Hvordan det er å fylle 90? Det spørsmålet er det ikke så mange av oss som kan besvare. Men spør Rolf Johan Pettersen. Han vet råd. For 5. juli i det Herrens år 2009 rundet han de 90. Og han gjorde det med stil. Han ser og hører som en ungdom, han har hår på hodet og ansiktet er nesten uten en rynke. Ikke bare det. Han bor fremdeles i det store huset på Nesøya sammen med sin elskede Ingrid. Der tok han, på sin store dag, en strøm av gjester som kom for å gratulere ham. Travellers Club ved trampsjef Carl Emil Petersen var blant dem, og han medbrakte godord og overrakte på vegne av Cluben et bilde, en serigrafi signert av kunstneren Tor Wilthill, noe Rolf satt stor pris på. Han har vært medlem av i 39 år, og hører så avgjort til blant veteranene – også når det gjelder fartstid i Cluben.
Et liv med bil
Alle mennesker er vi ulike, men det spørs om ikke Rolf er mer ulik oss andre enn de aller fleste. Han har, og har hatt, et eventyrlig liv, og tilværelsen er blitt kronet med mange gode år i det praktfulle huset i Hestesundveien på Nesøya. Der har han bodd siden han vendte tilbake til Norge på 60-tallet etter noen år i USA der han hadde en stor karriere som politimann og oppfinner av deler til blant annet flyindustrien. Men før det satte han ettertrykkelig sine spor etter seg under krigen. Sammen med sin far, resulterte hans innsats i at mange av våre landsmenn reddet livet. Mye av det Rolf har opplevet før, under og etter krigen fortjener en bok som kanskje en dag vil si dagens lys. Hvem vet? En kort omtale av Rolf, som på denne hjemmeside, vil ikke være korrrekt uten å nevne hans store interesse gjennom hele hans liv – biler. Helt siden han gikk på skolen har han vært, unnskyld uttrykket, bilgal. Den første bilen anskaffet han seg som 18-åring. Det var en Mercedes med heck-motor. Det var altså for 72 år siden. Og, utrolig nok, den samme bilen står i dag parkert i Rolf garasje, velstelt og i kjørbar stand. Rolf har også en rekke andre veteranbiler som samtlige er striglet, tatt vel vare på og i kjørbar stand. ”Kjørbar” er også jubilanten selv. Bare et par uker før 90-årsdagen satte han seg bak rattet i sin Polo og kjørte seg selv og Ingrid på dagstur til svenskegrensen i Østfold – der han var så aktiv som grenselos under krigen.
Med i Cluben siden 1970
Rolf er en stillferdig mann, alltid med et lunt smil på lur. Til vår hjemmeside, som også var representert på Nesøya på hans store dag, forteller han at Cluben alltid har betydd så mye for ham helt siden han ble medlem i 1970.- Jeg har hatt gleden av å være medlem en lang periode, og innrømmer gjerne at Cluben i mange år var som mitt annet hjem Jeg hadde både lyst og tid til å gjøre en innsats, noe jeg hadde stor glede av. Om han, i en alder som de fleste av oss bare kan drømme om, kan fortelle oss om en sykdom eller to? Nei, det kan han ikke, for det feiler ham ingen verdens ting. Rolf var i de første tiårene svært aktiv. Han var primus motor for store rehabiliteringsarbeider i klubblokalene på 1970-tallet. Han forsøkte også å gjøre Cluben utadvendt ved å tilrettelegge klubbesøk på mane av våre bærende institusjoner, som Stortinget, Akershus festning, Nationaltheatret og Slottet. Medlemmene kunne i disse årene glede seg over Rolfs mange kontakter på høyt nivå. For gjestene ble det, som alltid, en spesiell og minnerik opplevelse når man besøker Rolf hjem. Både innenfor og utenfor veggene er det spekket med museale gjenstander som har fulgt ham gjennom hele livet. Det kan nesten fortone seg som om han bor i et museum. Ekteparet Pettersen har tatt godt vare på alt de har rundt seg. Derfor er det alltid et privilegium å få komme å besøk. Denne søndagen fylte verten de 90, og da ble det ekstra storartet. I denne sammenheng et det bare å gjenta trampsjefens gratulasjoner, og ønske en av Clubens fremste veteraner hjertelig til lykke med den store dagen.