Knut Espen Solberg er kandidat til medlemskap i Cluben. Det skal vi vÊre tilfreds med. For tredje gang har han besÞkt oss for Ä fortelle om sine opplevelser pÄ seilbÄt i arktiske strÞk. Denne gang konsentrerte han sitt velformulerte foredrag om isen som smelter, og mulige konsekvenser av det. Foredraget ble ledsaget av poengterte bilder som dessuten holdt hÞy fotografisk standard. Dette bidro til Ä gjÞre kvelden interessant og minneverdig. Solbergs utgangspunkt for sine betraktninger var en seilas han gjorde i 2007. Med skÞyta Jotun Arctic og det langt mindre fartÞyet Skippy oppholdt han og mannskapet seg i arktiske farvann i over tre mÄneder i 2007. Det blir det gode historier av! Samt viktige
Knut Espen Solberg
observasjoner om fĂžlgene av varmere klima, mindre is og mer vann. Mye tid befant de seg om bord, og det le ogsĂ„ tid til lengre opphold blant inuittene i omrĂ„det som omkranser Nordvestpassasjen. â Det ble en lang ferd, sa Knut Espen. â Vi seilte over 9000 sjĂžmil i lĂžpet av noen sommermĂ„neder. 23 juni 2007 dro vi fra Norge, og Skippy ble sendt pĂ„ dekk av et annet fartĂžy Skippy veier ikke mer enn 700 kilo, og i god vind var den fenomenal, og kunne klare opp mot 15 knop.
Utrolig vakkert !!!
Knut Espen dvelte ved issmeltingen som fikk mange konsekvenser, bĂ„de uheldige og mer heldige. â Ved at det blir mindre is i sjĂžomrĂ„dene vi oppholder oss i, Ăžker et muligheten for Ă„ komme rundt. Vi kan seile inn i vanskelig farvann tidligere pĂ„ Ă„ret, og vĂŠre der lenger. Men for inuittene er det verre. De er vant il Ă„ ferdes pĂ„ isen med hunder og slede. NĂ„r isen smelter og det blir rĂ„ker over alt, begrenses deres muligheter til Ă„ drive jakt. I Ă„r konstaterte vi at det var mindre is enn noen sinne etter at mĂ„lingene hadde begynt. Smeltingen fĂžrer i seg selv til Ăžket smelting. NĂ„r deler av isen forsvinner pĂ„ sjĂžen, blir det stĂžrre partier med mĂžrk overflate som absorberer sollys og som fĂžrer til Ăžkt smelting. Det er ogsĂ„ grunn til Ă„ merke seg paradokset nĂ„r isen pĂ„ landomrĂ„der smelter. Da kan man faktisk oppleve at istykkelsen pĂ„ GrĂžnlands innlandsis Ăžker! Det skyldes kombinasjonen av nedbĂžr og temperaturer. De siste Ă„rene har bĂ„de nedbĂžren og temperaturene Ăžkt. Det fĂžrer til at det kommer mer regn i lavere strĂžk so bidrar til issmelting. Men i hĂžyereliggende strĂžk kommer den Ăžkende nedbĂžren som snĂž, og dermed blir iskappen inne i landet tykkere. NĂ„r isen smelter fra vannkanten og innover, blottstilles marken og friksjonen avtar. Iskanten glir dermed ikke sĂ„ lett mot vannkanten. Dermed fĂ„r vi i dette tilfellet paradokset med hĂžyere temperatur â og tykkere iskappe i innlandet.
Under fjorĂ„rets ekspedisjon ble det foretatt en lang rekke viktige mĂ„linger, blant annet 50.000 (!) mĂ„linger av vanntemperatur i forskjellige dybder fra bunnen og helt opp til overflaten. FartĂžyet var vel utstyrt med elektroniske hjelpemidler, og besetningen brukte mye tid pĂ„ Ă„ sitte foran PC-skjermene for Ă„ innhente informasjon. Da Knut Espen berettet, kunne man fĂ„ inntrykk av at det var en grei ekspedisjon som der lite kunne gĂ„ galt. Men sĂ„ er ikke tilfelle. â Arktis er et farlig omrĂ„de, ikke minst fordi hjelpen er sĂ„ langt unna at den nesten er ikke-eksisterende. Dermed mĂ„ vi vĂŠre selvhjulpne i alle sammenhenger. Dessuten er draftene for disse havomrĂ„dene dĂ„rlige pĂ„ samme mĂ„te som vĂŠrmeldingene er lite Ă„ stole pĂ„. Dermed overlates mye til kunnskap og sundt vett, sa Knut Espen. Som nevnt innledningsvis, ble foredraget ledsaget at en mengde praktfulle bilder som i seg selv rettferdiggjorde fremstillingen. Fra fĂžr av vet vi at naturens egne isskulpturer kan stĂ„ frem i de mest fantastiske og fantasirike former. Med Jotun Arctic i forgrunnen og de foranderlige iskatadraler i bakgrunnen ga det fotografene misunnelsesverdige motiver som de tok godt vare pĂ„.