Johan J. Petersen har vært i Cluben tidligere, med foredrag om jordomseiling med ”Sorgenfri” og med foredrag om ”RS10 Christiania”s forlis. Denne gang fikk vi høre om enda ett skib, om redningsskøyta ”RS14 Stavanger”s metamorfose og seilas i 2001 og 2002.
Mange av de gamle redningsskøytene er under seil i dag. Et nærliggende eksempel, for både for foredragsholder og referent, er ”RS10 Christiana”. De fleste av disse har hatt en omflakkende tilværelse fra den gang de ble solgt ut av redningsselskapet i 1930 årene, og er ofte restaurert svært grundig. Mange har gjennomgått ombygginger, slik ”Christiana” gjorde, først til motorskute med lugarer for handelsreisende, så til frakteskute med åpent rom midtskips, før hun så gjennom flere etapper fikk installert ny motor og en hensiktsmessig innredning for lystseilas.
”Stavanger”s historie er annerledes. Hun ble kjøpt fra redningsselskapet av Juul Nielsen, og hun forble i hans familie frem til år 2000. Innredningen ble aldri grunnleggende forandret, og hun var den Colin Archer redningsskøyta i mest original stand. Redningsselskapet besluttet å kjøpe skøyta tilbake og gjøre henne til museumsskip. Johan J. Petersen fikk jobben med å styre prosjektet mot havn.
Gjennom foredraget fikk vi del i det grundige arbeid som ble gjort. Ved utforskning av detaljer i konstruksjonen, intervjuer med veteraner og studier av fotografier og dokumenter, kunne deler av skutas historie rekonstrueres. Motor ble tatt ut, og akterrommet fikk tilbake sin egentlige funksjon, som stue- og utstyrsrom. Bøtta Siri ble behørig presentert, om ikke demonstrert (hvorfor dobøtta heter Siri fikk vi ikke vite). Målet ble å føre skuta tilbake til så nær som mulig den stand den var 1920 årene.
Og en flott skute kom ut av restaureringen hos Moens båtbyggeri ved Risør. Som seilbåt fungerer hun bedre enn noen av de andre redningsskøytene, sannsynligvis fordi propellhullet i roret er tettet, og fordi vektfordelingen er bedre uten motor.
Og seiltur skulle hun på. Sommeren 2002 seilte ”Stavanger” fra Risør til Kristiansund N., og fikk vist hva hun dugde til. Når vinden ikke strakk til fikk mannskapet ”gå” henne (begrepet for å ro en skøyte), men i kuling hadde hun det best. Vi fikk se forrykende filming av seiling fra Stadt og deromkring, men også fredelige manøvrering inn og ut av havner, ved hjelp av seil og årer. I mange havner var skibet åpent for publikum, og forskjellige historier dukket opp gjennom slektninger og bekjente av tidligere mannskaper. Overalt der ”Stavanger” kom, ble hun møtt med entusiasme.
”RS 14 Stavanger” ligger fremdeles i Kristiansund. Hennes endelige skjebne er ikke avgjort. Man har snakket om å sette henne i hus, mens andre synes at en seilende museumsskøyte burde få lov til å forbli nettopp det: seilende,
Trampsjefen takket for et ”ganske bra foredrag” og Johan fikk bok og andre gaver. Trampsjefen fikk høre hva ”ganske” betyr, mens Johan benyttet anledningen til å oppfordre brødrene til å delta på redningsselskapets landsomfattende innsamlingsaksjon søndag 30. november.
Vi ønsker lykke til med aksjonen og med arbeidet for ”RS14 Stavangers” fremtid.
ref. Carl Emil jr