Hvem reiser på ferie til Bryssel? Ikke mange, er jeg redd. Av en eller annen grunn er EU-hovedstaden diskvalifisert i vår feriesammenheng. Til Bryssel reiser bare byråkrater, politikere, lobbyister og næringslivsfolk. De andre reiser til Barcelona, Amsterdam, Paris, Berlin, London og Lisboa. Det er dumt av dem. For jeg har nylig vært i Bryssel – for første gang på 37 år – og gledet meg som et barn over arkitekturen, gatelivet, museene, skulpturene, parkene, maten og ikke minst ølet. Det er nesten ikke til å tro at dette frodige europeiske midtpunkt ligger så perifert til i forhold til de urbanisertes lysløype når de er i feriemodus.
Denne min upretensiøse kjærlighetserklæring til Bryssel ble nedtegnet midt i august. Derfor blir det mange ord om Grand Place og blomsten begonia. Hvorfor det akkurat den, skal jeg komme tilbake til litt senere. Mye mer enn Grand Place Hva vet vi fra før av om Bryssel? De fleste av oss kjenner til både storslagne Grand Place, den evig lekkende smågutten Manneken Pis, blikkfanget Atomium og den politiske maurtue, Europaparlamentet. Men Bryssel er så mye, mye mer. Det er nesten ikke mulig å få med mange av de beste severdighetene når spalteplassen på vår hjemmeside er begrenset. Likevel forsøker jeg meg med noen innspill. Mange mener at museet for musikkinstrumenter er en av byens museale høydepunkter. Det ligger i ”Old England” som er et tidligere varehus.
Manneken Pis – den lille bronsefiguren av den tissende smågutten
ble plassert rett ved Grand Place allerede i 1691. Den samme statuen
finnes i flere belgiske byer, men det er den i Bryssel som er mest kjent.
Figuren, som bare er 60 cm høy, er stjålet flere ganger, men er hver gang kommer til rette igjen og plassert på samme sted
Bygningen går for å være en av de fineste eksempler på nouveau art-arkitekturen i Bryssel. Samlingen inneholder over 7000 musikkinstrumenter fra hele verden. Du får vite hvordan de fungerer, og musikken fra hvert enkelt instrument hører du via utlånte øremikrofoner. Samlingen er en av verdens fremste i sitt slag både når det gjelder kvantitet og presentasjon. På toppen av bygningen ligger en restaurant og en patio hvorfra du får storslagen utsikt over byen. Det nasjonale museet for ”de skjønne kunster” ligger i sentrum, bare noen minutters spasertur fra Grand Place. Mange av historiens fremste malere er representert, deriblant Rubens hvis malerier dekker veggene i en hel sal. I dempet belysning beundrer vi det som mange betegner som museets diamant. Rembrandt er også representert blant samlingenes flere tusen bilder. Selv gledet jeg meg over et kjempemessig maleri av nåtidskunstneren Pierre Alechinsky, et fremtredende medlem av den såkalte Cobra-gruppen. Den ble etablert i 1948 og hensikten var å frigjøre kunsten fra den vesterlandske kulturens normer og stilretninger. Den danske kunstneren Asger Jorn var en av stifterne. Min interesse for Alechinsky ble tent da jeg så noen av hans bilder på Henie Onstad-sentret. Tidlig på 1980-tallet var jeg så heldig å få kjøpt en av bildene som han hadde forært Henie Onstad-sentret for salg. Men denne digresjonen får ikke avspore det viktige – Det nasjonale kunstmuseet er avgjort et besøk verd både når det gjelder arkitektur og innhold. Men ta deg endelig god tid!
Museet for de skjønne kunster ligger sentralt til og er noe man absolutt bør få med seg. I så fall kan man glede seg over en hel sal med Rubens` mektige bilder. Her er det journalist Børre Lund fra Oslo som lar seg imponere over den nederlandske gigant som var dominerende i Europa på 1600-tallet med sine mektige malerier.
Tørst glede, med en anelse av eple Man blir fort tørst av museumsvandringer. Da er det godt vi befinner oss i verdens fremste ølland. Og at vi bare er noen minutter unna BierTempel rett ved Grand Place. Dette ølstedet er et absolutt must for tørste ganer og nysgjerrige blikk. Der kan du velge mellom over 600 forskjellige belgiske ølsorter, ja i høysesongen påstår verten at det er 700 av dem! Når du først er innenfor øltemplets faresprakende vegger, blir du nesten overfalt av det som må være noe av verdens mest utadvendte interiør. Øl-symboler over alt. Dukker, bilder, seidler, tegninger, flasker etc. etc. Interiøret gjorde ikke tørsten mindre, og det var lutter glede da de første glasset kom på bordet, en såkalt ”blonde” med forfriskende smak av eple og humle. Det ble flere øl mens øynene vandret rundt det underligste lokale jeg noen sinne har besøkt.
Denne gangen ble det dessverre ikke tid til å besøke det storslagne Afrika-museet som ligger uten sentrum eller slagmarken ved Waterloo eller mange av de andre flotte severdighetene. Før jeg vandrer videre de noen hundre meterne til Grand Place, la meg dvele ved hjemlandets fravær i EU-hovedstaden. Vi er ikke med i fellesskapet, og det gjør meg nedtrykt. Dette europeiske samarbeidet var tuftet på et eneste brennende ønske – fred! Bare ved å samarbeide kunne vi unngå krigene som har herjet Europa uavbrutt siden tidenes morgen. Ideen ble kronet med seier – EU-landene har ikke vært i konflikt med hverandre siden opprettelsen av forløperen, Det europeiske fellesskapet i 1958. Der føler ”fredsnasjonen” Norge seg for god til å være med! Vi som reiser verden rundt og prediker fred og samarbeid i en hver sammenheng. Men dette vil vi ikke være med på. Hadde vi vært fattige, uten oljen og fisken, ja kanskje? Snart er vi alene i hele Europa om ikke å være med i tidenes største fredsprosjekt.
Øl for alle pengene. Bier Tempel er, som navnet sier, et tempel for dem som elsker den belgiske nasjonaldrikken – øl. Her et utsnitt av lokalene det ikke finnes maken til i hele verden. Ikke gå forbi – Bier Tempel ligger rett ved Grand Place og Manneken Pis.
Hotellkongen er helt konge i Bryssel Vi er riktignok ikke helt ekskludert fra fellesskapet i Europa hovedstad. Hotellkongen Olav Thon har der bygget seg et lite imperium. Han står som eier av hele seks hotelle, hvorav to av dem er blant byens aller beste. Jeg hadde gleden av å bo på Hotel Bristol Stephanie, et hotell prydet med fem velfortjente stjerner, sentralt beliggende i byens mest eksklusive handlegate, Avenue Louise. Rommet holdt høy standard. Vi besøkte også Thons andre topphotell, Stanhope Hotel som også er i samme eksklusive klasse. Der ble jeg inviterte av hotelldirektør Nils Hauge på utmerket lunsj. Vår servitør bidro til å gjøre måltidet til en helt spesiell opplevelse. For mens Willy Gersterblom skjenket vin i glassene, kunne Hauge fortelle at dette var hans siste arbeidsdag før pensjonsalderen, og vi var de absolutt siste gjestene han betjente etter mer enn en lang mannsalder i tjeneste. Både edle dråper og delikate lunsjretter ble presentert med nostalgisk hengivenhet – og litt tristesse. Det ble et minnerikt måltid. Det siste er forresten typisk for Bryssel. Her er et vell av gode restauranter i det som må være Europas gastronomiske hjerte.
Det er intet mindre enn imponerende hva Olav Thon har fått til i Bryssel. Hotellene har fremragende beliggenhet, de er veldrevne, og ikke minst, spekket med norske detaljer som framskap, bilder og gjenstander som bidrar til å rette oppmerksomheten nordover.
Fra middelalder til nåtid Grand Place fremtrer i dag som et ikon, med sine velholdte vakre fasader er den som en arkitektonisk juvel som det ikke er mulig å forholde seg likegyldig til. Plassen har ligget der helt siden middelalderen, den gang riktignok ikke så spektakulær som nå. Men allerede da var den godt besøkt av menge utenbys som kom til Bryssel for å handle varene til de mange dyktige håndverkerne i nærheten. I løpet av århundrene utviklet plassen seg til et eminent symbol for de forskjellige institusjoner for stats- og bymakt i Belgia. Sentral beliggende er byens Rådhus med sitt 100 meter høye spir med erkeengelen Mikal som også er byens skytsengel. Tårnet og spiret ble snart et symbol for Bryssel.
Et spesielt øyeblikk for både gjestene og servitøren. Willy Gesterblom skjenker for siste gang
i sitt yrkesaktive liv edle dråper til sine gjester, en av dem er hotelldirektør Nils Hauge som lar seg omfavne av det minneverdige øyeblikket.
Kongens bygning ligger tvers overfor Rådhuset, og ble bygget i 1504. Plassen er også omkranset av en rekke andre spektakulære bygninger.
Paradoksalt nok var det en heftig bybrann i 1695 som forårsaket at plassen fikk sin endelige storhet. En tredjedel av byen brant ned da Ludvig XIVs tropper bombarderte bebyggelsen. Etterpå kom byens fremste menn sammen og konsentrerte seg om å gjenoppbygge Grand Place med det ene strålende byggverk etter det andre. Det ble tatt spesielt hensyn til de gjenstående fasader. Rekonstruksjonen var fullført i 1700, og plassen ble snart omtalt som verdens vakreste!
I dag er et ca. 150 severdige bygninger som omkranser og ligger nær ved Grand Place. Bruk tid, nyt arkitekturen, drøm deg tilbake til den tid da estetikken overskygget det funksjonelle, og skjønnheten fikk være enerådende.
Blomster og atter blomster. Her et utsnytt av dette havet av begoniaer slik de fortonte seg midt i august. (Foto: Bryssels turistkontor)
Verdens vakreste blomsterteppe i vakre mønstre som dekker hele plassen i 3-4 dager. Det er nesten en million av dem, og inntrykket av dette stiliserte blomsterhavet er så overdådig at man nesten ikke tror det man ser. Blomsterteppet på Grand Place ble for første gang skapt i 1971. Også her er det en nesten besettende prolog til blomstereventyret som i år fant sted14. til 17. august. Blomsterteppet er tuftet på franske gobeliner – de såkalte Savonnerie-teppene som så dagens lys i Frankrike midt på 1600tallet. Det var da man begynte å knytte de berømte teppene som ble inspirert av flere land i Midt-Østen. Siden kom det til kristne symboler, og blomster og planter fikk en bred plass i motivene. Håndverkerne utførte de reneste mirakler med teppene som kunne innholde inntil 60 knuter pr. kvadratcentimeter. Og det var disse teppene som inspirerte til det store blomsterteppet på Grand Place som ble lagt første gang i 1971. Blomsterteppets mønster forandres for hver gang det presenteres. Det er like vakkert, fantasifullt og fascinerende hver gang.
Grand Place slik den fortonte seg da blomsterteppet ble lagt ut noen dager i august. Inntrykket er så mektig og imponerende at man knapt nok kan tro at dette er mulig. Men det har det vært hvert 2. år siden 1971. (Foto: Bryssels turiskontor)
Et blomsterhav av skjønnhet Det ligger nitid og lang planlegging bak hvert blomsterteppe. Forberedelsene innledes gjerne et år i forveien med modeller og tegninger basert på et gitt tema. Når temaet er fastsatt, og man har regnet ut antall blomster og deres farvesammensetning, begynner selve arbeidet. Et hundretall dyktige gartnere begynner å sette sammen sette gigantiske puslespillet der nær en million blomster er brikkene. Dagen før vil det mellom de enkelte mønstrene bli rullet ut torv. Gartnerne begynner så plassere blomstene på underlaget. Det gjøres så tett at vinde ikke kan få tak i hver enkelt blomster. På en kvadratmeter pakkes 300 av dem! Hvis det er svært varmt, blir torden fuktet for å forhindre at blomstene tørker ut. Hvis det derimot er fuktig kan blomstene vokse 4-5 cm på tre dager.
Blomsterteppets skjønnhet skyldes først og fremst hovedkomponenten – begonia. Den er valgt på grunn av dens hardførhet, evnen til å mestre tøffe værforhold og sterkt sollys. Begonia finnes dessuten i et stort utvalg av farver. Bryssels blomsterteppe trekker folk fra hele verden. De kommer for å oppleve et spektakulært skue ledsaget av musikk, og om kvelden helt spesiell lyssetting som bidrar til å gjøre oppevelsen enda større. Tilskuerne inviteres til å beske blomsterteppet fra et av tårnene i rådhuset slik at de skal få den fulle oversikt både for å se og å fotografere. Derfor, pass på i august om to år, da gjentar blomstereventyret seg, og du kan få med deg den store begivenheten på Grand Place – og alt det andre.