Søk
  • Anton Hauge

Mennesker i ekstrem kulde eller: kulde og begeistring!


Thor Haraldsen, som selv driver med klær for alle typer idrett, var spesielt interessert i hva Jonny hadde å fortelle. Dessuten syntes han det var lenge siden han hadde vært avbildet i Tramp.. På siste møte i januar 2006 hadde Klubben besøk av Jonny Hisdal. Han er faglig leder for Sirkulasjons-fysiologisk avdeling på Aker sykehus, hvor han arbeider som kombinert forsker og kliniker. Et av de temaer han er opptatt av er temperaturregulering og menneskets reaksjon på ekstrem kulde. Han nøyer seg ikke med laboratoriestudier, men kombinerer ofte forskning og friluftsliv. Hvis man spør ham, kan han fortelle om mange særdeles kalde turer, for eksempel i kano langs Grønlands vestkyst, på ski Norge på langs, og vinterekspedisjoner på Svalbard. Men slike opplevelser er ingen garanti for et godt foredrag. Populærvitenskap er en krevende øvelse hvor man balanserer mellom det banale og det høyttravende. Så skulle det vise seg at Jonny hadde used-vanlige peda-gogiske evner. Vi fikk en ledig og godt planlagt innføring i feltet temperaturregu-lering, med bilder og grafer presentert med powerpoint. Jonny fikk så mange spørsmål og kommentarer at enkelte lurte på om det ville bli noe mat denne kvelden. Men det ble det. Og da kaffen var servert fortsatte seminaret en time til - med uforminsket interesse. Varmetapet hos arktiske dyr som sel og isbjørn, er nær null på grunn av god isolering. De gjør bruk av et "termisk vindu" i form av variasjoner i pelstykkelse, for å holde dyp kroppstemperatur konstant. Vi mennesker har det ikke så greit, men til gjengjeld trives vi godt også i tropiske regnskoger. En viktig refleks for ikke å fryse i hjel er ufrivillig muskelbruk. Slik skjelving er en cerebral refleks. Hvis den slutter kan man dø. To timer med skjelving svarer til forbrenning og varmeproduksjon som under et maratonløp. Stimulus bør variere. Isklumper under klærne kan starte skjelvingen igjen. Vi har bedre kuldeadaptasjon om vinteren. Fingrene blir ikke så kalde da. I kulden trekker blodårene som fører blod til perifere kroppsdeler, seg sammen. Denne vasokonstriksjon kan plutselig opphøre, kanskje fordi musklene i blodårenes vegger ikke klarer å holde en høy tonus når temperaturen nærmer seg null. Når det slipper til litt blod, beskyttes vi mot frostskader. Vi kjenner ikke om det er minus 1 grad eller pluss 5 grader på tærne. Piker fryser lettere på bena enn menn. De må opp å bevege seg. Man bør kle seg etter vanntap, ikke lufttemperatur. Svette fører til nedkjøling. Jonny viste termograf-bilder av seg selv uten klær, ved start og etter 1,5 timer ved pluss 5 grader. Han demonstrerte på denne måten at blodet samlet seg sentralt, nær hjertet, på bekostning av perifere kroppsdeler. Redaktøren av Tramp bemerket at sladden var blitt mindre i kulden. Det er enkelte ting man bør ta vare på til senere bruk. Jonny hadde mange praktisk viktige tips om ernæring, soveforhold, væskebehov og påkledning ved opphold i kulde. Dette var en av flere grunner til at hans presenta-sjon engasjerte så mange tramp-brødre denne vinterkvelden. Middagen etterpå? - Erter, kjøtt og Flesk

#1Public

1 visning

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no