Vi opplever praktfull Svalbard-natur. Det er lite vind og en del tÄke, avbrutt av Äpninger hvor solen strÄler gjennom. Vi mÞter mer og mer is. Nord for Nordaustlandet stopper isen oss. Vi fÞler tvesinnet: Vil gjerne lenger nord og Þst, oppdage mer, og vi fortsette til SjuÞyane. Men frykten for Ä bli sittende fast i isens favntak sitter i magen. Vi mÄ innse vÄr og ISIS begrensninger. Dette er hun ikke bygget for. Isen og landet er praktfullt, likevel snur vi og setter kurs mot tryggere farvann.
ISIS med Svalbard i bakgrunnen
Svalbard pĂ„ en annen mĂ„te enn fĂžr. Det er noe med det Ă„ vĂŠre i en liten skute hvor vi for det meste sitter ute og lar havet, kysten og landet overvelde oss. Selv om ferden stadig gĂ„r videre, nesten rastlĂžst, fylles jeg av en nĂŠrmest meditativ ro â og en fĂžlelse av enhet med naturen omkring. Det er stort og godt. Det er ogsĂ„ noe eget ved Ă„ vĂŠre skipper pĂ„ egen skute under forhold hvor det er viktig Ă„ ta riktige beslutninger, hvor feil kan fĂ„ alvorlige konsekvenser. Det har mye til felles med tindesport; Ă„ forholde seg til elementene. Ă leve tett i naturen. Vi treffer, og fĂ„r god hjelp av gamle og nye venner i Longyearbyen og Ny Ă lesund. Underveis har vi ogsĂ„ kontakt med Heinrick pĂ„ S/Y ARCTICA, Helga og Stein med S/Y BIFALL, Mr. Capps med Bristol Channel kutteren S/Y DOLPHIN og Olivier pĂ„ S/Y SOUTHERN STAR. Ikke minst har vi god samseilas med Totto og hans mannskap pĂ„ S/Y HIKE. ISIS er strĂ„lende. Trofast, trygg og komfortabel selv om hun ikke er noen isbryter. At wire- og tannhjuloverfĂžringene fra rattet til roret skranter pĂ„ slutten, forstĂ„r vi fĂžrst nĂ„r vi kommer inn i til TorsvĂ„g i Nord-Troms kl 0230 den 17. august etter Ă„ ha seilt i fin nordĂžstlig kuling over Barentshavet fra BjĂžrnĂžya. NĂ„r vi skal legge oss inntil HIKE, som har kommet noen timer fĂžr oss, stĂ„r jeg plutselig uten styring av bĂ„ten. Rattet snurrer fritt rundt uten kontakt med roret. Ved hjelp av motor og baugpropell manĂžvrerer jeg oss inn. Det er et tankekors at dette kunne ha skjedd ute pĂ„ havet. Da mĂ„tte vi hatt hjelp. Det var vel ISIS som passet pĂ„ oss, og holdt den lĂžse wire-koplingen fast til vi kom vel i havn. Eventyret har vart det meste av sommeren. Det har vĂŠrt flott fra ende til annen. Et intenst liv. 3340 nautiske mil, tilsvarende vel 6000 km, er tilbakelagt. En ferd som ikke hadde vĂŠrt mulig uten mine gode mannskaper / venner. 12 personer; Einar, Christian og Chuck pĂ„ etappe 1, Liv, Paal og Ivar pĂ„ etappe 2, Gisle, Gorm og Nicolai pĂ„ etappe 3 og Sverre, Jon og Dag pĂ„ etappe 4. For ikke Ă„ forglemme Cecilia og Jan-Frederik pĂ„ prologen Oslo - TĂžnsberg! Det har vĂŠrt et fin-fint samvĂŠr og samarbeid hvor vennskap er styrket gjennom felles oppgaver og opplevelser. Tusen takk! Og tusen takk til dere som fulgte oss pĂ„ ferden, jeg har satt stor pris pĂ„ de mange positive tilbakemeldingene pĂ„ rapportene jeg har sendt gjennom sommeren! Jeg legger ved et par stemningsbilder. Kanskje blir det et lite billedkĂ„seri ut pĂ„ hĂžsten. Beste hilsener fra S/Y ISIS og skipper Ulf PS: Neste sommer skal ISIS seile langsomt fra Lofoten til Oslo. Da blir det mest Cecilia og Ulf om bord, noen sĂžnner forhĂ„pentligvis, og en og annen âable sailorâ her og der nĂ„r Ă„pne strekninger skal passeres.