Carl Sofus Lumholtz ble født i 1851 på gården Bårdseng i Fåberg, nær Lillehammer hvor det står en byste av ham i byparken. Opprinnelig utdannet teolog, men det er som oppdager han er verdenskjent.
Han var dessverre samtidig med Amundsen og Nansen, og noe av glansen fra hans bedrifter druknet nok en del i de nevnte herres enorme popularitet på den tiden. Men hans bragder som oppdager er ikke mindre av den grunn – kunne etnograf Arve Sørum fortelle. Han jobbet på Etnografisk museum og hadde fått stipend for å prøve å finne en bortgjemt folkestamme (Penjabonger) som Lumholtz oppdaget i 1915, men som ingen andre hadde omtalt senere. Lumholtz skulle egentlig prøve å gå Ny Guinea på langs, men verdenskrigen satte en stopper for foretagendet. Han var på den tiden
Carl Lumholtz
ansatt ved det som den gang het Zoologisk museum (senere historisk museum) som lå på universitetet i Carl Johans gate. Hensikten var å bedrive oppdagervirksomhet og skaffe sjeldne dyr til museets samlinger. Med 70 Dajakk-bærere og et utall kanoer dro de opp Barritoelven og senere tok da av og inn Bresangelven, inn i tett og nesten ugjennomtrengelig regnskog. 12 store og svært vanskelige stryk måtte forseres før de endelig sto ved Penjabongenes landsby. Den gang bodde de i flere hundre mennesker sammen i langhus, drev sporadisk jakt, fiske og
Carl Lumholtz
svedjebruk. Lumholtzs bok viser at han skulle egentlig bare observere og notere deres levestil og kultur, men utover i boken merker man at han blir mer og mer engasjert i menneskene.
Sørums egen oppdagerferd tok ham opp de samme elvene og strykene, og han fant Penjabongenes landsby. De kaller seg selv ikke Penjabonger, men Kereho-folket, og her levde de i beste velgående og til forskjell fra så mange andre urinnvånere var deres lille samfunn et svært rikt sådanne. Årsaken til dette er at i deres områder finnes store huler, med tusenvis av hekkende svaler. Og disse svaleredene er en høyt skattet råvare for kinesernes eksklusive rett: Svaleredesuppe. Oppkjøpere fra lavlandet kommer oppover og kjøper alt de kan få tak i – til den uhyrlige pris av 500 dollar pr kilo. Så den lille Kereho-stammen på bare noen få hundre mennesker lider ingen økonomisk nød. Det var et fint foredrag Arve Sørum presenterte for oss. Han fortalte også om Lumholts’ første stor ekspedisjon som varte i hele syv år hvor han bodde med indianerne i Mexico. Han er fremdeles en stor helt i dette landet.
Lokale innbyggere