Jeg har hatt max uflaks. NÄ sitter jeg her og forsÞker Ä reparere forholdet til fornÊrmede (tidligere) venner. Jeg skriver som en gal, mens Kika forer meg med trÞst og mat. VÄrt Lillejulaftenparty er et arrangement vi har holdt pÄ med i 20-30 Är med en fast gjeng etter at barna ble lei av Ä pynte juletreet og dro pÄ fest den kvelden. Imens har vi, 10-12 foreldre, senket skuldrene her hos oss. Det varierer litt med hvem som kommer, men det er en fast kjerne. Dette er fÞrste gang jeg har sendt ut noen form for innbydelse, de bare ringte og spurte om det var det samme i Är ogsÄ, eller?
Dessverre fikk jeg det ulykksalige innfall at i Ă„r skulle jeg vĂŠre tidlig ute og lage innbydelse pĂ„ e-mail ved Ă„ âfletteâ melding og adresser fra âKontakterâ i Outlook og sende det sĂ„nn. Stor illrĂžd Varseltrekant!!! ALDRI PRĂV HVIS DU IKKE KAN DET 100%. For da skjedde det som ikke mĂ„tte skje, PCen sĂ„ sitt store Ăžyeblikk og grep tak i alle e-mail adressene mine og begynte Ă„ sende ut i hytt og pine. Jeg sĂ„ det, men klarte ikke Ă„ stoppe den. Jeg skrek STOPP!! og trykket pĂ„ alt som lignet pĂ„ det. NyttelĂžst! Jeg ringte en nĂždhjelp jeg har, men da hadde den Satan allerede klart Ă„ sende ut over 200 mails! Til mine andre gode venner som ikke var budne, til Aftenposten, forretningsforbindelser, til USA, Afrika, Ăsten, hvem som helst hvor som helst. âAlle Katastroferâs mor . . .!! SĂ„nt kan det jo bare bli en festlig historie av. Etter hvert, men ikke da! Det var tidlig pĂ„ dagen, sĂ„ i all hast begynte jeg febrilsk Ă„ sende ut motmeldinger, fĂžr alle begynte Ă„ ringe og takke. Eller fĂžr de som ikke forstĂ„r norsk, skrev og spurte om vi hadde fĂ„tt et barn til eller et nytt barnebarn eller om tante nĂ„ var dĂžd (slike svar fikk jeg ogsĂ„) Men det gĂ„r jo sĂ„ seint, for avbudene mĂ„ sendes et av gangen. Og sĂ„ over 200, da! Jeg sitter her fortsatt. Innimellom har jeg svart pĂ„ vittige kommentarer pr telefon og mail. Han i Aftenposten spurte om han kunne ta med seg resten av kontoret. Jeg ber om unnskyldning til de som synes jeg virket sur eller kort. NĂ„ lever vi i den stĂžrste spenning om hvor mange som ogsĂ„ dukker opp. Kommer de som vi mente Ă„ be, eller har de mottatt et av mine raske avbud og sitter hjemme og furter? Det vil vise seg!