60 år etter at vårt æresmedlem Thor Heyerdahl la ut på sin legendariske flåteferd Kon Tiki, la hans barnebarn og fem andre karer ut i hans kjølvann. Også denne gang på en balsaflåte, men det ble allikevel en helt annen tur. ”Tangaroa er ingen Kon Tiki-flåte” – sa Torgeir Higraff, ekspedisjonens leder og aftenens foredragsholder. ”Jeg hadde aldri turt å være med på Kon Tiki-ferden!”
Med større forståelse for seilingsegenskapende, moderne teknologi og vissheten om at balsastokkene ville flyte hele veien hadde de et tryggere utgangspunkt enn vår gamle Trampbror. I 1947 ble Heyerdahl fortalt at stokkene antagelig ville trekke vann og ikke flyte mer enn noen få uker..!
Balsaflåten med vind i seilet – 70 år etter Kon Tiki
Kon-Tiki ekspedisjonen i 1947 var en kjempesuksess. Etter ferden fortsatte Thor Heyerdahl forskningen, og viste at flåtene var enda bedre skikket for havkryssing enn hva hans eget eksperiment beviste i 1947. - Vi ønsker å studere sporene til vår barndomshelt, for å utbedre feilene, lære om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei, sa ekspedisjonens leder Torgeir Higraff før avreise.
- Flåten er forbindelsen vår mellom fortid og fremtid. Den er som skapt til å flytte hele kulturer over havet: Ikke rask, men nærmest umulig å ødelegge. Hvis en vanlig seilbåt får hull i skroget, synker den. En flåte av balsatømmer kan miste halvparten av skroget, og fremdeles holde mannskapet og tjue tonn last flytende. Flåtens motor er kreftene i naturen. Besetningens trygghet sikres av menneskets kreative oppfinnelser, og med norsk maritim ekspertise skal vi styre unna farlige skjær. - Livet i Stillehavet angår også oss som lever i Norge.
Torstein Higraff: Livet i Stilehavet angår også oss som bor i Norge.
Nordpolen angår polynesierne. På vei over havet vil vi fortelle om denne sammenhengen til skolebarn og folk flest, og vi vil samle vitenskapelige data for å lære mer. Higraff hadde planlagt i hele to år før de første balsastokkene ble felt i Equador, fløtet ned elven for så å bli fraktet til Callao i Peru.
Han hadde valg utelukkende ”hun”-stokker som var 17 meter lange og én meter i diameter. ”Det var nok enklere logistikk første gang” – sa Higraff. ”I dag er det konflikt mellom Equador og Peru, og problemer med å få materialene gjennom tollen tok hele 11 uker! Det ga oss bare fattige 5 uker å bygge hele flåten på. Det var perioder vi virkelig lurte på om vi ville klare det, men den 28. april 2006 kunne vi endelig kaste fortøyningene.”
Som de fleste ekspedisjoner i dag hadde også denne et vitenskapelig tilsnitt. De skulle blant annet undersøke livet i sjøen underveis og med dagboken til Heyerdahl som rettesnor dag for dag oppdaget de til sin forskrekkelse at det nesten ikke var fisk å se. Kon Tiki-gutta kunne bare slenge ut et snøre og dra opp det de ønsket, mens Tangaroa-gutta opplevet å få én enslig tunfisk på hele turen, og ikke mer enn fire hai ble observert. Det er kanskje ikke så rart når vi vet at det fiskes rundt hundre millioner hai – hvert år! Til gjengjeld fikk de dorado i massevis – så de sultet ikke. Det så ikke ut som de tørstet heller.. De flotte bildene viste en ferskvannsbeholdning på 1700 liter og sannelig dukket det opp en flaske cognac i ny og ne også!
Flåten var denne gang utstyrt med hele åtte guarrabord, eller senkekjøler om du vil. Disse ga flåten en 180 graders styremulighet. Dette var en enorm forbedring i forhold til Kon Tiki, som nærmest drev viljeløst i havstrømmen. Vi fikk med litt dramatikk også, for hele tre av guarrabordene knakk, og tverrbommen til hovedseilet. Men gutta spleiset og spjelket etter beste evne og etter fem dagers stopp på øya Raroia, hvor Kon Tiki endte sin seilas, seilte de videre til Tahiti.
Selv om de hadde bodd oppå hverandre i tre måneder syntes alle at det var synd turen var over. De hadde hatt en fantastisk tur, og shippingselskapet Wilhelmsen tok båten på dekk og fraktet den til Norge. Planen er nå at den skal inngå i et Heyerdahl-senter som skal bygges i Larvik. Kommunen har planer om å satse store summer og tiltrekke seg turister i hopetall.
Det var et fint foredrag, og etter å ha sett bilder av de vakre polynesiske kvinnene og fått høre at Higraff fikk tilnavnet "Rahiti Tane" (soloppgangens hersker) – skjønner vi at gutta hadde en flott tur!