I serien om fordums medlemmer som har satt spor etter seg i samfunnet, er jeg kommet til Finn Duchesne de Vauvert. Mannen med det eksotiske navnet er bemerkelsesverdig på mange måter. Hans karriere spenner over flere yrker, han er bereist, og ikke minst, han er medlem nummer to i vår matrikkel. Følgelig med på å stifte TC i 1928. I løpet av sine aktive år livnærte han seg som populærforfatter, journalist, ingeniør og flyver. De Vauvert kan knyttes til så forskjellige begreper som mesterdetektiven Knut Gribb og den superhemmelige halvmilitære enheten Stay Behind. Men det skal jeg komme tilbake til. Som dere ser, er denne omtale ikke ledsaget av noe portrett. Det skyldes at jeg ikke har lykkes å finne de Vauvert avbildet. Men det er aldri for sent. Kanskje dukker det opp et bilde av ham i etterkant, og da vil det bli tilføyet dette verbale portrettet.. Før vi ser nærmere på de Vauverts livsløp, er det verd å dvele ved hans opprinnelse.
Det var i Detektivmagasiner at Knut Gribb og de Vauvert utfoldet seg
Nabo med Dracula? de Vauvert ble født i 1895, og han døde i 1965. Han oppga selv sitt fødested til å være Siebenburgen. Siebenburgen hvor? Et søk på nettet viser at hjemstedet ikke er Tyskland som navnet kan tyde på. Siebenburgen er derimot en del av Romania. Vi kjenner dette landskapet bedre under et annet navn som Bram Stroker har gjort kjent. Transilvania – Draculas lekestue. Området var fra 1867 en del av det habsburgske kongedømme Østerrike-Ungarn, men ble etter første verdenskrig innlemmet i Romania.
Vi vet ikke når de Vauvert kom til Norge, bare at han utdannet seg til ingeniør, og arbeidet ved flere bedrifter, blant annet Borregaard. Han forsøkte seg i sine yngre dager også som flyger, men ga opp hele prosjektet etter et flyhavari. Men det var som journalist og forfatter han kom til å markere seg mest. Som journalist var han stadig på reisefot, og hans mange opplevelser kom senere til å danne grunnlaget for mye av det han skrev. I 1919 etablerte han byrået Foreign Press Service med London, New York og Paris som spesialitet.
42 Gribb-fortellinger Det var likevel som krim-forfatter han ble best kjent. Han skrev en rekke bøker, og førte i pennen hele 42 av de til sammen 1000fortellingene om den kjente detektiven og kriminalhelten Knut Gribb, han i Detektivmagasinet som huskes av de som er godt voksne. Han skrev også for bladet Romantikk. Når han skrev krim, gjemte han seg bak en reke pseudonymer, blant annet Sverre T. Børresen, Bernt Bastow, Ulf Uller og Reidar Starum.
Som Sverre T. Børresen skapte Vauvert forbryterlegen dr. Geyser, en skruppelløs lovbryter som hadde spesialisert seg på plastisk kirurgi - fortrinnsvis benyttet han sine evner til å lage nye ansikter på ettersøkte personer. Den norsk-amerikanske gangsteren John Gerston og hans venninne Hildegunn Ferber – Rubinpiken - gikk også igjen i mange Børresen-historier. I likhet med Alf Halvor Kalmoe, innførte han en mer moderne stil i bladet, mildt hardkokt kan man kalle den. Fra 1940 skrev Vauvert i Detektivmagasinet under pseudonymene Sverre T. Børresen, Bernt Bastow og en enkelt signert Ulf Uller.
Vauvert skrev også bøkene Dødsperlen (1945, i "Stjerne"-serien, under psevdonymet Bernt Bastow) og Det kinesiske sverd (1946, som Sverre T. Børresen).
Bak Stay Behind Sammen med oberstløytnant Halfdan Hanevold Hansen tok Vauvert i 1947 initiativet til det som ble de norske Stay Behind-gruppene. I Stay behind ble, som kjent, Jens Chr. Hauge en profilert aktør, og han har fått mye av æren - eller diskreditten – over å ha fått organisasjonen på bena. Men det var de Vauvert som var først ute.
De norske «Stay Behind»-gruppene var del av et større hele. I ettertid er det særlig to begreper som er blitt stående som samlebegrep for disse hemmelige enhetene: Stay Behind eller - mer utbredt - Operasjon Gladio (etter den italienske varianten, som var den første som ble kjent i offentligheten). Slike grupper ble opprettet circa 1948 eller senere i Belgia (kodenavn SDRA8), Danmark (kodenavn Absalon), Frankrike, Hellas, Italia (Organizzazione Gladio), Luxembourg, Nederland (I&O), Portugal ( Aginter), Spania, Tyrkia ( Counter-Guerrilla) og Tyskland (TD BDJ), og likeså i nøytrale europeiske land som Finland, Sverige, Sveits (P26) og Østerrike (OWSGV).
Den delen av den norske virksomheten som dreide seg om sabotasje, ble besluttet nedlagt i 1983. I løpet av de nærmeste årene ble alle lagre med våpen og utstyr, som var spredt rundt i Norge, trukket inn.
Til den faste staben i «Stay Behind» ble det først rekruttert folk med erfaring fra andre verdenskrig. Etter hvert rekrutterte man erfarne og betrodde offiserer med egnet militær bakgrunn til organisasjonens nøkkelstillinger. Betegnelsen «Stay Behind» ble endret til «Okkupasjonsberedskap». Til den landsomfattende del av beredskapsorganisasjonen har man rekruttert nordmenn med varierende bakgrunn.
Omfanget av, enkeltpersoners tilknytning til og i lang tid også selve eksistensen av «Stay Behind-gruppene» var hemmelig.
Hjemmebrent og våpen Fra 1971 ble utdanningen av feltpersonellet i stor grad knyttet til et eget utdannings- og øvingssenter hvor det har vært gjennomført en etterretningsmessig utdanning med utgangspunkt i en tenkt okkupasjonssituasjon. «Stay Behind» og senere «Okkupasjonsberedskap» har alltid vært underlagt Forsvarets etterretningstjeneste. Sjefen for Okkupasjonsberedskaporganisasjonen har rapportert om virksomheten til Sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste (SJE). SJE har igjen rapportert videre til Forsvarssjefen og Forsvarsministeren.
Hemmeligholdelsen av «Stay Behind»-gruppene ble vanskeliggjort i Norge i 1978, da våpenlageret til Hans Otto Meyer da ble oppdaget i forbindelse med en politietterforskning. I november 1978 hadde politiet fått tips om en hemmelig spritfabrikk under skipsreder Hans Otto Meyers villa på Oslos vestkant. De finner en bunker med våpen, utstyr og ammunisjon nok til å utstyre mer enn hundre mann. De ser også et avansert radiosamband som hever antennen opp igjennom pipa ved sending. Inngangen gjennom peisen beskyttes av kameraer og en automatisk styrt maskinpistol. Politiet har avslørt en operasjonsdump tilhørende Norges Stay Behind hær.
Den 22. november 1990 vedtok Europaparlamentet en resolusjon, som fordømte Stay Behind som et ulovlig nettverk utenfor parlamentarisk kontroll, og som videre ba om en full etterforskning av dets ulovlige innblanding i interne politiske forhold. Men det var 25 år etter at de Vauvert døde.
De Vauvert hadde altså en bemerkelsesverdig karriere. Av hans meritter, kan vi forstå at han var samfunnsengasjert, kreativ, effektiv – og ukonvensjonell.