Vi har bare tre æresmedlemmer i Travellers’ Club. I skrivende stund ligger en av dem på operasjonsbordet, i en alder av 85 år, for å gjennomgå en hjerteoperasjon. Det ble oppdaget en hjerteklaffeil hos Carl Emil, og det er den de nå skal prøve å fikse. Men hva er egentlig en hjerteklaffeil? Denne feilen kan ha en rekke årsaker. Ofte er den medfødt. Ervervet klaffefeil kommer vanligvis av slitasje og forkalkning (degenerativ klaffefeil) og infeksjon (endokarditt). Hos voksne oppstår den hyppigste type klaffefeil mellom venstre hjertekammer og livpulsåren (aortaklaffen) og i klaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer (mitralklaffen).
I noen tilfeller kan en klaffefeil rettes på ved å reparere pasientens egen klaff. Oftest må imidlertid den syke hjerteklaffen tas ut og erstattes med en kunstig klaff. Man bruker da enten en såkalt mekanisk type eller biologisk type hjerteklaff. Begge har god funksjon.
Hva hjerteklaffene gjør
De fire hjerteklaffene passer på inngangs- og utgangspunktene til kamrene og gjør at blodet strømmer i én retning. Oksygenfattig, venøst blod fra kroppen kommer til høyre atrium via vena cava inferior og superior, passerer gjennom triskupidalklaffen til høyre ventrikkel og deretter via pulmonalklaffen til lungearterien og lungen, der det tar opp oksygen og går tilbake til venstre atrium. Fra venstre atrium strømmer det tilbake gjennom mitralklaffen til venstre ventrikkel og pumpes gjennom aortaklaffen til aorta og dermed gjennom den systemiske sirkulasjonen.
I løpet av en levealder åpnes og lukkes disse klaffene mer enn to milliarder ganger. De fire hjerteklaffene fungerer som dører som åpnes og lukkes synkronisert slik at blodet strømmer i én retning. De består av fleksible, tynne, men ekstremt robuste vevsklaffer som må tåle strekking og trykk i hvert hjerteslag. Hver dag slår det menneskelige hjertet om lag 100 000 ganger. I løpet av en normal levealder utgjør dette altså mer enn to milliarder hjerteslag.
Én eller flere hjerteklaffer kan påvirkes av sykdom til et punkt der blodgjenomstrømmingen i hjertet settes i fare. I tidlige stadier av valvulære sykdommer er intervensjon med et hjertekateter eller en hjerteoperasjon den eneste måten å løse problemet på.
Mekanisk hjerteventil
Dette er metallkunstig ventiler som har en eller to skiver som åpner og lukker seg i forbindelse med hjertets arbeide. Fordelen med mekaniske ventiler er meget god holdbarhet. Ulempen med disse er tendens til blodproppdannelse på selve hjerteventilen. Disse blodproppene kan dels hindre hjerteventilens åpning og lukking, dels kan blodproppen løsne og føres med blodstrømmen, for eksempel til hjernen. Pasienter som har fått en slik mekanisk hjerteventil må derfor bruke blodfortynnende medisin resten av livet.
Biologisk hjerteventil
Dette er hjerteklaffeproteser som er laget av vev fra dyr (gris eller kalv), som er spesialbehandlet slik at kroppen aksepterer dem godt. Dette er også god ventilproteser, men med tiden (vanligvis 10 - 15 år) brytes ned og holdbarheten er derfor begrenset. Da kan en ny hjerteoperasjon komme på tale. Disse ventilprotesene brukes først og fremst hos pasienter hvor en ønsker å unngå blodfortynnende medisiner og hos eldre pasienter.
Vi ønsker Carl Emil lykke til. Hans evige optimisme smitter over på oss og vi gleder oss til å se ham i Cluben igjen om ikke alt for lenge.
PS
Lørdag den 15. mai forlangte Carl Emil å få "permisjon" fra sykesengen. Hans begrunnelse var at 85 gjester satt stivpyntet og ventet på 85-års jubilanten. Motvillig ga de slipp på ham, og i sin Asker-bunad avviklet han feiringen med stil - før han ble kjørt tilbake til sykehuset.
Den nye hjerteklaffen, av type svinehjerte, fungerer nå bra og i skrivende stund (1. juni) er han ute av sykehuset og rehabiliterer seg på Godthaap.
(Red. anm.)