Dit vil jeg tilbake: Husøy på Senja

Det er så værhardt på yttersiden av Senja at de eldste husene er bardunert til bakken. Nærheten til fiskefeltene og fraværet av rasfare er to av årsakene til at folk har valgt å bosette seg på denne lille øya. Du husker vel Husøy fra TV dokusåpe "Da damene dro" i 2009?

 

Du bør besøke dette lille samfunnet  i slutten av februar. Da er skreifiske i gang og hele øya er opptatt med å høste havets gull. Det er fisk, fisk og atter fisk. Båtene kommer inn fullastet og det er så vidt de har fribord og det snakkes minst 30 språk på fiskebruket.

 Husøy er en tett samfunn. (Foto Brødrene Karlsen)

 

Men i slutten av februar skal du ha nerver av stål for å kjøre de siste 30 km ned til Husøy. Veien er trang, svingete og isete. Det hindrer ikke de store lastebilene å komme seg inn og ut med sin dyrbar last – og de bryr seg ikke om deg – en vettskremt vinterturist som har rotet seg ut i det barske landskapet.

 

Husøy er nå den eneste plassen på Senja der siestaen ennå er i live. På folkemunne heter det at siestaen kom til Senja da et spansk lasteskip forliste i Sandsvika utenfor Gryllefjord for flere hundre år siden. Spanjolene som kom i land skapte den flere hundre år lange skikken med en hvilepause midt på dagen, noe som enda er i bruk i Spania og Senja.

 

 

Jeg tenkte, jeg tar en spansk en, og ringte fru Randi Karlsen, eier og driver av fiskeribedriften Brødrene Karlsen, som er hjørnesteinsbedrift i fiskeværet. Jeg la på aksenten og forklarte jeg var ivrig fotograf fra  British Guiana i Sør-Amerika, som hadde en passion for nord Norge, bacalao og risikofylte vinterveier – og om jeg kunne få en omvisning på fiskebruket?

 

Du skal bare komme etter siestaen, sa hun, men her er det fullkjør, pass deg for gaffeltruckene og du kan ikke bli mer enn en halv time. Si señora, takket jeg.

 

Det er noe rart med nordlendinger, de er litt nysgjerrige og hvis du treffer med kjemien så er du på innsiden.  Den lille halvtimen ble til nesten fire timer. De var så stolte av sitt yrke og at ingenting ble kastet. Til og med tarmene ble vasket og sendt til Kina.  Fiskehoder, skjeletter og fiskekroker ble knust til mel og ga et jernrikt pulver. Mills kaviar og Møller tran får sine råvarer herifra. Jeg ble presset til å smake på ekte crude oil, som de kalte det, og min kolesterol ble halvert i løpet av sekunder.

 

Dette er et unikt samfunn og jeg lurer på hvor lenge de vil eksistere med det levesettet de nå har. Ta en tur og se for deg selv, før det er for sent.

Gracias señores pescadores de Senja!

 

 

 

 

 Den må tidlig krøkes som god krok skal bli.      

 

 

 

 

Moloen ut til Husøy sees i bakgrunn. 

 

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no