JENS FINCKENHAGEN Tramp nr. 595
Grenada er den sørligste av De små Antiller i Vestindia. Jeg kom dit ned som nittenåring i 1925 og likte meg så godt at jeg ble der i tre år. Og som ung mann hadde jeg mange eventyr på denne paradisøya. Det er et par opp- levelser fra min første tid dernede, jeg her skal fortelle om. Vi var vel ikke mere enn omlag en hundre hvite herute -resten var svartinger og det en kalte «Indians». Jeg fikk snart gode kontakter og ble som den blonde yngling jeg var, innbudt over alt. En dag kom det et ganske stort brev i posten til meg. Det hadde guvernørens stempel, og jeg var litt spent på hva dette kunne være. Jeg river konvolutten opp. Du store min! c Innbydelse til stort ball hos den høye herre. For en ære, i all fall for meg, unggutten fra Norge. jeg fikk senere vite at jeg var blitt anbefalt aven høyerestående familie hvis sønn var blitt min gode venn. jeg ble jo litt uvel med det saltIme, for jeg kjente ikke akkurat den engelske etiketten. Men jeg fikk da sydd meg en smoking i en fart og forbe- redte meg så godt jeg kunne, de dagene jeg hadde igjen til ballet. Så opprant den store dagen -eller rettere sagt kvelden da jeg arriverte til guvernørens residens i lånt Limousine inkl. negersjåfør i hvit uniform med gullepåletter på jakken og røde beiser i buksene. jeg tok på meg en mine som om jeg var selveste ambassadøren fra Norge, steg ut og ble geleidet til mottagelsessalen. I døren stod butleren i pompøst an- trekk og annonserte gjestene etter hvert som de kom. Han tok mitt visittkort med sine hvitbehanskede fingre, målte meg opp og ned så jeg ble rent fælen og ropte så ut i salen : «j. Finckenhagen of Norway!» jeg strammer meg opp og skrider inn over salen, blir mottatt aven venn og av guvernørens privatsekretær som forestiller meg for guvernøren, Sir ett eller annet og Lady'enhans. -Oh, so you are Mister Finckenhagen from Norway, I have heard about you. By the way I have been to Norway myself as a navy officer. I remember Horten, the biggest navy yard in the World! la han til og lo. Og jeg 10 med, for den syntes jeg var god. Så ble cocktailen servert, og jeg lot meg ikke be to ganger, for nå trengte jeg jaggu en stivert etter all stivhet og engelsk etikette. jeg hadde fått meg en to-tre angstfordrivere da musik- ken spilte opp. Og i det samme kom guvernørens sekretær