20 nov 2024 - 1155 Øyvind Jaer
Jeg hilser dere - langtkommende, langsomtgående og ærverdige - fra salige, behagelig og tilbakelente Laos (Bilde 1: Buddhisme og templer).
Denne sjarmerende og tilbakelente folkerepublikken var tidligere en del av fransk IndoKina og altså en del av hva franskmennene betraktet som kronjuvelen i sitt Asiatiske kolonivelde inntil til deres 'forsmedelige' tap for Vietnameserne i slaget ved Dien Bien Phu mai 1954. Resultatet ble to selvstendige kongedømmer og to selvstendige Vietnam - Nord og Syd. (Se bilde 2 - Laos Triumfbue - stilmessig en suveren blanding av lokal og fransk kultur - som hedrer falne laotere i kampen mot fransk kolonialisme)
Som dere vet rykket etterhvert amerikanerne inn, ikke bare i Vietnam, men også med omfattende bombing av Laos og Kambodsja. Dette var i tråd med deres Truman-doktrine om å bekjempe hva de mente var en ekspanderende verdenskommunisme, ikke frigjøringskrig mot kolonivelde. Alle er kanskje ikke klar over at Laos er verdens mest utbombede land og hvor mange av bombene ligger der udetonerte og fremdeles forårsaker store lidelser og dødsfall (Se bilde 3 med info fra UXO senteret i Vientiane).
Så til Luang Prabang i det nordlige Laos - en Unesco World Heritage som er mitt favorittsted i Sydøst-Asia. Med kinesernes 'Pan-Asian Railway', en del av Kinas Belt and Road Initiative, kommer man raskt frem. Man har i sommer nådd frem til Bangkok og jeg tok banen Vientiane - Luang Prabang på noen timer.
Luang Prabang ligger der mellom grønnkledte fjell med Mekong på den ene siden og en sideelv til denne på den andre. En unik plassering fra naturens side. Første vandring melder seg selv - opp til stupaen 365 store trappetrinn heves man over bylandskapet, godt beliggende på den markante toppen som utgjør byens midtpunkt. Underveis møter vi vokterne (Bilde 4) og Buddha statuer i ulike posisjoner, kanskje også en mediterende munk (Se bilde 5). For meg utstråler Buddhas ansikt harmoni og godhet (Se bilde 6). Og jeg tenker videre på vår egen mester - Guds sønn, den enbårne - som henger der på korset i de verste smerter - så trist og sorgfullt. Og dette er hva som stråler mot oss i henholdsvis tempel og kirke - fra barnsben av. La oss for tankens skyld heller ikke glemme at Buddhismens første noble sannhet er 'Alt er lidelse'. Mens Jesus er mesteren for kjærlighetens evangelium.
Men veien går videre fra tanke til fots, og vi når toppen, Stupaen og jeg suger inn utsikten og landskapet rundt (Bilde 7). Trappene ned er bratte. Jeg velger en rute mot Mekong for å se nærmere på livet der. Her er det godt med båttrafikk og mange trivelige drikke- og spisesteder for turister og lokale med strålende utsikt mot solnedgangen og livet rundt, ikke minst på floden ( Se bilde 8). Og her ender jeg da opp med god Lao pils av den gamle murer størrelsen pris 40 000 Kip = 2 USD samt rødvin til fisken fra Mekong - nam, nam. Vin er en av godene etter franskmennene. Franskbrød også forresten. Og et visst raffinement, vil jeg mene.
Dagene som følger bedriver jeg mest dank, dvs. jeg vandrer rundt til fots og gleder meg over så mange vakre bygninger. Alt gammelt, det meste velholdt, mye vakkert og mer enn nok av liv og byggverk, ikke minst templer, som øyner og øre kan feste seg med. Se bildene 9, 10, 11). Munkenes morgenvandring hvor de mottar alle nødvendigheter fra befolkningen er et fint skue. Her holdes den eldgamle skikken godt i hevd. (Se bilde 12) En annen severdighet, som travellers kjenner godt til fra alle verdens kanter, er de lokale markeder. I Luang Prabang er det store morgen- og kvelds-markeder. Fargerikt, folkeliv, mye å se på. Her og der noe å kjøpe. (Se bildene 13 og 14).
Laos er et godt sted å være på vandring. Ikke minst i Luang Prabang. Trygt, rimelig, tilbakelent, trivelige mennesker jeg opplever som ærlige og hjelpsomme. Mye vakkert, mye ynde, til og med julenissen dukker opp (Se bilde 15) Språk er et problem, men ikke noe særlig mer enn i Thailand som har hatt millioner av turister i utallige år. Mye historie og natur og tradisjonene holdes ved like i en mer tilbakelent folkerepublikk som Laos. Jo da, i Luang Prabang ser du mange turister. Fasilitetene, spisestedene er inntagende og finnes overalt. Et land med mye ynde hvor julenissen dukker opp, kun en gang i blant. Ikke som i de mer 'kapitalfarvede' land hvor julenissen er overalt fra slutten av oktober.
Jeg anbefaler Luang Prabang og Laos på det varmeste. Jeg har mer Laos-erfaring enn denne trippen for å underbygge min anbefaling: Flere konsulentoppdrag for FN, bl.a. langs Ho Chi Minh veien i fjellområdene mellom Laos og Vietnam for omlag 20 år siden. Skynd dere folkens før kineserne, inderne og så mange andre strømmer inn, med jernbane fra Beijing og Bangkok, om litt også fra Singapore.
Øyvind hilser fra Luang Prabang.
Comments