Tekst og foto: 1150 Johan Bondi
En rapport fra Sør-Sudan etter snart to av de 10 ukene jeg skal være her. Opplever noe og lærer noe hver dag. Jeg er nå i hovedstaden Juba, nesten ved ekvator. Jobber i en fløy på Juba Military Hospital, en fløy som drives av Internasjonale Røde Kors og der vi kun behandler skuddskade og andre ofre for væpnet konflikt.
Allerede første uken, hadde vi en pasient som var stukket med spyd i axillen, med sekundær fraktur i humerus, og i hodet. Og selvsagt flere pasienter skadet av skudd. Vi har en internasjonal stab. Det er meg og en japansk kirurg, to anestesileger fra Egypt, en operasjonssykepleier fra England, en post-sykepleier fra Italia, og eller Sør-Sudanesisk stab. Oftest 4 operasjoner pr dag. 1-2 nye kasus, 1-2 inneliggende. Flere av pasientene har ligget i månedsvis, pga omfattende skader, osteomyelitt, stadige debridementer, osv. De fleste pasientene er fløyet til oss og derfor overlevd den første fasen. Dypere skader i trunkus og hodet kommer sjeldnere hit, men det forekommer også. Vi opererte vi en gutt skutt gjennom munnhulen, med omfattende bløtdelsskader og kominutt mandibulafraktur. Ingen laparotomier foreløpig. Skal etterhvert til et field hospital i Akobo litt lenger nord noen uker, og der opereres også ulykker, peritonitter, osv.
Landet er verdens yngste, 11 år. Det er væpnet konflikt mellom en rekke stammer og mellom ulike militære grupperinger, og vanskelig å ha oversikten. Men det er stadig uroligheter, og stadig nye pasienter. Det er portforbud etter mørkets frembrudd, ca kl 19. Mange hyggelige folk og gode kolleger. Føler meg trygg, selvom det stadig er folk med maskingevær i gatene (jordveier stort sett) og nå utbrudd av Ebola i nabolandet Uganda, som dere vet.
Håper dere alle har det så godt som mulig!
Trampehilsen Johan