Med Henry Notaker på gastronomisk rundreise

February 14, 2013

Den mangeårige NRK-profilen er en mann som selv har reist mye i sitt liv, og han startet tidlig, men denne kvelden var det en reiseskildring i kokebøkenes og matoppskriftenes verden vi fikk være med på. Notaker tok oss med helt tilbake til den mørke middelalder og belyste hvor enorm forskjell det var på overklassen som hadde anledning til å fråtse i de underligste lekkerier, og allmuen som ikke bare måtte ta til takke med de lille de fikk tak i, men ofte hadde så lite mat at de døde av sult.

 

Kokkene i overklassene hadde ingen høy status i eldre tider, til tross for at de kunne fremtrylle de mest elaborerte retter. Man hadde et dualistisk forhold til mat. På den ene siden ønsket man flotte retter, men på den annen side var fråtsing , gula, en av de syv dødssynder, og religionen hadde sterk makt over menneskene på den tid. I Dantes inferno beskrives hvordan djevlene er kokker og de tilberedte overdådige retter av mennesker. De stekte syndere på spidd tredd inn på fryktelige jerngafler, lar dem syde i store jernkar, de denges med store sleiver og steker i sitt eget fett. Her ble laget ågerkarler stekt i fett, mordere marinert i hvitløk, kvisete og rynkete skjøger tillaget som vilt, helstekte kjettere og svarte munker i urtesaus…

 

En annen ting var at i de eldste kokebøkene, fra 1400-tallet, har de ikke nøyaktige mål, eller koketid. Man brukte verdier som ”en klype”, ”en dersj” eller ”så meget salt som kan rummes på en to-skilling”. Koketiden kunne beskrives som ”så lang tid det tar å fremsi tre Ave Maria, eller åtte ”Pater Noster”.

 

 

Kokker var heller ikke skrivekyndige på den tiden, så oppskrifter ble tatt vare på av andre, som da fikk æren for dem. Mange kjente forfattere har også skrevet ned kokebøker og oppskrifter, som for eksempel Henry Dumas, Theophile Gautier, Knut Hamsun, Salvador Dali og Baudelaire, som for eksempel uttalte at ”en måte å trøste seg selv på, er å lese en kokebok!”.

 

For oss, som er reisende folk, kan faktisk kokebøker fylle ut den informasjonen vi får av reisebøker. ”Sjokolade er nesten alltid god i Spania. Den beste lages av nonnene, som er storartede konditorer og tilberedere av søtsaker..” – er jo en nyttig opplysning når man er på de kanter. Dessuten har de morsomme navn på søtsakene sine: Tocino de cielo (himmelflesk), eller Cabello de àngel (englehår), Bocaditos de monja (nonnemunnfuller) eller hva med Pets de putain (hore-fjerter!)

 

I vårt eget land er det vel Hanna Winsnes og Schønberg Erken som i første rekke representerer 1800-tallets oppskrifter og kokebøker. ”Man tager…” er jo blitt et begrep etter Winsnes.

 

Det var et artig og annerledes foredrag i vår reiseklubb, og Notaker var et hyggelig bekjentskap. Som reisende fant selv, skal vi ikke se bort fra at han kan stikke innom oss også ved en senere anledning.

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no