Ønsket om å reise til Irak startet egentlig for ca. 60 år siden, da jeg satt og leste i mormors bøker om Fortidens Eventyrland…”– begynte Per sitt foredrag. Den gang så han på fantasifulle tegninger av de hengende hager i Babylon, hemmelighetsfulle kvinner med slør og vakre små seilbåter på Eufrat og Tigris.
Trampsjefen var borte denne kvelden, visetrampsjefen likeså – så det var et lett nervøst styremedlem, Børre, som skulle ledet møtet, men det gjorde han på en aldeles utmerket måte. De faste poster ble tilbakelagt og Per slapp til med sin barndoms ønskereise. I dag er virkeligheten litt annerledes enn barndommens eventyrland, og det er ikke så lett å komme dit heller. Alene får man ikke reise, og det er bare et par turarrangører som tilbyr reiser dit. Kanskje ikke så rart når man leser advarslene mot å besøke et sted hvor man hele tiden må ha bevæpnet vakt, ikke kan fotografere, må fraktes rundt i pansrede biler, ikke kan gå fritt og hele tiden må være på vakt etter bakhold og bomber
Men – Per ville se så mye som mulig av dette urolige landet, og med tekst og bilder, i nesten en time, viste han oss mange av de stedene vi andre bare hører om i nyhetene.
De bodde på Uruk hotell i Baghdad, besøkte Al-Khadhumain moskeen og markedet, og de fikk noen glimt av Saddam Hussains mange palasser og tidligere luksusliv. De var i Khark distriktet og var innom Erbil i Kurdistan. Til og med i et kloster i Alfaf-fjellene og den gamle Assyriske hovedstaden Ninive var de, som første turister siden 1990.
Per fikk se eldgamle kulturbyer på sin rundtur, og han strødde om seg med navn som Mosul, Tirkit, Agarguf, Madain og endelig Babylon. De var til og med en tur nede i sumplandet i Syd-Irak hvor Eufrat og Tigris møtes, og som historien (eller var det legenden?) forteller – var det her edens hage lå.
Det er gøyalt å se at Cluben fremdeles rommer Travellers som følger de gamle retningslinjene og tar seg en tur ”off the beaten track!”
