En vandring langs Ganges bredder i Varanasi

 

Den sydligste badeplassen (ghat) ved Gangesflodens bredder

 

NRK sendte nylig en inntagende BBC serie om Gangesfloden. Serien startet i Gaumukh («Kuas munn»), Gangesflodens fysiske kilder fra smeltende isbreer i Himalaya 3500 meter over havet. Ferden gikk så videre gjennom steder som Varanasi før floden renner ut i Bengal deltaet 2511 km «downstream».

 

BBCs Gangesserie fascinerte mange av oss og inspirerte Traveller Clubs webredaktør til å be en gammel Ganges og Varanasi farer om å dele noen inntrykk på websiden.

 

Gaumukh besøkte jeg i 1993 og Varanasi første gang i 1972. Siden er det blitt mange, også lengre opphold. Siste gang i Varanasi var nå i januar 2019 da jeg også besøkte Kumbh Mela - verdens største begivenhet hva gjelder eksotika (sjekk You Tube) og deltakere (120 millioner over 2 måneder) hvor Ganges og Yamunafloden møtes.

 

En vandring i utvidet presens

 

Det beste jeg gjør når jeg kommer til Varanasi er å vandre fra Assi ghat – den sydligste badeplassen (ghat) ved Gangesflodens bredder  og langs de store trappene som strekker seg over syv km i nordlig retning. Her støter vi på uttrykksfulle, fredsommelige kuer, frekke aper og mennesker i alle utgaver og fasonger. Det beste tidspunkt for Ganges vandring er soloppgang eller solnedgang. Hellig tid for troende og optimal Varanasi atmosfære for besøkende. Da resiteres det rytmisk på sanskrit fra Varanasis mange templer og tempelklokken ringer. Vi er på hellig grunn. Ta av skoene.

I vannkanten er de troende i gang med sine ritualer. Noen gjør yogaøvelser. De fleste bader og skuer mot soloppgangen mens de dukker ned i Ganges syv ganger, nipper til det det hellige eliksir og gjør sine ofringer til floden med ønsker om hell og lykke. Rundt sitter Brahminer-prester under store paraplyer og betjener de troende, leser bønneformularer, gir velsigner og røde merker i pannen.

I vannkanten er de troende i gang med sine ritualer

 

På floden glir robåter med turister og andre stille forbi. Robåtene bærer preg av alders tyngde. De så kanskje like ut på Buddhas tid 600 f. kr? Nytt de siste årene er motorbåtene og en og annen speedbåt. En moderne belastning for Varanasis velkjente stemning av verdikonservativ vedvarenhet fra tidenes morgen.

 

Bygningene med utsikt over flodens bredder er gjennomgående gamle residenser for det som under britenes tid var Indias småkonger. De bærer preg av tidligere rikdom. Ny observasjon under siste besøk var oppgradering av flere av de gamle residenser til «heritage» hoteller for de mer pengesterke. Shiva templer og Ganga templer, store og små, preger naturligvis også bildet av Varanasi ved Ganges flodens bredder. Også moskeer for Varanasis mange muslimer.

 

Muslimene kom til India og Varanasi for omlag 1000 år siden og regjerte det indiske subkontinent i 5-600 år. I perioder under muslimenes herredømme ble templer rasert og verdier stjålet. De fleste av dagens templer i Varanasi er derfor ikke mer enn 2-300 år gamle. Men under templene finner arkeologene spor fra tidenes morgen.

 

Ja, når var egentlig tidenes morgen for Varanasis vedkommende? Kanskje er dette verdens eldste by som fremdeles blomstrer. Tidligere het byen Kashi (sanskritnavnet) og allerede omtalt i hinduenes eldste skrift Rig Veda omlag 1200 f.kr. På Buddhas tid (600 f.kr.) er Kashi sentrum i det som etterhvert ble den indiske sivilisasjonens kjerneområde. Ganges floden var den livgivende nerven slik Eufrat og Tigris, Nilen, Indus, Gule flod var den hydrauliske basis for andre store sivilisasjoner. Kontinuitet siden tidenes morgen er Varanasis unike kjennemerke. Her vandrer man gjennom historien fra steinalder til internett i et vedvarende presens.

  

La oss fortsette vandringen. Det slår meg at de mange «dhobiene» - vaskekasten - som preget flere av ghatene med tøyvasking før om årene, nå er forsvunnet. Er de erstattet av vaskemaskiner? Er Gangesvannet for urent for tidens tøyer eller er det nye miljø bestemmelser? Gangesfloden, den hellige flod, er en av verdens mest forurensede elver. Det er vilje og investeringer til å redusere forurensningene, men dessverre «lekkasjene» er store. Lite blir gjort.

Øyvind renses !

 

Forurensning svekker ikke flodens metafysiske kraft og den rensende og syndforlatende virkning et bad i floden gir den troende. Denne dobbeltheten er ingen stor utfordring for en god hindu som ser på sine guder som både gode og onde, rene og urene på samme tid. Altså fjernt fra kristendommens dualistiske tankemønster. For den troende er Gangesfloden gudinnen Ganga som, etter årelang «retreat» i himmelen, «tvinges» til å flomme over sine himmelske bredder og redde jorda fra uttørring – det hele satt i verk av asketen Bhagirathas beinharde «fjell askese» hvor man står på ett ben natt og dag i minst 12 år (Bilde 6).

 

Neste stoppested er kremasjonsplassen. Det er to av disse langs flodens bredder i Varanasi. Nytt denne gang var kremasjonsovner med høye piper side om side med kremasjonsbålet. Best er det å sette seg ned rundt kremasjonsbålet og meditere over forgjengelighetens faktum. Døden er nærværende i Varanasi – høyguden Shivas by, destruksjonens moment i hinduenes treenighet - på en måte som er fjern for oss. Her er det mye å lære. Man bør telle sine dager.

Best er det å sette seg ned rundt kremasjonsbålet og meditere over forgjengelighetens faktum.

 

Siste stasjon på denne vandring er Dasashwhamed ghat – de 10 hesteoffringers ghat. Som for vikingene, så også for de Vediske indere, våre indo-europeiske slektninger. Hesteoffringer var også en vesentlig institusjon for dem. Det er overraskende mye felles gods når man leter i hinduismens eldre kulturlag. I hinduismen lever mye av dette videre (dog ikke hesteoffringer). Hos oss er det forgangen historie.

 

Dasaswhamed ghat er hovedghaten i Varanasi. Ved solnedgang er det storslagen arti – feiring av moder Ganges. Her ender de store trappene ned fra Varanasis indre liv til Varanasi ved flodens bredder. Det var også her jeg i juli 1972, vandrende med min kjæreste fra Seychellene, ble kalt til det som skulle bli min gode saddhu venn  - Baba Kaushleshdass. Baba har vært åpningen til så mangt for meg i India. Ikke minst Babas landsby Karchana som ble grunnlaget for min antropologiske dr. philos. Baba var i sitt lille tempel hvor han bodde ved siden av de store trappene med god utsikt over Dasaswhamed ghat. Dette var i hippie tida. Det ble mange solnedganger ved Babas tempel i tiden deretter .

Babas tempel

 

Far og sønn på vandring 

Bhagiratha, Mahabalipuram 600 e.kr.

 Hoved ghat

 

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no