Ulf Prytz og hans mannskap krysset i sommer Barentshavet i friskt vÊr med S/Y Isis. Mannskap ombord var ogsÄ Gorm Lund, Gisle BjÞrnstad og Nicolai som er sÞnnen til Ulf. Senere kom ogsÄ Sverre KrÊmer pÄ som mannskap. MÄlet denne sommeren var Ä seile rundt Svalbard - om isen tillot det..
Torsdag 16. august kunne Ulf meddele at S/Y Isis har krysset Barentshavet i friskt vĂŠr. Under veis mot Svalbards hovedstad, Longyearbyen, besĂžkte de fire seileglade bĂ„de BjĂžrnĂžyna, Hornsund og Bellsund. Ferden stertet ut fra TromsĂž i grov sjĂž. Dermed var det bare Ă„ seile i skarp kryss. Med grov sjĂž og frisk vind i fjeset, brukte de to dĂžgn for Ă„ komme frem til BjĂžrnĂžya. Da trengte bĂ„de besetning og fartĂžy en hvil, og den tok de i SĂžrhavna der de ble i ett dĂžgn sammen med et annet fartĂžy â S/Y Hike. Fra BjĂžrnĂžya tok det ett dĂžgn Ă„ komme til Spitsbergen i praktfullt vĂŠr og "midnattsol hele dĂžgnet".
Fra seilasen kan Ulf berette om lite is, og Svalbard-dagene fortonte seg dermed som den reneste paradeseilas. Omgivelsene var praktfulle og for besetningen ble det fine landstigninger. Det ble dessuten en sterk opplevelse for alle sammen Ä nÄ Svalbard pÄ egen kjÞl. Dette hadde bÄde Ulf og skipperen pÄ Hike, Toto, drÞmt om lenge. Da meldingen nÄdde vÄr hjemmeside, lÄ Isis godt fortÞyd pÄ Svalbard i en moring som for anledningen var utlÄnt av Heinrick Eggenfelner. Ekspedisjonen tar nÄ en pause pÄ to uker mens Trond Berg holder Þye med bÄtene, PÄ den siste etappen blir det utskiftning av mannskap idet Sverre KrÊmer, Dag Nordling og Jon Teigland kommer om bord.
Noen uker senere:
"Vi opplever praktfull Svalbard-natur. Det er lite vind og en del tÄke, avbrutt av Äpninger hvor solen strÄler gjennom. Vi mÞter mer og mer is. Nord for Nordaustlandet stopper isen oss. Vi fÞler tvesinnet: Vil gjerne lenger nord og Þst, oppdage mer, og vi fortsette til SjuÞyane. Men frykten for Ä bli sittende fast i isens favntak sitter i magen. Vi mÄ innse vÄr og ISIS begrensninger. Dette er hun ikke bygget for. Isen og landet er praktfullt, likevel snur vi og setter kurs mot tryggere farvann.
Jeg ser Svalbard pĂ„ en annen mĂ„te enn fĂžr. Det er noe med det Ă„ vĂŠre i en liten skute hvor vi for det meste sitter ute og lar havet, kysten og landet overvelde oss. Selv om ferden stadig gĂ„r videre, nesten rastlĂžst, fylles jeg av en nĂŠrmest meditativ ro â og en fĂžlelse av enhet med naturen omkring. Det er stort og godt. Det er ogsĂ„ noe eget ved Ă„ vĂŠre skipper pĂ„ egen skute under forhold hvor det er viktig Ă„ ta riktige beslutninger, hvor feil kan fĂ„ alvorlige konsekvenser. Det har mye til felles med tindesport; Ă„ forholde seg til elementene. Ă leve tett i naturen.Vi treffer, og fĂ„r god hjelp av gamle og nye venner i Longyearbyen og Ny Ă lesund. Underveis har vi ogsĂ„ kontakt med Heinrick pĂ„ S/Y ARCTICA, Helga og Stein med S/Y BIFALL, Mr. Capps med Bristol Channel kutteren S/Y DOLPHIN og Olivier pĂ„ S/Y SOUTHERN STAR. Ikke minst har vi god samseilas med Totto og hans mannskap pĂ„ S/Y HIKE.ISIS er strĂ„lende. Trofast, trygg og komfortabel selv om hun ikke er noen isbryter.
At wire- og tannhjuloverfÞringene fra rattet til roret skranter pÄ slutten, forstÄr vi fÞrst nÄr vi kommer inn i til TorsvÄg i Nord-Troms kl 0230 den 17. august etter Ä ha seilt i fin nordÞstlig kuling over Barentshavet fra BjÞrnÞya. NÄr vi skal legge oss inntil HIKE, som har kommet noen timer fÞr oss, stÄr jeg plutselig uten styring av bÄten. Rattet snurrer fritt rundt uten kontakt med roret. Ved hjelp av motor og baugpropell manÞvrerer jeg oss inn. Det er et tankekors at dette kunne ha skjedd ute pÄ havet. Da mÄtte vi hatt hjelp. Det var vel ISIS som passet pÄ oss, og holdt den lÞse wire-koplingen fast til vi kom vel i havn.Eventyret har vart det meste av sommeren.
Det har vÊrt flott fra ende til annen. Et intenst liv. 3340 nautiske mil, tilsvarende vel 6000 km, er tilbakelagt. En ferd som ikke hadde vÊrt mulig uten mine gode mannskaper / venner. 12 personer; Einar, Christian og Chuck pÄ etappe 1, Liv, Paal og Ivar pÄ etappe 2, Gisle, Gorm og Nicolai pÄ etappe 3 og Sverre, Jon og Dag pÄ etappe 4. For ikke Ä forglemme Cecilia og Jan-Frederik pÄ prologen Oslo - TÞnsberg! Det har vÊrt et fin-fint samvÊr og samarbeid hvor vennskap er styrket gjennom felles oppgaver og opplevelser. Tusen takk!"