Fienden kommer fra sør.

January 12, 2018

WARNING: Some governments advise against all travel to North Korea due to the uncertain security situation caused by North Korea’s nuclear weapons development program and related tension. As of September 2017 Americans traveling on a US passport will not be permitted to travel to North Korea without special permission from the US State Department. wikitravel.com

 

Jeg var i ordets rette forstand på vei inn til Pyongyang da Nord-Korea testet sin første H-bombe 3. september i fjor. 

Kim Jong Un med sin hydrogenbombe 

 

Reiseprogrammet ble endret og alle de 35 turistene ble kjørt ut av hovedstaden. Journalister ble sendt ut av byen på andre ”viktige” oppdrag.

En vennskaps landskamp i fotball ble også utsatt. Rundturene som skulle starte senere i uken ble endret til ”omgående” uten forklaringer. Vi ble sendt ned til sør-øst kysten mot Kaesong på en interessant tur.

 

Foto er forbudt av alt som er militært, tekniske installasjoner m.m. Spesielt i dagens politiske situasjon. Etter 3. september ble restriksjonene strengere.

 

Vi kjørte på motorveien mellom Pyongyang og Kaesong. Biltrafikk er det nesten ikke, men enkelte på sykkel og noen fotgjengere var alt. Noen jobbet på veien, men hva de egentlig gjorde er jeg ikke klar over. Uansett så hadde de et arbeid å gå til som alle andre i dette annerledes landet.

Der det mangler midtrabatt, samt ledninger på kryss og tvers over veiene er det mulig å lande og ta av med fly.

Jeg spurte guidene om dette og om det var drivstofflager og tekniske installasjoner i åsene rundt disse strekningene (militære installasjoner). De ville i alle fall ikke snakke om slikt.

Det tok 7-8 minutter før det kom en bil i motsatt retning.

 

Ofte står det tre betong tårn på hver side av veien rett før og etter alle strategiske steder langs veiene. Når fienden kommer kan fundamentene sprenges og de ramler over veien for å hindre stridsvogner og andre militære kjøretøy å kjøre nordover mot Pyongyang.

 

Mange steder er det militære vaktposter i tillegg til disse tårnene, der en offiser sitter i et lite vakthus. Han bare kan trykke på knappen, så blir veien(e) fort og effektivt stengt.

 

Etter å hva besøkt DMZ (Demilitarized Zone) ble vi kjørt langt utpå landet et sted der det er en observasjonspost. Turen dit tok 1 t og 15 min på smale, dårlige og svingete veier. Siden både GPS og mobil telefoner er jammet (signalene er blokkert) vet jeg ikke nøyaktig hvor dette stedet er.

 

Her står jeg i Nord-Korea ved grensen som går midt gjennom de blå bygningene på bildet. Uken etter var jeg på den andre siden i det store bygget i bakgrunnen.Kanontorden, raketter og skyting fra store militærøvelser på sørsiden av grensen hørtes langt inn i Nord-Korea. P.g.a. den spente situasjonen i høst kom jeg ikke nærmere grensen.

 

Her fikk vi vite om den store betongmuren som amerikanerne hadde bygget langs hele grensen i følge en stram offiser som fortalte oss om alle de fæle amerikanerne på den andresiden. Her ønsket vertskapet at vi skulle ta bilder både av plansjer i briefing rommet, offiserer og grensen.

 

Oberst Kim Chang Yun fortalte at betongmuren er 240 km lang. Det betyr at den er like lang som grensen mellom landene og vi fikk også vite at det er store porter med 100 meters mellomrom der stridsvogner og tungt krigsmateriell kan kjøre gjennom mot Nord-Korea.

Muren er 8-10 meter høy og umulig å forsere fra nord. På sørsiden er den slakk så fienden (amerikanerne) kan kjøre frem sine kanoner og rakettbatterier. Selvsagt er den godt kamuflert på begge sider så den er vanskelig å få øye på selv med den flotte kinesiske militær kikkerten jeg fikk bruke. Med god grunn skrøt jeg av den fine kikkerten. Da smilte oberst Kim Chang Yun som er en betrodd oberst fra Korean People´s Army med mer en 40 års erfaring fra Forsvaret.

 

Ingen utenom nordkoreanerne kjenner til denne betongmuren og det lille jeg så var nok ”kulisser” plassert for vestlige turister som oss.

Det jeg derimot så var minefelter, moderne barberblad strømførende piggtrådgjerder og enkle kjøreveier parallelt med grensen (DMZ).

 

 

 

 

 

 

Dette er (turist)veien inn til DMZ (Demilitarized Zone). Sprengladningene ligger klare for sperre veien mot inntrengeren fra sør. Runde betong sperringer ligger også klare for å stenge veien ved behov. Det blir påstått at noen av disse er fylt med sprengstoff. Etter dette returnerte vi hovedstaden og nye eventyr ventet.  

 

 

Se flere Daily Mail bilder

 

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no