17. maifeiring i Travellers' Club

May 17, 2016

Tradisjonen tro holdt Cluben åpent hus på formiddagen 17. mai. Medlemmer, venner og familie møtte som vanlig mannsterke opp, og tross manglende intendantur ble dagen akkurat slik den skal være. Til og med værgudene var på vår side denne deilige vårdagen. 

 

Dørene åpnet klokken 12.00 og folk strømmet på til det ikke var en ledig stol å finne. Klokken 13.00 slo Trampsjefen glass og ønsket velkommen, og eldste tilstedeværende medlem (Stian Sundt) utbargte H.M. Kongens skål.

 

 

 

 

Deretter ble ordet gitt til dagens taler som var Gorm Lund. Han hadde valgt å snakke om "tradisjoner", både de vi følger på 17. mai og de vi har i Cluben vår. 

 

Avslutningsvis ble fedrelandssangen avsunget, og gjestene takket for seg og gikk hver til sitt. En liten gjeng ble igjen og tok ryddejobben under ledelse av Per Steffensen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagen tale – 17. mai 2016 Sted: Travellers’ Club Av: Gorm G. Lund Medlem 1017

Kjære Trampbrødre, kjære venner, kjære gjester, kjære familie – Gratulerer med dagen! – og hjertelig velkommen til feiring av nasjonaldagen her i Travellers’ Club.

I dag hadde jeg tenkt å snakke litt om tradisjoner.
For 17. mai er en dag full av tradisjoner. Vi pynter oss, tar med flagg og sløyfe, Det skal spises is og pølser – vi skal til byen og se 17. mai-toget og vi skal høre kongens tale. Gode tradisjoner alle sammen.

Det er også tradisjon at vi i denne Cluben å inviterer familie og venner til 17. mai-feiring. Det er også en god tradisjon.
Når noe skal markeres eller feires er det godt å være omgitt av venner og familie – for tradisjoner gir stabilitet og trygghet i det mange oppfatter som en urolig tid.

Men at verden er urolig er ikke noe nytt fenomen. Faktisk forholder det seg slik at; det har aldri vært roligere i verden enn det er i dag!
Forskjellen er at verden er blitt så liten. Vi blir foret med opplysninger om alt som skjer – over hele kloden. All kommunikasjon går så fort..!

Det er også tradisjon å snakke om det som skjedde på Eidsvoll i 1814, da vår grunnlov ble skrevet.
Sammenliknet med hvordan kommunikasjonen fremsto for det vi i dag kaller ”fedrene på Eidsvoll” er det en enorm forskjell.

Den gang besto kommunikasjon av samtaler ansikt til ansikt, eller brev som kunne ta uker og måneder før de kom frem.

I dag kan vi kommunisere med alle i løpet av sekunder – og vi får øyeblikkelig informasjon om hva som skjer i hele verden.
Det vi blir informert om er dessverre stort sett uro, tragedier, krig og elendighet, - og vi blir informert om dette omtrent samtidig som det skjer. Derfor føler vi at det angår oss, og derfor oppleves det som om vi lever i svært urolige tider.

Men vi skal være klar over at fedrene på Eidsvoll befant seg i en ennå mer urolig tid. Det hadde nylig vært revolusjon i Frankrike, uavhengighetskrig i Amerika og Napoleonskrigene raste fremdeles rundt i Europa.

Eidsvollsmennene var, tross vanskelig kommunikasjon, svært godt informert om alt som rørte seg der ute i den store verden.

Og der satt de, avsondret, langt ute på bondelandet, og la planer om hvordan Norge igjen skulle bli et fritt og selvstendig land, og hvordan vi skulle etablere oss i forhold til resten av verden der ute. De skapte grunnloven på bare seks uker, og de gjorde en fantastisk jobb - og det er det vi feirer i dag.

Vi som er medlemmer av denne Cluben har minst én ting til felles – vi liker å reise. Å oppleve andre land, folk og kulturer. Vi er nysgjerrige – og vi må

ut i verden for å stille vår nysgjerrighet. Da Cluben ble stiftet, for snart 90 år siden, hadde de som kom tilbake behov for å treffe andre som hadde vært ute og ”opplevet verden” – og dele sine opplevelser og erfaringer med dem.

Det er den tradisjonen denne Cluben er tuftet på. Og selv om man i dag kan sitte hjemme foran en datamaskin og ”reise” jorden rundt og lære alt om andre kulturer – så er det noe helt annet å ha vært der selv – og opplevet det på kroppen.

Den tradisjonen har vi tatt vare på her.

Men det vi ofte opplever - er at verden er ikke så urolig og farlig som den fremstilles i media. Vår erfaring er at verden består stort sett av hyggelig folk – akkurat som dere her i dag...

Det er klart det finnes land hvor griske og maktsyke diktatorer forårsaker grusom fattigdom, stor urettferdighet og mangel på fundamentale menneskelige rettigheter. Og det gjør vondt å se.

Og da kan vi kan spørre oss om hvorfor gamle Norge har klart seg så bra? Det ligger vel det i at vi har tradisjon for å være et folkeslag av litt sindige bønder og fiskere – som helt siden vikingtiden har sett det som viktig å ha rettferdige lover og regler – og å overholde dem. Diktatorer passer liksom ikke inn i den norske folkesjela...

Dette fikk vi en god bekreftelse på da grunnloven ble skrevet på Eidsvoll for litt over 200 år siden. For selv om vi var i utkanten av Europa, og selv om vi i lang tid hadde vært et lydrike under Danmark, så var Eidsvollsmennene noen svært oppegående nordmenn. De så den nye tiden komme, og de mente at frihet, likhet og brorskap var et bedre fundament for oss nordmenn enn å bli styrt av en fjern konge og en maktsyk kirke.

Så da danskekongen mistet Norge til Sverige, satt Eidsvollsmennene seg sammen og skrev grunnloven vår. De visste hva den skulle inneholde, og de hadde et par helt ferske grunnlover å støtte seg til. Både den amerikanske og den franske.

Det viktigste prinsippet var at det ikke lenger skulle være en ”Konge av Guds nåde” som skulle styre landet eneveldig ... men et storting - av norske statsborgere, som fikk sitt mandat av folket – ved valg.
Dermed hadde de nøytralisert kongens makt og gitt landet et demokratisk folkestyre.
Som sagt – i norsk tradisjon passer ikke diktatorer inn i den norske folkesjela.

Vi har også tradisjon for å snakke om Henrik Wergeland på denne dagen. ”Mr. 17. mai himself”. Han var sentral på så mange måter i det å etablere 17. mai som den store festdagen det er blitt.
Han nådde ut til hele folket med sine utallige 17.-mai-dikt og artikler som ble trykket i avisene ... og han var en glødende 17-mai-taler på grunnlovsdagen.

Han er blitt uløselig knyttet til denne dagen.

Men han var heller ikke redd for å komme med krass kritikk av grunnloven. Han var opptatt av at alle skulle omfattes av loven. Ingen skulle ekskluderes og ingen skulle utestenges fra samfunnets fellesverdier og muligheter.

Derfor raste han mot §2, hvor det sto: ” .. Jesuitter og Munke-ordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget..” Han kalte dette – ”en avskyelig utvekst”- på vår ellers så utmerkede Grunnlov.

Vi er én nasjon, ett folk - og det skal vår grunnlov gjenspeile. Derfor skrev han diktet vi alle kjenner:

Vi ere en nasjon vi med,
vi små en alen lange,
et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange.

Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er, vår tunge kan en sang blant fler av Norges æres-sange.

Hans innsats og engasjement bar til slutt frukter. Riktignok ikke før etter hans død – men i 1851 ble §2 opphevet.

Så får vi se da, - om vi er like flinke i våre dager. Om vi kan fortsette denne tradisjonen, og føre arven videre.
Til å ønske velkommen og integrere de med annen kultur og bakgrunn enn vi har – og som gjerne vil nyte godt av at vi ikke bare har en av de eldste grunnlover i verden, men også en av de mest liberale ... Vi har en tradisjon å ta vare på – også her.

Den har ei sjel, som ikke tror – at naturen er en åpen bok
At mosens bleke klippefór - så vel som rosen... har sitt språk.

... skrev Henrik Wergeland.

Vi har heldigvis mange tradisjoner i denne Cluben, og det er kanskje derfor vi er så glade i den. Det er godt vi har våre tradisjoner – slik at vi har noe å lene oss på. Vi får et lite pusterom og kan kose oss og ha det hyggelig.
Og det skal vi også fortsette med, ikke bare her – men hele resten av denne festdagen.

Så nok en gang ... Gratulerer med dagen
– og tusen takk for meg. 

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no