CARL EMIL PETERSEN jr. Tramp nr. 707
«Slutt,» mumlet Kjemikal (det er meg) fornøyd. «Ugjen- kallelig slutt.» «Hvaforno slutt?» Bileier nummer to våknet og strøk svettestrømmen inn i luggen hvor den blandet seg med en ukes mexikansk landeveisstøvog rant i grå elver ned bak ørene. «Bare veien til Syd-Amerika, dit vi liksom hadde tenkt oss, vet du. The Pan-American Highway tar seg hermed ferie og blir ikke å treffe igjen før om 200 km på grensen til Guatemala.» Landsbyen Arriaga åndet av dunstende urin og søndags- fred. Midt der oppe lo den mexikanske solen i hvitglø- den de velvilje. En tre-benet hund hinket frem fra en hytte og veltet seg inn i den firkantede skyggen under «Mafiana», slikket litt av dryppet fra radiatoren, gjespet og sovnet. «Mafiana» var vår, hengivent vår for 90 dollars på gaten Los Angelos i San Pedro. For kjærlighet og spillolje hadde hun båret oss de 4000 km gjennom Mexico. Vi elsket henne, hennes ungdoms runde deilige former og hennes dype tro- faste stemme. Hun var en Ford 1930. «Bare 200 km,» gjentok Kjemikal, «fin flat jungel. Her står det til og med prikket opp en oksekjerresti vi kan be- gynne på -hvis vi finner den. Hun greier det.» Han bet resolutt i målefyrstikken. «Spar den,» foreslo Erling, (det er Brunborg) «greier hun det ikke, blir det «Mafiana»s bålferd -stort vakkert bål. Vi har bare den ene igjen.» Således hadde vi i alle fall et mål å se frem til. Vår kjær- lighet til «Mafiana» var inntil døden og våre hjerter svul- met av offervilje. Hun hikstet hjerteskjærende da Kjemikal trakk i selvstarteren. Den trebente satte i et ul og forsvant med halen som krykke. Pyjamasgjengen under trærne på plazaen våknet og hevet seg på albuen. «El camino?» ropte Kjemikal. Det betød vei. I befippelsen reiste hele flokken seg med viftende benek- tende hender mot vår uvidenhet. «No comino, senor. Ferrocaril, tut-tut-tuut.» «Hø?» sa Kjemical. «De sier at vi må snu og vente en uke og prøve å få sendt bilen med jernbanen,» oversatte Erling. «Det koster bare vår ære og dobbelt så meget som det som er igjen på bunnen av reise-kassen. » «Kjør.» «Hvor?» «Sydover, for eksempeL> Skogen lukket seg om oss. Visst var det vei. Fornøyet plasket «Mafiana» seg gjen- nom de første bekkene. Bare her og der hadde de høyhjulete oksekjerrene gravet så dype spor i bakken at hun ble stående på bunnpannen og kardangen og sprelle med benene. Da var det vi kom til å huske på at det lå en spade på bunnen av svigermorsetet. I kveldingen nådde vi en ranch i skogen, parkerte under en kokospalme og sovnet på stigbrettene, hellig overbevist om at her hadde ingen bil satt sine hjul før . En time senere våknet vi, dvs. sluttet å late som om vi sov. To millioner mygg surret over oss og ventet på plass til å slippe til. Blodet hadde allerede minket så hardt at det skvalpet i årene. Heldigvis lå alle butikker fjernt bak oss. Ellers hadde vi sikkert i vår svakhet gått hen og sløst bort en masse pesos på et moskitonett, -ett nett. Så kunne vi skifte om å sove i det annenhver time. Selv gjerrigheten har fantasi. Nå fikk vi et likevel. Stikk imot all fornuft og sannheten om våre ferske pio- nerbedrifter, kom plutselig lysene aven bil sveivende inn mellom palmene. En jeep snuste nysgjerrig på de forunder- lige soveposebyltene på stigbrettet. «Hvor pokker har dere tenkt dere hen?» spurte ranch- eieren. «Til Tapachula,» messet vi i kor og visste at myggen hadde tapt slaget for i natt. Svalt under lakenet klødde vi våre sår mens det hyggelige surret fra vinduet fortalte at mosquito-hæren i rasende angrep kastet sine sylhvasse lan- ser mot nettet. Der hengte de seg fast i mothakene og sprel- let i fnysende sinne til edderkoppene og skorpionene pilte ut fra sprekkene og knasket dem i seg. «No ai comino,» sa rancheieren etter frokost. «snu til- bake til Arriaga og vent på plass med jernbanen. Ikke en- gang jeg med jeep og winch kan komme videre. Det dere kjørte igår var fin vei.» «Hm,» sa Kjemikal. Motet sank ned i maven, men stop- pet på det nyfortærede måltid. «No ai camino,» gjentok vår vert med stigende utålmo- dighet. «Hm,» gliste Kjemikal, «hva var det de sa i Ariaga?» «No al camino -fins ikke vei,» sa språkeksperten. «Men var det ikke vei like forbannet? De undervurderer oss, kjære venn. Kjør.» «Ikke no' å vinne, alt å tape,» sang Kjemikal. « Vi kjø- rer.» «Como?» spurte rancheren. «Vamos,» lo vi og humpet videre inn i skogen. Trøst o. . matte VI tIgge om. «Nytter ikke,» smilte en hyggelig gammel cabalero fra hesteryggen. . « Uno experimento,» ropte vi og tok fart opp en skrent. «Bueno.» Han svingte oppmuntrende med hatten. Helst ville vi ha stoppet og kysset ham. Vi kunne bare ikke stoppe, for skrenten gikk ned igjen på andre siden. Sant å si så var det derfor vi fikk henne så billig. Hennes evne til å bremse var ikke lenger påviselig. Det ble imidlertid ikke det som bekymret oss mest. Tvert imot, vanskeligheten var å holde siget. I rask rekkefølge krysset vi en rekke elver med store rullestener hvor hjulene sluret og clutchen ynket seg. Som regel gikk det, særlig etter at vi hadde lært å ta det så rolig at bølgene ikke slukket motoren. Helt suverene i kløkt følte vi oss da vi fant på å tre et regnfrakk-erme med en lærleggins inni ned over for- gasser og fordelings-,skive. Når vi så bandt godt rundt under høyvannsmerket virket patenten som en førsteklasses schnorkel. Elektriske kontakter og ledninger fikk et isole- rende strøk med peanut-butter, en rest av minister Kristen- sens julegave fra Mexico i kjær erindring. Batteriet hevet vi opp i setet ved siden av Kjemikal. Vifteremmen måtte vi hekte av, selvom vi da gikk glipp av den teoretiske mulig- het av propellens bidrag til fremdriften. På grunt vann pisket den nemlig kaskader av vann opp i schnorkelen. I grumsete vann løp Erling foran og loddet. Et hull på venstre side av buksebaken var faremerket. Kjemikals øyne rettet seg stivt på hullet. Når vannet nærmet seg nederste kanten, skrek han i -Erling heiste buksene et par tommer opp, og slik lurte vi «Maiiana» over. Før solnedgang rullet vi inn i landsbyen Trespico, hvor hundre unger som ikke hadde sett bil før, myldret opp på stigbrettet. «Veien?» «No ai comino.» De rystet bestemt på hodene. Det gikk ikke an å kjøre videre. Og det gikk ikke an å kjøre der vi var kommet. Det var enda en trøst. Et dusin fulle karer jaget ungene og hengte seg på stigbrettene. De var ikke ak- kurat typene på saktmodige bedehuskunder. Vi besluttet å ikke like dem. Vi likte oss ikke. «Acha,» nøs Kjemikal. Det var spansk. Det betyr øks. Uvisst var det dog om det var enkle forsvarsinstinkter eller påvente av utvidet tømmerhugst som satte ham på tanken. I alle fall gikk det et støkk igjennom hele fylleflokken. En tørst sjel strålet opp i rusens pesonød og forsvant. Et halvt minutt etter var han tilbake slepende på en veldig tømmerøks. «20 pesos.» Han hadde pengene i hånden før han fikk tid til å skjøn- ne at vi gjerne hadde gitt ham 50. Dermed gasset vi opp og ristet dem alle av unntagen en fyllik som plutselig hadde fått en meget bestemt oppfatning av kursen videre gjen- nom det meterhøye gresset. «No ai comino,» hylte en ny flokk nakne unger etter oss. Vi gavopp og kastet den bannende veiviseren av. Etter et par kilometer delte de usikre sporene seg i tre. Til venstre førte de ut i en uhyre lagune, til høyre rett opp en utilnærmelig skrent. Fint, så slapp vi å ha betenkeligheter med å kaste oss ut i de gjørmehullene som vi ellers ville ha oiet oss for . Søle er verre enn vann. Den er verst. «Mafiana» plumpet uti og likte seg. I alle fall ble hun sittende. Og der i sivet mellom trær og villniss datt natten over oss som en sekk. Den ble en av de lange. Vi trakk teltet mellom oss og stjernene og satt musende stille for å narre mosquitoene til å tro at vi var et lass med høy. Da vi første gang våknet med krampe og trodde at natten var over, viste fosforet kl. 8. Vi hadde sovet en hel time. Skogen larmet og skrek og jamret seg. Gjennom sump-froskenes stakkato kjærlig- hetstrygge musikk mot trommehinnene, skar hese fugleskrik med isnende uhygge gjennom marg og ben. Men når vi gløt- tet ut, med tollekniven i neven, da var det bare fred med glimtende ildfluer over skogen. Selvfølgelig var det vakkert. Det var såkalt stemning. Vi prøvde å finne på et eller annet som var fint. «1 natt får i alle fall ikke mauren tak i oss,» foreslo Erling. Det var fint. Situasjonen lysnet betraktelig. Bare bena sov uanfektet videre. Men morgen er en annen verden. Bare ansiktet klødde hovent etter myggen. I de følgende dager lærte vi alt om tømmerhugging, Panamakanal-arbeidernes lidelser, vektstangprinsippet og trekkoksens trofaste flegma. «Mafiana» laget tradisjon av dette at hun skulle ende dagen med å kaste seg på maven ut i et gjørmehull. Mos- quitoenes skarer anfektet oss heller ikke. Vi moret oss stor- artet. Som friluftsfolk brukte vi den gamle anerkjente og ufeilbarlige metoden. Vi tente opp et veldig røkbål i teltåp- ningen. Når teltet var fullt av røk, gikk vi ut. Når røken letnet litt, gikk vi inn igjen. Det samme gjorde mosquitoene. Til slutt gad de ikke gå ut i det hele tatt, bare satt inne i røken og ventet. Da kneppet vi døren fort igjen og sov i fred og ro utenfor hele natten. Det var Erling som fikk den geniale ideen. En dag hadde vi fanget en kjempeøgle, riktig en stygg grønn tre-iguan på innpå en meter. Da vi slaktet den til aftens, samlet han den ene hjulkoppen full av blod og satte den utenfor teltdøren. Om morgenen var blodet borte, og ikke en eneste mosquito hadde stukket oss. I sin griskhet etter mer blod hadde de alle knekt nebbene sine mot bunnen av koppen. Når «Mafiana» riktig la seg til ro og hvilte stigbrettene i mudderet, var intet å gjøre, -bare vente. Vente og lytte etter en lyd som klang som musikk i våre ører: «Knirk - svupp -knirk -svupp » -okseforspannets monotone melodi gjennom skogen, seige svupp av leire som motvillig gav slipp og lukket hullet etter knoklete legger, -knirken av åket. Et vell av krefter i jevnt sig. Ellers hadde vi utarbeidet en suveren teknikk for mindre gjørmehull der hvor hjulene bare hadde gravd seg ned til akselen. Bildørene lå ferdig avhektet i svigermorsetet. Det var bare å slenge dem ned i leiren til førsteklasses underlag for gjekken. Så hugg vi ned skogen og laget den flytebroen vi skulle ha laget med en gang. Lange, stive palmeblader er særlig egnet. Som seierrike romerske hærføreres palme- strødde hjemkomst langs Appia antiqua gynget vi over gjØrmen. Ble det ikke verre, var det ingen sak. Men det ble det. Snart kunne vi ikke telle til hundre mellom hårfine pas- seringer med bulk på begge sider. Støtfangeren røk som en fyrstikk, men reddet hjulet. Forfjæren knakk. Vi erstattet den med en stokk. Men motoren sank faretruende og sub- bet bunnpannen i terrenget. Kjære «Mafiana», vi pisket henne frem, drakk gallonvis med vann og svettet det ut igjen med det samme. En tyve- liters ballong med «agua pura» som vi i et anfall av hygi- enisk sinnsforvirring hadde sikret oss i Arriaga, lesket våre struper med sine siste dråper den første dagen. Siden fylte vi den opp hver gang «Mafiana» likevel tok seg en pust på bunnen aven klar risle-elv. Men ennå hang «Agua pura»-etiketten og viftet beroligende. Fremmede eksisten- ser knurret i våre maver. Slyngplantene subbet over oss. Vi trengte ikke så megen høyde, frontglasset brettet vi ned over panseret. Endelig fikk heldigvis en gren fatt under og reduserte det til et glitrende puslespill i våre hjulspor. Så slapp vi flere hen- syn til den pynten. jevnt og sikkert drysset de vemmelige skogslusene ned på oss fra løvhenget, krabbet seg frem til våre tynnhudete soner og suget seg praktfullt fete og skinnende. Avlusning i en elv ble daglig ritual. Vi plukket hverandre og slo plug- ger i hullene. Da vi kom til den store elven, dunket vi våre panner mot panseret og gråt. Skjebne, kjære, etter alt dette, hadde du dog sviktet oss? En apekatt skjelte og smelte skadefro oppe i trekronene. «Hold kjeft,» brølte Kjemikal, «du som sitter så høyt, fortelloss heller om du øyner noen løsning.» Apekatten holdt kjeft. «Fin ide,,> sa Erling og klatret opp i en tretopp. Der fikk han øye på jernbanebroen. Verst var det å komme opp den stenete fyllingen tillin- jen. Så da vi hadde fått vridd de to venstrehjulene over skinnen, gikk det fint. Svillene lå helt oppå grusen. Men «Mafiana» kastet seg frem to meter i slengen, skumpende og ristende som et vrak i brenningen. Siden den gang har Kjemikal måttet feste opp nyrene med sikkerhetsnåler. Er- ling løp foran og dirigerte. Heldigvis var broen bare femti meter lang, tredve centimeter mellom svillene. Der ålet vi frem, fot for fot, med bildørene som små broer på den store. Nå skulle helst ikke toget komme. Tanken streifet oss og stivnet til stålkald virkelighet ved det langtrukne ulet aven lokomotivfløyte. Det skrellet som et villdyrs snerren gjen- nom skogen. «Mafiana» gavet hikst av skrekk og stoppet. «Kjære «Mafiana»,» bad Erling, «gå bare ti meter til, gå det gjelder livet, kjære. ...» «Livet, -det er ikke verd å leve lenger, uhu, uhuu,» gråt hun hikstende gjennom selvstarteren. «Du skal få den fineste smøreoljen i Tapachula, du skal få øl på radiatoren og kjøre på asfaltveier,» tigget Kjemi- kal og kysset henne. «Hm, hm, hm, humm, -ja -ja -, ja -ja,» hikstet hun trøstet og humpet i land. Vi vred henne av skinnegangen og toget buldret forbi, fnysende avmektig mot sitt unn- vekne bytte i skråningen. Det var det styggeste lokomotiv- tryne vi noensinne hadde sett. To timer gikk. Nye, ukjente og metalliske lyder blandet seg med en fin stripe av mystisk røk fra lekkasjen i olje- røret. «Hm,» snifset Kjemikal og bleknet synlig. «Stopp,» Erling hoppet av og krøp under bilen. «Hva?» «Å Kal, å Kal,» jamret det nede i gresset. «Fan.» Og det var nettopp det det var. Det som ikke måtte skje, var skjedd, -det som vi hadde svettet litervis av livssaft for å unngå. Da vi svingte av skinnegangen foran toget, var tappen i bunnpannen blitt revet av og alloljen rent ut. Bare sur, brent oljerøk sivet ned i nesen på Erling. Tja, situasjonen var jo slett ikke så ille. Et par-tre liter spillolje hadde vi ennå igjen på kannen på stigbrettet, men å plugge en kork i hullet og slå den siste olje på, det ville bare være en innviklet måte for å tømme den rett på bak- ken. Altså fant vi vår klypetang og pirket løs de 24 skruene som holdt bunnpannen. Fin jobb. Under bilen var det i alle fall skygge. Men rådelagrene var nokså blåbrente. Kjemikal tok pannen under armen og ruslet av sted for å finne en landsby. Erling voktet skattene. Landsbyen ble funnet. Den hadde en loddebolt. Dagen etter kom Kjemikal ruslende blid tilbake igjen med en vakker fem-centavos smeltet fast i hullet. «Mafiana»s verdi var steget. Samme dag drog tre cowboys oss gjennom en laguna med lassoene om sadelknappen. Vannet flommet fritt gjennom døråpningene og bølget om pedalene. Som takk fikk de lov å risse navnene sine på forskjermen. Dette var et annet fol- keslag enn de vi hadde truffet langs turistrutene. Hjelp- somhet skulle ikke betales. Gud vet hvorfor Kjemikal fant på at han skulle måle oljen. Slutt er slutt. Det burde han innse. «Hm?» sa han og stirret dumt på pinnen. «Pussig, dobbelt så meget som det var i morges.» Ingen tvil. Den viste langt over fullt. Så var det bare å sette i gang med klypetangen igjen og få ut de 24 skruene. Riktig, vi hadde visst glemt å sette på pakningen etter den siste operasjonen. Og dette var den siste olje, ubønnhørlig. Men man har da omløp i hodet. Med den samme skjeen som vi så omsorgsfullt hadde samlet opp drikkevannet fra steinene i lavamarkene på Island, skum- met vi nå like omhyggelig oljen av bunnpannen. Da det bare fløt noen ynkelige fettperler igjen, som på tynn kål- suppe, helte vi vannet ut. Som en fortvilet blekksprut i et akvarium svømte en svart pussegarnsdott omkring på bunnen og prøvde å slippe ut. Etterlatenskaper etter hin fagmessige reparasjon. Vi slapp ham ut. Tvillingbroren hadde viklet fangarmene sine godt inn i oljepumpen. Den trettende dagen møtte vi den første broen. Fin bro. Det manglet bare en halvmeter på at den rakk over til den andre siden. Litt skjevog giktbrudden hang den der i en siste morken pæl og holdt seg oppe av redselen for sitt eget speilbilde nede i den tykke grønnsaksuppen. Det var ti år siden noen oksedriver hadde våget seg utpå. Dog, et valg forutsetter minst to ting å velge mellom. Og kløften var for dyp for «Mafiana». «Jeg hopper,» sa Kjemi'kal. En alligator blunket bifal- lende opp til ham og padlet lydløst inn i mørket under broen. Erling sa ingen ting. All hans sportsånd var tappet til siste dråpe sammen med diareen. Han var ikke noe å samle på lenger. Hver gang «Mafiana» stoppet, veltet han seg bare inn i skyggen under bilen. Kjemikal begynte å overveie om han ikke bare skulle la ham bli liggende. Med sådanne trusler ble han kommandert til å holde seg oppreist et halvt minutt og knipse et fotografi av det store øyeblikket da broen braket sammen -eller bilen bykset over. Ved et himmelens under skjedde begge deler. Likevel satt Kjemikal der i god behold på den riktige siden og hakket tenner. Solen putret og kokte i lakken, og når vi i ubetenksomhet hoppet barbent ut i sanden, skrek vi av smerte. Likevel satt han der og hutret og frøs. Det var malaria, all right. «Fint,» sa Kjemikal, «endelig ble det litt kjøligere.» Dermed var skjebnenes fantasiforråd oppbrukt. jungelen ble bananskog og veien ble vei. Oppover, stadig oppover humpet «Mafiana» inn på den første spede fort- settelsen av Den Pan-Amerikanske Landevei. Langt nede i disen blinket solen i Stillehavet. «Mafiana» var trett. 200 veiløse kilometer hadde merket henne. Støtfangeren foran var brukket, støtfangeren bak var borte, skjermer og stigbrett så ut som kromolurer. Radiatoren lakk som en sil og hellet bedrøvelig fremover på grunn av den brukne forfjæren og manglende feste. Alt som het glass var det dårlig med, og kalesjen så ut som en paraply med bare spilene igjen. Horn- og lysledninger var vekk. Panseret lå i svigermorsetet og venstre bildøren hadde vi mistet. Når vi trykket inn bremsepedalen, hørte vi bare en ubehagelig lyd av nagler mot bremsetrommelen. Det mante til aktsomhet, men bremset ikke på farten. Tilstanden i motoren er ikke beskrevet her, for den var ubeskrivelig. Våre hjemmelagde blikkboksforinger i to av rådelagrene bråket verre enn det verste skramleorkester. Men etter at vi mistet lydpotten, sjenerte ikke disse ly- dene oss lenger. Plutselig hadde vi asfalt under hjulene. Vi gliste stolt til hverandre. Vi hadde «gjort» det første hullet i Den Pan- Amerikanske Landevei. Det ble for meget for «Mafiana». Hun sovnet. «Nei takk, den går ikke,» sa Kjemikal. Med rutinemessig sikkerhet grep han knipetangen og forsvant inn i motoren. Triumferende dukket han frem igjen og sukket. «Det var bare det vanlige, -maur i forgasseren.»