- Jeg holder på til 2014 – hvis helsen holder!
Dette er dagens gladmelding fra Tore på kjøkkenet. Med enkelte avbrudd, har han siden 1991 sørget for å stille vår sult på en forbilledlig måte. Joda, vi husker at han i to perioder fjernet seg fra grytene til fordel for mindre utfordrende onsdagskvelder. Cluben klarte å skaffe erstattere, men hver gang endte det med en viss grad av misnøye, og nye løsninger ble forsøkt. Men i 2004 var Tore tilbake igjen. Siden den gang har vi kunnet glede oss over Tores kokekunster som er akkurat slik cluben ønsker det. Her er gudskjelov ikke snev av nouveau cuisine eller gastronomenes jålete føleri. Det dreier seg snarere om solide retter, kanskje er god gammeldags bondekost en korrekt betegnelse.
Legendariske kjøttkaker Tores kjøttkaker er legendariske. Når de står på menyen, er det trangt rundt bordet. Eller hva med erter, kjøtt og flesk, kjøtt og fersk suppe, lutefisk og annet snadder?
- Du har altså bestemt deg for å fortsette seks år til. Hva er grunnen til at du nå ser så langt fremover?
- Disse onsdagskveldene er blitt noe av en livsstil, en fast og hyggelig del av min tilværelse. Derfor har jeg bestemt meg for å fortsette til jeg er 70, hvis helsen holder, og det er i 2014. Så får vi se hva det blir til, sier Tore og rører i grønnsakssuppen som i kveld skal serveres med det ferske kjøttet. Duften utfordrer allerede smaksløkene, og Tore smiler for seg selv. Han vet han nå bearbeider en sikker vinner.
Tore arbeider i dag på Haraldsheim ungdomsherberge på Sinsen. Det har han gjort i flere år. Før det var han stuert i handelsflåten i 27 år. Etter hvert ble han lei av den rastløse tilværelsen til sjøs samtidig som han hadde en anelse om at handelsflåtens storhetstid var på hell. Da Paul Berrefjord ga ham tilbud om å bli resepsjonist ved Sjømannhjemmet, takket han ja, og sa opp sin stilling. Det var en klok beslutning. To dager etter at han hadde sagt opp, mistet samtlige om bord sine jobber. Nedgangstidende for den norske flåten var et faktum.
Fire timers oppvarming å var det altså på begynnelsen av 1990-tallet fikk en henvendelse fra Amund Lorange som lurte på om han hadde lyst til å pleie det som nå var hans hobby - matlagning. Har du lyst til å hjelpe oss med å koke i Trampelaget? Det hadde Tore lyst til. Fra begynnelsen av 1991 begynte han å koke for oss.
Redaktøren for disse sider vet ikke om Tore gjør som en viss avdanket politiker og kontakter spåkoner når antall medlemmer rundt bordet skal forutsies. Jeg tror det neppe. Men det som kan slås fast er at Tores treffsikkerhet er formidabel. Eller sagt på en annen måte: Det er aldri for lite mat. Uten bruk av spåkoner, hvordan i huleste er det mulig å beregne maten så utrolig godt? Vi husker med gremmelse at tidligere kokker under det store interregnum har bommet stygt hvilket gjerne medførte småsur mumling rundt langbordet. Tore har ikke noe fullgodt svar, men antyder en velutviklet intuitiv evne.
- Jeg merker meg foredragsholdernes potensielle dragning, vurderer menyen (på kjøttkakedagen gjelder det å være godt forberedt), studerer årstider og vær og vind, lytter til mavefølelsen – og dermed har jeg gode holdepunkter, sier han med et skjevt smil, og legger beskjedent til at han ikke kan huske det har vært for lite mat.
For lut og varmt vann - Med hånden på hjertet, Tore, hva er din favorittrett?
Svaret kommer uten betenkningstid.
- Lutefisk! Denne fisken som går for lut og varmt vann er det beste jeg vet. Vi spiser det på julaften, og jeg gleder meg til cluben har det på menyen. (Pass på! 19. november er Tores dag. Da er det lutefiskaften).
I dag er det biff, og dette er råvarene..
- Blir du aldri lei av å lage mat?
- Nei, i grunnen ikke. Spesielt ikke her hvor det er så mange trivelige mennesker, sier Tore og innrømmer at kjøkkenets struktur har økt gleden ved å koke.
- Jeg husker godt da jeg begynte i 1991. Da var kjøkkenet helt nedslitt. Mitt viktigste instrument var en begredelige BEHA-komfyr der to av platene ikke virket, og de to andre virket så vidt. Det var den gang jeg måtte ringe Jens Chr. Petersen fire timer før min ankomst slik at han kunne sette på platene. Så lang tid tok det å få dem varme! Siden den siste totale ombygging og oppgradering i 2006, er alt perfekt.
Det sier altså vår gode kjøkkenskriver før han igjen konsentrerer seg om suppen. Og bare for ordens skyld. Fersk kjøtt og suppe er noe han kan.
- Det serverte jeg hver 14. dag i alle de årene jeg vår til sjøs. Da bør det vel sitte. Sier Tore og rører videre der han står vegg i vegg med 35 kumpaner som gleder seg til middag.