Søk

De syv høyeste fjell i syv verdensdeler - Ralph Høybakks ga oss en utrolig beretning om fjelleventyr


Den meritterte klatreren og forretningsmannen Ralph Høybakk tok nesten pusten fra medlemmene i TC da han på novembers siste onsdag holdt et forrykende kåseri om det å nå til topps. Tittelen var Mitt fjellklatrerliv. Bokstavelig talt. I løpet av 45 heseblesende minutter tok ham medlemmene med seg opp på de høyeste fjell på syv kontinenter. Han hadde klatret til topps på samtlige av de syv høyeste fjellene, og hadde fått med seg naturopplevelser som er hinsides det vi vanlig gangføre mennesker kan håpe å oppleve.

Med seg i sin portefølje hadde han en bildesamling som i seg selv var verd oppmerksomheten. Det er ikke alltid våre foredragsholdere disponerer bildemateriell utover det jevne. Men her fremviste Høybakk den ene billedlige delikatessen etter den andre. Ord, bilder – og fartsfylt fremføring – førte til at selv de mest bereiste falt i dype tanker. Utrolig hva denne mannen har fått med seg. Mt. McKinley i Alaska Høybakks verbale fyrverkeri innledet med en klatretur opp Mt. McKinley (6.194m), det høyeste fjellet i Nord-Amerika, nærmere bestemt Alaska. Høybakk besteg fjellet i 1984. McKinley er et farlig fjell, og breene opp mot toppen har i alle år hatt en farlig tendens til å oppsluke og desimere uheldige klatrere. Til 2003 har breene krevet livet til mer enn 100 klatrere. Det gjorde ikke situasjonen bedre at Høybakk hadde glemt ansiktsmaske, og dermed ble svært så uvel da han var på vei ned fra toppen. Men det ga seg, og han kom ned igjen i god behold etter en storslagen naturopplevelse. Det skyldes ikke minst at fjellet stiger langt høyere fra høysletten en selveste Mount Everest. Mount McKinley stiger 5.500 meter til vers fra fjellets fot, mens Mount Everest reiser seg 3,700 meter fra den tibetanske høyslette der fjellet begynner å reise seg. Det er også grunn til å merke seg at fjellet i Alaska frøste gang ble besteget 81 år før Høybakk. Det var dommeren James Wickersham som i 1903 nådde toppen. Aconcagua i Syd-Amerika I 1987 var turen kommet til mektige Aconcagua (6959 m) i Syd-Amerika på grensen mellom Argentina og Chile i den argentinske provinsen Mendoza. Aconcagua er Amerikas høyeste fjell. Høybakk beseiret fjellet i 1987. Da var han 50 år gammel. Hvorfor han på død og liv skulle til topps? Fordi han i en annen sammenheng var i området, og da kunne han jo ikke la være!Aconcagua reiser seg fra et frodig lavland. Størrelsen ikke tatt i betraktning, er fjellet ikke ulikt en nabo fra Høybakks hjemtrakter i Rjukan, nemlig Gaustatoppen. – Aconcagua er ”mitt” hjemmefjell, sa Høybakk som har besteget kjempen fire ganger. Han har slitt seg til topps, og han har badet i fjellets varme kilder sammen med sine klatrevenner. Fjellet har en rekke isbreer

Aconcagua

og det er mulig å bestige toppen langs flere ruter hvorav et par av dem ikke er særlig krevende - når man ser bort fra den tynne luften.Aconcagua ble første gang besteget i 1833 av den tyske geolog og eventyrer Paul Güssfeldt.

Elberus i Kaukasus Så forflytter vi oss til 1992 og til Kaukasus i Russland. Dette området er ikke det første vi tenker på når

det gjelder Europas høyfjell. Ikke desto mindre finner vi der verdensdelens høyeste fjell, Elberus på 5645 meter. Men det foredragsholderen ikke nevnte, er at grensesettingen mellom Europa og Asia er omstridt, og enkelte hevder at fjellet ligger i Asia hvilket gjør Mont Blanc til Europas høyeste. Høybakk husker Elberus som et usedvanlig vakkert fjell. Han besteg det blant annet sammen med Vegard Ulvang som også forsøkte seg i de store høyder etter at skikarrieren var over. Samtlige klatrere var enige om en

Elbrus

sak: Høylandet i som omgir Elberus i Kaukasus er et av de vakreste fjellområder de noen sinne har oppholdt seg på. Kilimanjaro i Afrika Alle har vi hørt om snøen på Kilimanjaro, alle kjenner vi av omtale til denne naturperlen i Tanzania i Afrikas midte. Høybakk var der også, men det har han ikke vært alene om. En rekke av Klubbens

medlemmer har tråkket seg til toppen av Kilimanjaro (5895 m) fra blomster og frodig vegetasjon til høyfjell og snaufjell og overdådige synsinntrykk. Høybakk kunne fortelle at mange store dyr har forvillet seg opp mot toppen, og det har kostet dem livet. På sin ferd, passerte Høybakk både

løvekadaver og de blekede knoklene etter en elefant. På vei opp fikk Høybakk for øvrig en svært ubehagelig opplevelse. Han hadde glemt briller, og ble temporært snøblind, en ubehagelig og smertefull tilstand som langt fra er ideell når man skal glede seg over synsopplevelsene i enestående natur. Den tyske misjonæren Johannes Rebmann var den første europeer som så fjellet. Det skjedde i 1848, og da han kom hjem og fortalte historien fikk folk seg en god latter. Tenk å snakke om snø rett ved Ekvator. Mannen må være gal!

Kilimanjaro

Puncak Yaya i Oseania Så er vi kommet til året 1992 og til fjellet Puncak Yaya på New Guinea. Dette er verdensdelen som vi kan omtale som Oseania eller australsk Asia. Fjellet stiger 5030 meter over havet, og skulle vise seg å bli litt av en utfordring for Høybakk og hans følge. De hadde på forhånd leiet innfødte bærere, men etter hvert som bestigningen ble utfordrende, la de fra seg sin last og trasket tilbake til lavlandet. Dermed måtte klatrerne selvbære utrustningen. Det ble litt av en oppgave, blant annet fordi det dreide seg om krevende klatring i ulendt terreng. – Jeg tror Puncak Yaya representerte den mest utfordrende klatringen av samtlige syv fjell som her omtales, sa Høybakk, som imidlertid km seg til toppen – der også. Mount Vinson i Antarktis Nå går turen rett sydover, nesten så langt syd det er mulig å komme. Vi er i Antarktis, og der ligger mektige Mount Vinson 4900 meter over den iskalde vannflaten. For å nå toppen ble lange reiser, blant annet med en Twin Otter for å komme nærmest mulig. Med seg hadde Høybakk blant annet to generasjoner Arne Næss hvorav senior pådro seg en så hardnakket diarè at han måtte gi opp det siste stykket, og vente på de andre. På vei opp mot toppen fikk klatrefølget seg en stor overraskelse. De kom opp på et platå, og derfra så de tre topper som så ut til å være like høye. Hvilken av dem var Mount Vinson? Kartet ga dem intet svar, og det ble til at gruppen delte seg i tre, og Høybakk valgte seg en av toppene. Vel nede igjen, tydet alt på at det var Høybakk som hadde valgt rett og besteget Mount Vinson. Mt. Vinson er for øvrig den minst tilgjengelige av Høybakks syv fjell og dermed også den av de store toppene som er besteget av færrest. Fjellet ligger på det kaldeste, høyeste, mest isolerte kontinentet på vår klode. Innflyvning, landing og take-off var spektakulært, og Vinsonmassivet kommer Høybakk aldri til å glemme. Ta en tur, da vel!

Mount Everest

Mount Everest i Asia Høybakk nærmer seg slutten på sine reiser til kontinentenes giganter. Og selvsagt dreier det seg denne gang om den største, mest omtalte og mest drepende av dem alle – Mount Everst. Bestigningen skjedde i

1985, og det var Arne Næss jr. som ledet en gjeng på ni opp mot toppen. - Det var en storartet ekspedisjon med flotte mennesker som ble gode venner, sa Høybakk. – Vi hadde også med oss en gjeng sherpaer som bærere. De var nøye utplukket, og strålende mennesker og flere av dem har vi faktisk har holdt kontakt med helt til nå. Det ble en ferd jeg aldri kommer til å glemme. Den første delen gikk overraskende lett. Klatringen var også grei, og vi kom stadig nærmere toppen. Da det var 100 meter igjen, var vi så godt som oppe – trodde vi. Men da ble vi overrasket av en isende og rasende vind som ikke gjorde det mulig å fortsette. Det var min tyngste stund. Tenk, 100 meter fra toppen av Mount Everest, og vi måtte snu! Et øyeblikk tenkte jeg på å trosse naturkreftene, men ga snart opp. Jeg kom til å tenke på alle de som hadde blitt igjen der for alltid. Mange av dem hadde kanskje tenkt som jeg – bare 100 meter igjen, De presset seg for langt, og omkom. Vi venter, og Arne Næss forsøkte seg senere enda en gang. Og jeg og noen sherpaer ble med. De gikk først, jeg fulgte etter. Rett før vi var på toppen, vinden hadde roet seg, og været var flott, trakk sherpaene seg tilbake slik at jeg skulle nå toppen før dem. Slik ble det ikke. Arm i arm forserte vi den siste biten og nådde toppen – 8848 meter over havet. Kom tilbake! Ralph Høybakks beretning var til ende. Syv fjell på syv kontinenter. Fortellingen var fartsfylt men ikke preget av store ord. Men prøvelsene, utfordringene og slitet kunne vi ane av det som var usagt, men som lå der som et bakteppe i beretningen i ord og bilder. Nok en gang falt tilhørerne langs det lange bord i dype tanker over det de hadde fått bli med på fra orkesterplass. Høybakks fortelling var like levende som den var nøktern. Da det hele var over, ble Høybakk straks utfordret av fungerende trampsjef Gorm. ”Kom tilbake og fortell mer”. Der og da lovet Høybakk å innfri ønsket. Så har vi enda mer å glede oss til.

#1Public

0 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no