Diktatorstan – et diktatur med en fantastisk historie gjennom tusenvis av år.

February 5, 2019

 

 

‟Diktatorstan‟ har hatt et rikt kulturliv og høyt utviklet vitenskap gjennom århundrer. Historien er lang, med handel av både varer og mennesker langs silkeveiene (handelsveiene) fra Kina til Europa, store kriger og mye nød. Rester av enormt rike byer finnes mange steder i det tørre ørkenlandskapet, men også store fruktbare oaser. I dag er det klimakatastrofer og mangel på menneskerettigheter som får presseomtale. Republikken heter Turkmenistan.

Det er et lukket land i en verden som kanskje ligner mest på Nord-Korea selv om det er verdens fjerde største gassnasjon.

 

Som turist i landet må alle bruke et lokalt godkjent reisebyrå, eller en samarbeidspartner i utlandet. Allerede på Gardermoen var det kontroll på at papirene var i orden. Visumet fikk jeg ved ankomst i Asgabat. Journalister slipper ikke inn.

 

Hovedstaden Asgabat blir kalt den hvite by. Alle bygninger og monumenter er dekket med hvit marmor fra Carrara i Italia.

Byen har en av verdens stiligste flyplasser. Hovedbygget er formet som en ørn med vingene utbredt.  

Asgabat ble totalt ødelagt i et jordskjelv 6. oktober 1946. Skjelvet var det sterkeste som er målt i moderne tid, med styrke på 9 på Richter skala og varte mindre enn 1 minutt.  2/3 av byens befolkning omkom.

Brede, rene gater og lite trafikk.

 

Det er fotoforbud av det meste. Bare jeg gikk ut av hotellet i sentrum fulgte det en mann i dress etter meg for å passe på at jeg ikke tok bilder. Utenfor finansdepartementet hilste jeg pent, på militær maner, til to bevæpnete vakter som tydeligvis syntes det var greit at jeg tok kontakt. Vel, de kjedet nok vettet av seg der det ikke var mennesker utpå kvelden. Fingerspråk og dårlig engelsk gikk bra, litt om familie og slekt er nøytralt og alltid populært.

Utenfor presidentpalasset ble jeg møtt av en meget myndig mann som med håndbevegelser fortalte at jeg straks skulle gå tilbake til hotellet.

Gatene og avenyene er brede, flott dekorert og lyssatt om natten. De få bilene som kjører der er hvite og påbudt rene. Andre farger på biler finnes, men er unntak inne i byen. Sorte biler er forbudt - unntatt for Presidenten da.

Byen er den reneste jeg har besøkt. Fotgjengerfeltene ble skrubbet etter mørkets frembrudd. Foto? Glem det.

Alle turister for se parker med store monumenter over krigere, poeter, diktere som har stor symbolverdi for landet og Presidenten,

 

Byen er full av monumenter og bygninger som hedrer dagens president og til dels hans forgjenger. Samtlige av disse har symbolverdi som ligger både i utførelse og dekor. Mange av de store hvite stasbyggene er laget slik at de skal minne om «en åpen bok». En åpen bok er det i alle fall ikke.

Avdøde krigere, poeter, diktere og andre viktige historiske personer har også fått sine storslåtte statuer og monumenter. Turistene får se det meste.

 

På spørsmål fortalte guiden at Staten hadde eget (kunst)støperi for den slags, noe jeg ikke tror noe særlig på. Kan de være støpt i Nord-Korea som er spesialister på slikt?

 

Den største moskeen i Sentral-Asia ligger i landsbyen Gypjak. Moskeen er reist til minne om den første presidentens mor og brødre som omkom i jordskjelvet i 1946.

Et praktbygg med vakker dekor og har plass for 3 000 troende. Beliggenheten er slik at den nesten ikke blir brukt.

Offisielt besøker mer enn 40 000 turister landet hvert år, men trolig ligger besøkstallet på ca. 4 000 besøkende.

Gypjakt Moské som også kalles Turkmenbasch Moskeen ligger 20 minutters kjøretur fra sentrum. Den er reist til minne om stedet der landets første president ble født, samt minne om hans mor og brødre som omkom i jordskjelvet i 1946.

 

Jeg oppdaget at det offisielle antallet turister er antall besøk på turistdepartementets hjemmeside (tourism.gov.tm)! Da jeg logget meg inn der stod det klart og tydelig at siste besøk var fra Norge for 2 minutter siden. Det er også noe medisinsk turisme til landet.

 

De ‟gamle‟ boligområdene fra Sovjettiden fikk vi kun se gjennom bussvinduet. I kvartalene har beboerne tilgang til butikker, kino, kulturhus, lekeplasser og alt annet som hører til et boligkvarter ble vi fortalt av vår hyggelige og flinke guide. En tur inn dit ville vært interessant, men nei - det sto ikke på programmet.

 

Et merkverdig bygg som heter “Bagt Koshgi” (Lykkens slott) ble av en internasjonal arkitektjury kåret til verdens styggeste bygg i 2017. Et bygg med store saler for bryllup, med banketthaller, brudesuiter, suiter og vanlige hotellrom.

Myndighetene trodde at dette «flotte» bygget ville tiltrekke seg internasjonale bryllupskunder som kunne bidra med å få inntekter til landets dårlige økonomi.

Rett nedenfor ligger landets første golfbane som riktignok ikke var tatt i bruk høsten 2018, men for golfspillere kanskje et kommende reisemål og støtte til korrupsjonen?

  1. Store bygg og bydeler er rikt lyssatt om natten. Fargene skifter hele tiden.

 

Ute i ørkenen ligger søndagsmarkedet Tolkuchka basarene, et enormt fargerikt marked der alt er å få kjøpt. Veksling av USD til lokale penger forgikk i en teppebutikk. Også her var det merkelig nok fotoforbud, enda så rent og pent det var der.

 

Maten er tradisjonell turkmensk mat og består vesentlig av sau i en eller annen form. Kraftig mat for oss europeere, men den smakte bra. Både til lunch og middag fikk vi normalt servert fire retter hvorav en rett alltid var suppe. Suppen smakte fortreffelig hver eneste gang. Lokalt øl og vodka anbefales. Vin til maten er rådyrt.

Servering og service er de ikke nødvendigvis så gode på, men reisevante turister takler selvsagt slikt.

 

Allerede i Sovjet-tiden ble det på sentralt hold i Moskva planlagt fremtidige turistturer langs «Silkeveien». Sovjet trengte betalingsvillige turister i Stan-landene og arbeidet internasjonalt med bl.a. UNESCO.

Landets rike historie gjennom årtusener og handel langs «Silkeveien», eller snarere silkeveiene, er fantastisk. Har man lest seg opp på forhånd er det desto mer interessant å se stedene etterpå.

 

Turkmenistan har 5,6 millioner innbyggere og litt over halvparten bor i og rundt hovedstaden Asgabat.

Landet er en i dag en republikk med et totalitært etpartisystem.

Olje- og gassproduksjon er de største inntektskildene til Staten. Tross vannmangel og subsidiering dyrkes det bomull som sysselsetter noe over 50 % av bøndene, men effektiviteten er lav og bare 8 % av Statens inntekter kommer fra denne jordbruksproduksjonen. Landet blir også kritisert internasjonalt for tvangsutskrivning av bl.a. akademisk arbeidskraft fra byene når bomullen skal høstes inn.

 

Landets første president Sapermurat Nijazov var en ihuga kommunist med en stor trang til å reise store monumenter over seg selv som hovedpersonen, og selvfølgelig i gull. Hans bisarre og diktatoriske styresett var vel en slags familiebedrift?

Trampbror Per

 

Det er det samme med dagens president der Presidenten Gurbanguly Berdimuhammedow i dag sitter med all makt.

75 % av alle Statens inntekter går inn på presidentens private konto i Sveits.

Fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og andre organisasjoner støttet Presidenten ved det siste valget. Organisasjoner som ikke støtter Presidenten er forbudt.

Av enkelte utenlandske mediehus blir landet kalt «Diktatorstan», noe som er helt riktig.

Boligkvarter fra Sovjet tiden er rehabilitert, men er utilgjengelig for turister.

 

Om dagens president kan det sies en positiv ting: Han har trolig reddet den lokale hesterasen Akhal-Teken ved å lovbeskytte rasen og oppmuntrer til å ta vare på disse flotte hestene.

Presidenten vil gjerne fremstå som en sunn person og har derfor innført generelt forbud mot tobakk og røyking i alle former. Tobakk er det likevel mulig å få kjøpt og nyte for dem som vil det.

Han omtales som «mindre smart» i mange utenlandske medier.

Som flere andre statsoverhoder er han mester i riding og andre idretter, samt en utmerket skytter med militære håndvåpen. En vinner, i alle fall i propaganda øyemed.

 

Landets nasjonalsang heter ikke uventet:

«Den uavhengige og nøytrale stat Turkmenistans nasjonalsang»

 

Innbyggerne i Turkmenistan får gratis vann, strøm og gass – i alle fall inntil en kvote som de færreste klarer å bruke opp.

 

89% av innbyggerne er muslimer.

På korrupsjonsskalaen ligger landet på 171 av 180 land. (Norge ligger på 3/180).

Til oktober 1991 het landet: Turkmen Soviet Socialist Republic.

 

Norske myndigheter, sammen med Statoil har vært på offisielt besøk i Turkmenistan. Dette vil de helst ikke snakke om i dag.

 

Link til denne artikkelen:

 

https://www.aftenposten.no/verden/i/vQ5LL/Statoil-nektet-a-hylle-diktator


 

De av dere som vi vite mer om landet kan logge seg inn på:

cia.gov / transparency.org / un.org / nytimes.com / thetimes.co.uk / tourism.gov.tm / bbc.com / eiu.com / hrw.org / who.int / aljazeera.com, eller naturligvis på en.wikipedia.com m.fl.

 

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no