Tramp har tidligere skrevet om disse særegne menneskene som bebor de svært lave San Blas-øyene utenfor Colombia og Panama-kysten på Caribbean siden. Vi er så heldige å ha en av de sjeldne utskårne figurene fra disse øyene i våre samlinger, og derfor vil vi nok en gang fortelle litt om dette folket.
Deres store helt og forbilde var høvding Inapaquina. Han sloss for øyfolkets rett til å ha territoriet for seg selv. Han ønsket overhode ingen innblanding fra de hvite mennesker, og han så det som sin viktigste livsoppgave å sørge for at Kuna Yala territoriet ikke skulle "forsøples" med de hvite og deres kultur. Derfor fikk ingen hvite lov til å tilbringe en eneste natt på øyene. De kunne få handle med dem, men de fikk ikke lov til å være på øyene. Han vant stor respekt fra myndighetene i både Panama og Colombia, og de utnevnte ham til en slags general og sendte ham en prangende uniform som han bar med stor verdighet. Man kan se ham i fulle pontifikalier i byen Mulatupu hvor hans statue står. Kvinne med tradisjonelle smykker og klær
Han var nok en aktiv herremann på andre måter også, for svært mange av dagens Kunaindianere er stolte over å kunne regne seg for å være en av hans direkte etterkommere. Hans grav er hyppig besøkt og behandles med dyp respekt av alle de innfødte. Deres religion er ikke så ulik den kristne. De tror på én Gud, som sendte sin sønn ned til dem. Han ble etter hvert drept, men gjenoppsto og fór tilbake til sin far. Men så skiller vi litt lag.. Fordi deres Gud sendte så en sønn til, en slags bror av den første, som overtok der den første slapp! Det finnes tre forskjellige kirker på øyene og de har full respekt for hverandre. De innfødte besøker de kirkene de har lyst til, og er svært åpne. Men den gang mormonene prøvde å etablere seg der, ble de kastet ut. Hva de sa eller gjorde, er ukjent, men på en eller annen måte må de ha disrespektert Kunafolket. San Blas arkipelet er på hele 378 øyer, men bare 49 av dem er bebodd. De ligger strødd langs den karibiske kysten av Panama, fra Golfo de San Blas og nesten helt ned til den Colombianske grensen. Man kan komme dit med båt eller en 20 min. flytur fra Panama City, og det er som å gå tilbake i tid. De har sitt eget økonomiske system, sin egen kultur og musikk, sine særegne klær og legender. I de senere årene har de åpnet litt for turisme, men det foregår selvfølgelig på deres egne premisser. Det er ingen masseturisme her!
Denne autonome provinsen får sine beskjedne inntekter fra fiske, dyrking av kokosnøtter og litt turisme. Skulle du være i nærheten er San Blas et besøk verd. Både for å oppleve den særegne kulturen og som et seile- og badeeldorado. Rundt de lave korall-øyene vil du oppleve et fargesprakende rikt dyreliv under vann, og noen av de beste dykkene du kan ønske deg.