Ulf Prytz og hans mannskap krysset i sommer Barentshavet i friskt vær med S/Y Isis. Mannskap ombord var også Gorm Lund, Gisle Bjørnstad og Nicolai som er sønnen til Ulf. Senere kom også Sverre Kræmer på som mannskap. Målet denne sommeren var å seile rundt Svalbard - om isen tillot det..
Torsdag 16. august kunne Ulf meddele at S/Y Isis har krysset Barentshavet i friskt vær. Under veis mot Svalbards hovedstad, Longyearbyen, besøkte de fire seileglade både Bjørnøyna, Hornsund og Bellsund. Ferden stertet ut fra Tromsø i grov sjø. Dermed var det bare å seile i skarp kryss. Med grov sjø og frisk vind i fjeset, brukte de to døgn for å komme frem til Bjørnøya. Da trengte både besetning og fartøy en hvil, og den tok de i Sørhavna der de ble i ett døgn sammen med et annet fartøy – S/Y Hike. Fra Bjørnøya tok det ett døgn å komme til Spitsbergen i praktfullt vær og "midnattsol hele døgnet".
Fra seilasen kan Ulf berette om lite is, og Svalbard-dagene fortonte seg dermed som den reneste paradeseilas. Omgivelsene var praktfulle og for besetningen ble det fine landstigninger. Det ble dessuten en sterk opplevelse for alle sammen å nå Svalbard på egen kjøl. Dette hadde både Ulf og skipperen på Hike, Toto, drømt om lenge. Da meldingen nådde vår hjemmeside, lå Isis godt fortøyd på Svalbard i en moring som for anledningen var utlånt av Heinrick Eggenfelner. Ekspedisjonen tar nå en pause på to uker mens Trond Berg holder øye med båtene, På den siste etappen blir det utskiftning av mannskap idet Sverre Kræmer, Dag Nordling og Jon Teigland kommer om bord.
Noen uker senere:
"Vi opplever praktfull Svalbard-natur. Det er lite vind og en del tåke, avbrutt av åpninger hvor solen stråler gjennom. Vi møter mer og mer is. Nord for Nordaustlandet stopper isen oss. Vi føler tvesinnet: Vil gjerne lenger nord og øst, oppdage mer, og vi fortsette til Sjuøyane. Men frykten for å bli sittende fast i isens favntak sitter i magen. Vi må innse vår og ISIS begrensninger. Dette er hun ikke bygget for. Isen og landet er praktfullt, likevel snur vi og setter kurs mot tryggere farvann.
Jeg ser Svalbard på en annen måte enn før. Det er noe med det å være i en liten skute hvor vi for det meste sitter ute og lar havet, kysten og landet overvelde oss. Selv om ferden stadig går videre, nesten rastløst, fylles jeg av en nærmest meditativ ro – og en følelse av enhet med naturen omkring. Det er stort og godt. Det er også noe eget ved å være skipper på egen skute under forhold hvor det er viktig å ta riktige beslutninger, hvor feil kan få alvorlige konsekvenser. Det har mye til felles med tindesport; å forholde seg til elementene. Å leve tett i naturen.Vi treffer, og får god hjelp av gamle og nye venner i Longyearbyen og Ny Ålesund. Underveis har vi også kontakt med Heinrick på S/Y ARCTICA, Helga og Stein med S/Y BIFALL, Mr. Capps med Bristol Channel kutteren S/Y DOLPHIN og Olivier på S/Y SOUTHERN STAR. Ikke minst har vi god samseilas med Totto og hans mannskap på S/Y HIKE.ISIS er strålende. Trofast, trygg og komfortabel selv om hun ikke er noen isbryter.
At wire- og tannhjuloverføringene fra rattet til roret skranter på slutten, forstår vi først når vi kommer inn i til Torsvåg i Nord-Troms kl 0230 den 17. august etter å ha seilt i fin nordøstlig kuling over Barentshavet fra Bjørnøya. Når vi skal legge oss inntil HIKE, som har kommet noen timer før oss, står jeg plutselig uten styring av båten. Rattet snurrer fritt rundt uten kontakt med roret. Ved hjelp av motor og baugpropell manøvrerer jeg oss inn. Det er et tankekors at dette kunne ha skjedd ute på havet. Da måtte vi hatt hjelp. Det var vel ISIS som passet på oss, og holdt den løse wire-koplingen fast til vi kom vel i havn.Eventyret har vart det meste av sommeren.
Det har vært flott fra ende til annen. Et intenst liv. 3340 nautiske mil, tilsvarende vel 6000 km, er tilbakelagt. En ferd som ikke hadde vært mulig uten mine gode mannskaper / venner. 12 personer; Einar, Christian og Chuck på etappe 1, Liv, Paal og Ivar på etappe 2, Gisle, Gorm og Nicolai på etappe 3 og Sverre, Jon og Dag på etappe 4. For ikke å forglemme Cecilia og Jan-Frederik på prologen Oslo - Tønsberg! Det har vært et fin-fint samvær og samarbeid hvor vennskap er styrket gjennom felles oppgaver og opplevelser. Tusen takk!"