Skrevet av 892 Wilhelm Bøe
Patrick Michael Leigh Fermor ble født i London 1915. Hans far, som var en anerkjent geolog, arbeidet i India, og kort tid etter at Patrick ble født reiste også moren og søsteren dit for å slutte seg til faren. Spebarnet Patrick ble etterlatt hos slektninger i nærheten av Canterbury. Som barn hadde han problemer med å innordne seg akademiske strukturer og begrensninger, og havnet derfor på en skole for vanskelige barn. Her leste han imidlertid med stor interesse gresk, latin, Shakespeare og historie inntil han ble utvist for å flørte med den lokale kolonialhandlerens datter.
Leigh Fermor flyttet sommeren 1933 til London hvor han bodde sammen med noen venner. Han hadde allerede bestemt seg for å bli forfatter, men hans økonomiske ressurser var ikke tilstrekkelige til å oppholde seg der. Han besluttet derfor å vandre fra Hook van Holland til Konstantinopel, og ga seg i vei 8. desember 1933 utrustet med litt klær, noen introduksjonsbrev, en «Oxford Book of English Verse» og et bind med odene til Horace. Han fremstår ganske raskt som prototypen på en tramp. Han er åpenbart meget sjarmerende og blir venner for livet med så vel fiskere og gjetere som grever og baroner.
Ferden gjennom Europa er senere beskrevet i «A Time of Gifts» (1) og «Between the Woods and the Water» (2). Basert på hans dagbøker ga dessuten Artemis Cooper ut «The Broken Road – from the Iron Gates to Mount Athos» (3) etter hans død. Reisen ble både livlig og interessant. Han sov av og til i seterhytter, men oftere i et kloster eller en adelig familiegård. Noen ganger fikk Leigh Fermor skyss med en elvebåt på Donau. I en Bierstube i München kom han i krangel med noen nazister etter for mye øl og snaps, og våknet neste morgen opp i bakrus hos et eldre ektepar som hadde kjørt ham hjem i trillebår, og sendte ham videre etter frokost, kaffe og en liten oppstiver.
I Ungarn bodde han noen uker hos István (Elemér van Klobusicky), en ung adelsmann som hadde gjort sin militærtjeneste i rytterregimentet Honvéd-hussarene. Etter en bedre lunsj kom disse en varm ettermiddag ned til Donau, kastet av seg klærne, hoppet splitter nakne ut i elven, og fløt nedover. Der ble de oppdaget av to jenter som var opptatt med å skjære bygg med hver sin ljå. De truet med å rappe klærne deres, og regnet nok med at de ikke ville komme på land uten klær. Men der tok jentene feil, og etter en kort jakt havnet de parvis i hver sin høystakk.
Leigh Fermor kom frem til Konstantinopel 1. januar 1935. Byen hadde lenge vært hovedstad i det ottomanske riket, men i 1923 ble Ankara utnevnt til hovedstad i det nye tyrkiske riket og i 1930 fikk Istanbul sitt nåværende navn. Imidlertid går byen fortsatt under navnet Konstantinopel i Hellas og land som bekjenner seg til den østlige ortodokse kirke. Etter sin ankomst til byen reiste Leigh Fermor rundt i Hellas. I Athen traff han Balasha Cantacuzino, som han forelsket seg i, og bodde sammen med i en gammel mølle utenfor byen på Athos-fjellet. Hun malte og han skrev. Dette ga dem ikke noe særlig til livets opphold, og etter en tid flyttet de videre til familiegodset i Moldova, der hun hadde tittel som prinsesse i en rumensk adelsslekt. Her levde de herrens glade dager inntil Churchill erklærte krig mot Hitler 3. september 1939. Leigh Fermor anså at det var hans plikt å melde seg til krigstjeneste for fedrelandet, og reiste sammen med Balasha til Bucuresti, tok farvel for ikke å se henne igjen før 1965 (4). Han var da samboende med en annen kvinne. Romania var kommet under kommunistisk styre, og Balasha arbeidet som tolk foruten å undervise i engelsk og fransk. Familiegården var vanskjøttet, men selv om han tilbød seg å få henne ut av landet, ville hun heller forsøke å hjelpe til så godt hun kunne med å forhindre gårdens forfall.
Da Leigh Fermor kom til London, sluttet han seg til sitt regiment, den irske garde, som kadettoffiser, og deltok i kampene i Albania og Hellas som sambandsoffiser. Med bakgrunn i sine språkkunnskaper ble han imidlertid raskt overført til SOE (Special Operations Executive). Han talte gresk og rumensk flytende, og behersket dessuten tysk og fransk. Hans første oppdrag ble å organisere den greske motstanden mot den tyske okkupasjonen på den vestlige delen av Kreta. Xan Fielding (5) fikk en tilsvarende oppgave på østsiden.
Tiden og stemningen både på fastlandet og Kreta umiddelbart før krigen er gitt en malerisk beretning satt inn i historisk perspektiv av Henry Miller i «Kolossen fra Maroussi» (6). Miller hadde da vært på besøk hos Lawrence Durrell på Korfu (7), og reisen ble gjennomført i 1939, slik at han kom seg tilbake til Amerika før 2. verdenskrig brøt ut. Denne boken regnes som noe av det beste Miller har skrevet, selv om senere skildringer av hans liv Paris sammen med Anais Nin kanskje har skapt mer furore.
Slaget om Kreta og den påfølgende motstandskampen er behandlet av den kjente forfatteren Anhony Beavor (8) og dessuten Adam Hopkins (9). Da slaget om Kreta startet, var hele øyas armé (som utgjorde den greske 5. divisjon) i ferd med å jage Mussolini ut av Albania. Churchill hadde lovet at han skulle forsvare Kreta, og til å lede de allierte styrkene fra New Zealand, Australia og Sør-Afrika hadde han utnevnt generalmajor Bernard Freyberg fra New Zealand til øverstkommanderende, men det viste seg å være et dårlig valg. Freyberg forberedte seg på at tyskerne kom sjøveien, men de landet ganske uforstyrret med et fallskjermkorps. Imidlertid var de soldatene som skulle kjempe mot tyskerne unge, utrente frivillige fra tidligere britiske kolonier som hadde meldt seg til krigstjeneste for England slik de hadde gjort under 1. verdenskrig og tidligere.
Den allierte krigskirkegården nær Chania er full av gravstøtter over 17- og 18-åringer fra New Zealand, Australia og Syd-Afrika. Noen kom seg imidlertid unna, de såkalte «stragglers», som fikk hjelp av lokalbefolkningen til å ta seg opp i fjellene. Der ledet blant andre Leigh Fermor (kjent som Paddy av engelsktalende og Mihali på gresk) dem over fjellene med pass på vel 2000 m.o.h. ned til det libyske hav, hvorfra de ble skipet (ofte med undervannsbåt) til Alexandria. Paddy ledet senere med hjelp av kretere og en kollega kidnappingen av en tysk general som ble ført samme vei. Dette er gitt en dramatisk beskrivelse av W. Stanley Moss i en bok (10) som i 1957 ble filmet av Powell og Pressburger med Dirk Bogarde i rollen som Leigh Fermor. Paddy oversatte dessuten boken til en sine viktigste greske medhjelpere, George Psychoundakis, «The Cretan Runner»(11), og sørget for at den ble utgitt på engelsk.
Etter krigen bestemte Paddy seg for å se noe mer av verden, og reiste med noen venner til de karibiske øyer. Dette medførte at han i 1950 kunne publisere sin første bok, «The Traveller’s Tree»(12), som fikk «the Heinemann Foundation Prize for Literature», og etablerte ham som en gudbenådet forfatter av reiseskildringer. Boken ble for øvrig utførlig sitert av hans venn Ian Fleming i dennes bok «Live and Let Die»(13). Paddy skrev deretter en roman «The Violins of Saint-Jacques»(14) fra øya av samme navn, og giftet seg i 1968 med en av sine reisefeller, den fraskilte Joan Elizabeth Eyres Monsell etter at de hadde bodd sammen i flere år.
Sammen med henne kommer han i 1955 på uventet besøk til forfatteren Lawrence Durrell i dennes villa i Bellapais nord på Kypros (15), og etter en bedre middag gir han seg i noe animert tilstand til å synge greske og makedonske sanger. Da verten stikker ut for å fylle flasken med ouzo oppdager han at nesten hele landsbybefolkningen står utenfor i mørket og lytter andektig. Hans hjemmelsmann utbryter: «Aldri har jeg hørt en engelskmann synge greske sanger med slik innlevelse!».
Fra og med 1958 tilbringer etter hvert Paddy og Joan mesteparten av året i sitt nybygde hjem i en olivenlund nær Kardamyli på halvøya Mani (16) i det sydlige Peloponnes. Her blir han utnevnt til æresborger slik som han tidligere er blitt av Heraklion på Kreta. Resten av året, vanligvis noen sommermåneder, oppholder Paddy og Joan seg i Gloucestershire i England. Med unntak av den lykkelige tiden i Moldova og krigstjenesten på Kreta har han da vært på reisefot siden 1933. Sammen med Joan tar han seg imidlertid likevel tid til en tur nordover på Peloponnes (17), og dette blir Paddys siste reiseskildring. Han hadde skaffet seg en skrivemaskin da han var 92 år gammel; - hvilket betyr at det meste av hans litterære bidrag var nedtegnet med håndskrift.
Det viktigste møbelet i Joans og Paddys hjem i Kardamyli var et enormt spisebord, og på hans navnedag var det åpent hus med dekket bord for naboene og eventuelle tilreisende. - Joan dør i Kardamyli 91 år gammel i 2003, men blir bisatt i England. - Paddy blir boende, og til tross for at han røker 80 – 100 sigaretter om dagen er han kjent for sin jernhelse. Denne begynner nå å skrante; - han får fjernet en tumor på hjernen og hørselen blir dårligere. Han dør 10. juni 2011, dagen etter sin ankomst til England, 96 år gammel, og blir bisatt på kirkegården i Dumbleton i graven ved siden av sin kone. Ved gravferden blir det blåst rosignal av den irske garde under nærvær av et stort oppbud av inn- og utenlandske dignitærer, og på gravstenen er det inngravert et sitat av den greske dikteren Cavafy, som var bosatt i Alexandria det meste av sitt liv. Sitatet (18), kan oversettes til: «In addition, he was that best of all things, Hellenic». - En journalist i BBC beskrev ham i anledning av bisettelsen som en krysning av Montana Jones, James Bond og Graham Greene. Han var for øvrig medlem av Traveller’s Club i London, og bodde ofte der på kortere besøk i byen.
Referanser:
1. P.L.F.: A Time of Gifts, John Murray, London 1977
2. P.L.F.: Between the Woods and the Water, John Murray, London 1986
3. P.L.F. and Artemis Coper: The Broken Road – from the Iron Gates to Athos, John Murray, London 2013
4. P.L.F.: Words of Mercury, John Murray, London 2003
5. Xan Fielding: Hide and Seek, Paul Dry Books, Pennsylvania 2013
6. Henry Miller: The Colossus of Maroussi, New Directions Books, New York 1941
7. Lawrence Durrell: Prospero’s Cell, Faber and Faber, London & Boston 1945
8. Antony Beevor: Crete, the Battle and the Resistance, Penguin Books, London 1991
9. Adam Hopkins: Crete, Its Past, Present and People, Faber and Faber, London 1977
10. W. Stanley Moss: Ill Met by Moonlight, The Folio Society, London 2001
11. George Psychoundakis: The Cretan Runner, John Murray, London 1955
12. P.L.F.: The Traveller’s Tree, John Murray, London 1950
13. Ian Fleming: Live and Let Die, Jonathan Cape, London 1954
14. P.L.F.: The Violins of Saint-Jacques, John Murray, London 1953
15. Lawrence Durrell: Bitter Lemons of Cyprus, Faber and Faber, London 1957
16. P.L.F.: Mani: Travels in the Southern Peloponnese, John Murray, London 1958
17. P.L.F.:Roumeli: Travels in Northern Greece, John Murray, London 1966
18. Constantine Cavafy: Poems, Khairallah, Beirut 1979
Utmerkelser:
DSO (Distingushed Service Order)
OBE (Officer of the Order of the British Empire)
Æresborger av Heraklion (1945)
The Heinemann Foundation Price for Literature for «The Traveller’s Tree» (1950)
Æresborger av Kardamyli (1959)
WH Smith Literary Award for «A Time of Gifts» (1978)
Honorary Fellow of the Royal Society of Literature (1991)
Chevalier, Ordre des Arts et des Lettres (1995)
Knight Bachelor, dvs Sir Paddy (2004)
10. Lifetime Achievement Award of the British Guild of Travel Writers (2004)
11. Commander of the Order of the Phoenix by the Greek government (2007)