Hvordan det er Ă„ fylle 90? Det spĂžrsmĂ„let er det ikke sĂ„ mange av oss som kan besvare. Men spĂžr Rolf Johan Pettersen. Han vet rĂ„d. For 5. juli i det Herrens Ă„r 2009 rundet han de 90. Og han gjorde det med stil. Han ser og hĂžrer som en ungdom, han har hĂ„r pĂ„ hodet og ansiktet er nesten uten en rynke. Ikke bare det. Han bor fremdeles i det store huset pĂ„ NesĂžya sammen med sin elskede Ingrid. Der tok han, pĂ„ sin store dag, en strĂžm av gjester som kom for Ă„ gratulere ham. Travellers Club ved trampsjef Carl Emil Petersen var blant dem, og han medbrakte godord og overrakte pĂ„ vegne av Cluben et bilde, en serigrafi signert av kunstneren Tor Wilthill, noe Rolf satt stor pris pĂ„. Han har vĂŠrt medlem av i 39 Ă„r, og hĂžrer sĂ„ avgjort til blant veteranene â ogsĂ„ nĂ„r det gjelder fartstid i Cluben.
Et liv med bil
Alle mennesker er vi ulike, men det spĂžrs om ikke Rolf er mer ulik oss andre enn de aller fleste. Han har, og har hatt, et eventyrlig liv, og tilvĂŠrelsen er blitt kronet med mange gode Ă„r i det praktfulle huset i Hestesundveien pĂ„ NesĂžya. Der har han bodd siden han vendte tilbake til Norge pĂ„ 60-tallet etter noen Ă„r i USA der han hadde en stor karriere som politimann og oppfinner av deler til blant annet flyindustrien. Men fĂžr det satte han ettertrykkelig sine spor etter seg under krigen. Sammen med sin far, resulterte hans innsats i at mange av vĂ„re landsmenn reddet livet. Mye av det Rolf har opplevet fĂžr, under og etter krigen fortjener en bok som kanskje en dag vil si dagens lys. Hvem vet? En kort omtale av Rolf, som pĂ„ denne hjemmeside, vil ikke vĂŠre korrrekt uten Ă„ nevne hans store interesse gjennom hele hans liv â biler. Helt siden han gikk pĂ„ skolen har han vĂŠrt, unnskyld uttrykket, bilgal. Den fĂžrste bilen anskaffet han seg som 18-Ă„ring. Det var en Mercedes med heck-motor. Det var altsĂ„ for 72 Ă„r siden. Og, utrolig nok, den samme bilen stĂ„r i dag parkert i Rolf garasje, velstelt og i kjĂžrbar stand. Rolf har ogsĂ„ en rekke andre veteranbiler som samtlige er striglet, tatt vel vare pĂ„ og i kjĂžrbar stand. âKjĂžrbarâ er ogsĂ„ jubilanten selv. Bare et par uker fĂžr 90-Ă„rsdagen satte han seg bak rattet i sin Polo og kjĂžrte seg selv og Ingrid pĂ„ dagstur til svenskegrensen i Ăstfold â der han var sĂ„ aktiv som grenselos under krigen.
Med i Cluben siden 1970
Rolf er en stillferdig mann, alltid med et lunt smil pÄ lur. Til vÄr hjemmeside, som ogsÄ var representert pÄ NesÞya pÄ hans store dag, forteller han at Cluben alltid har betydd sÄ mye for ham helt siden han ble medlem i 1970.- Jeg har hatt gleden av Ä vÊre medlem en lang periode, og innrÞmmer gjerne at Cluben i mange Är var som mitt annet hjem Jeg hadde bÄde lyst og tid til Ä gjÞre en innsats, noe jeg hadde stor glede av. Om han, i en alder som de fleste av oss bare kan drÞmme om, kan fortelle oss om en sykdom eller to? Nei, det kan han ikke, for det feiler ham ingen verdens ting. Rolf var i de fÞrste tiÄrene svÊrt aktiv. Han var primus motor for store rehabiliteringsarbeider i klubblokalene pÄ 1970-tallet. Han forsÞkte ogsÄ Ä gjÞre Cluben utadvendt ved Ä tilrettelegge klubbesÞk pÄ mane av vÄre bÊrende institusjoner, som Stortinget, Akershus festning, Nationaltheatret og Slottet. Medlemmene kunne i disse Ärene glede seg over Rolfs mange kontakter pÄ hÞyt nivÄ. For gjestene ble det, som alltid, en spesiell og minnerik opplevelse nÄr man besÞker Rolf hjem. BÄde innenfor og utenfor veggene er det spekket med museale gjenstander som har fulgt ham gjennom hele livet. Det kan nesten fortone seg som om han bor i et museum. Ekteparet Pettersen har tatt godt vare pÄ alt de har rundt seg. Derfor er det alltid et privilegium Ä fÄ komme Ä besÞk. Denne sÞndagen fylte verten de 90, og da ble det ekstra storartet. I denne sammenheng et det bare Ä gjenta trampsjefens gratulasjoner, og Þnske en av Clubens fremste veteraner hjertelig til lykke med den store dagen.