1170 Jørgen Brevik på vei mot Nordvestpassasjen

1170 Jørgen Brevik er en dedikert og eventyrlysten langturseiler – kun 27 år da han startet, med allerede flere år til sjøs, inkludert seilas rundt Sør‑Amerika og Kapp Horn.

Etter videregående i 2017 dro Jørgen (sammen med vennen Eirik Bommo) på en sykkeltur gjennom Europa, før de kjøpte en liten seilbåt og startet seilelivet. Han har fungert som skipper om bord i «Alibaba», deltatt i et toårig jordomseilerprosjekt, og seilt sammen med andre norske cruisepartnere over Atlanterhavet og via Grønland.

Nå er han på tur igjen med Eirik Bommo som har søkt medlemskap i Travellers´ Club.

Slike gutta vil Cluben ha!

Jørgen skriver:

En gang etter halv elleve i dag passerte vi 66 grader nord, og befant oss med det i det man kan kalle Arktis. Rundt oss flyter isfjellene mellom dykkende hval og sovende havørn. I horisonten mot øst ser vi tidvis innlandsisen bak de spisse fjelltoppene.

Vi er på Grønland. Vi er på tur. Vi har ny båt. Ting blir vel bra da. Men hvordan kom vi oss hit?

For snart fire år siden, knapt halvannet år etter at vi fikk landkjenning i Norge igjen med Alibaba, var reiselysten begynt å vokse i oss igjen, og vi lette litt halvslapt etter en ny båt å rømme av gårde i. Kravene vår var ikke mange, bortsett fra at den burde være av treverk, ha to master, og helst ha en form for beskyttelse mot frossent vann.

Utenfor Trondheim fant vi en båt som kunne minne om det vi drømte om, og etter en haug av timer i bil og par ferger stod vi foran det vi raskt skjønte at ville bli vår nye balje.

«Den er ekspedisjonklar» skrøt selgeren av, og viste bilder av skøyta mellom høye fjelltopper og snø litt lengre nord i landet. Vi var solgt. Det ble båten også.

Gjennom høsten ble den fraktet etappevis fra Frøya til Oslo, der den ble pakket godt inn i presenning. Da våren kom, og vi fikk skuffet av det siste av snø fra vekk fra dekk, satte vi straks i gang med å finpusse litt på denne «eksposisjonsklare skøyta».

Hvordan man definerer ekspidisjonsklar kan sikkert diskuteres, men for en sleip selger var dette mer salgstriks en fakta. Skjulte skader i alle bauger og kanter. Råttent treverk som kunne skrapes ut med skje. To master som såvidt fungerte som ved.

Båten var, om noe, ekspidisjonsklar om man vil holde seg på land. Men til vårt formål holdt det ikke mål.

Men har man kjøpt, og har man skrytt, så må man vel også fikse.

Og det er det vi har gjort. Gjennom tre år med varierende arbeid, og en sluttspurt uten like gjennom vinteren og våren 2024/2025, ble skøyta sjøsatt utpå ettermiddagen fjerde juni, kun fire dager før den avsatte datoen for avskjed. Her må det rettes en stor takk til gode hjelpere, både de som tok betalt og de som kom med råd og tanker og tips og hjelp. Det hele hadde sett en del mørkere ut uten.

Så, i løpet av et par solide dager fikk vi også opp master og hengt på noen seil, og noen minutter på midnatt den åttende juni var tankene passe fulle med diesel, og vi kunne peke klyverbommen vekk fra landet og ut mot nye steder.

Så slik endte vi opp rett nord av polarsirkelen. Det måtte selvfølgelig krysses et par hav; fra Norge til Orknøyene, så videre til Færøyene, over til Island og derfra til Grønland. Hva som har skjedd så langt er ikke så interessant, men bortsett fra et par branner, et par ransakelser og en bot, en rekke motorstopp og litt smårevne seil, kan det oppsummeres som en enkel og trygg start.

Men det er veien videre som blir interessant, om ting går etter planen. Kursen settes mot Canada om noen dager, hvor vi skal forsøke å ta oss gjennom den en gang beryktede Nordvestpassasjen. Hvor beryktet den er nå kommer nok litt an på hvem man spør, men noe isbjørn og isfjell og hval og action håper vi på. Hvis ikke lager vi det sjæl.

Følg så på. Det kan forekomme flere innlegg.