Søk

Pergamon og Efesos – to av Tyrkias arkeologiske ikoner


Tyrkia har mer å by på enn du tror – i de fleste sammenhenger. Spesielt i et historisk perspektiv. Vi har lett for å fordype oss i greske og italienske reminisenser fra en fjern fortid, og slår fast at der finner vi antikkens mest synlige fingeravtrykk. Men slik er det ikke. Vår hjemmeside har tidligere i år tatt leserne med på en historisk reise til Israel. Nå gjentar vi øvelsen – men denne gang er det Tyrkia som står for tur. Blant alle de tusenvis av historiske minnesmerker vi kunne ha besøkt i Tyrkia, valgte vi Efesos, Pergamon og Asklepieion. Alt finner du nordvest i den delen som ligger i Lilleasia. Samtlige av de historiske stedene er i seg selv en reise verd hvis du interesserer deg for en fjern fortid som var med på å utforme vår nåtid. Stedene er fulle av besnærende vitnesbyrd om hvordan vår sivilisasjon utviklet seg hundrevis og tusenvis av år før vår egen tidsregning. Bli med på turen!

Trajans tempel i Pergamon

Det mektige amfiteatret i Pergamon

Enhver by med respekt forseg selv har sitt eget amfiteater – og her er teatret i Asklepieion. Her er det greit å slappe av etter at iglene har sugd blod eller man har oppholdt seg i den hellige tunnelen..

Fra Berlin til Lilleasia

Pergamon står høyt på denne observatørs ønskeliste. Jeg har flere ganger besøkt det praktfulle Pergamon-museet i Berlin, som for øvrig ligger i et museumsområde du knapt nok finner maken til. Pergamon ligger ikke så langt fra Izmir og er bare en behagelig kjøretur fra betagende og særegne Foca med sin helt spesielle havn med fiskebåter og restauranter. Men det er en annen historie.

Rammen om min tur var en utflukt med Lilleput-Reiser som brakte meg både til greske øyer, og et tyrkisk paradis jeg knapt nok visste eksistererte. Det var under veis til Foca jeg tilbrakte noen timer på Pergamon og deretter Asklepieion som bare ligger noen kilometere unna.

Først kortversjonen om Pergamons histiorie. Paramon var opprinnelig en oldtidsby i et landskap som ble kalt Mysia. Under hellinismen vokste byen til et viktig kongerike som senere delvis ble underlagt Romerriket. I sin storhetstid hadde Pergamon verdens nest største bibliotek. Det var i Pergamon at et nytt skrivemateriale ble oppfunnet, pergament som ble laget av kalveskinn og som senere ble utviklet til pergamentpapir. Tyske arkeologer begynte i 1876 å grave ut oldtidsbyen, og arbeidene er fremdeles ikke avsluttet.

Trajans tempel i Pergamon Den hellig Antipas skal ha bodd i Pergamon. Evengelisten Johannes omtaler ham i Åpenbaringen. Det fortelles at han led martyrdøden i år 90 eller 92 under keiser Domitian. Han var innesperret i en okse laget av bronse. Den ble grillet over åpen ild. Siden skal mange undere ha skjedd ved hans grav. Med denne makabre beretningen begir vi oss inn i våre dagers Pergamon som ligger i en bratt skråning.

Den mest severdige reminisens er templet for Trajan som ble forfremmet til gud. Det går for å være et av de mest bemerkelsesverdige bygningene fra romertiden. Så er da også templet fremdeles et praktfullt skue. Tempelet ble påbegynt under hellenerne og fullført i romertiden. Her er funnet en rekke oppsiktsvekkende statuer og mange medusa-hoder. Trajan-templet med sine murer og søyler går for å være et mesterverk i seg selv – og et mesterverk når det gjelder arkeologiske utgravninger.

Utenfor Trajans tempel ser du restene etter Pergamons fantastiske bibliotek som inneholdt 200.000 beøker fra romertiden. Samtlige var skrevet på papyrus. Verdens største bibliotek var på den tid i Alexandria, men biblioteket ble brent ned med alt innhold under krigen med Cæsar. Bøkene fra Pergamon ble sendt til Alexandria som en gave fra Marcus Antonius. Bøkene befant seg i Alexandria helt til 647 da en arabisk arme ledet av Ambr Ibn El Asr invaderte området og brant alt ned. Begrunnelsen var: Folket skal ha adgang til bare en bok – Koranen!

Et teater for folket Amfiteatret er vel bevart. Det gir plass for 10.000 besøkende, og var kjent som Lilleasias mest attraktive teater i oldtiden. Det ble antakelig bygd 300 år f. Kr. Teatret er svært bratt, og fra de øverste plassene er det fantastisk utsikt over hele landskapet rundt. Selv om teatret er svært gammelt er det mye som tyder på at det r tuftet på et teater om følgelig er ennå langt eldre. Noen av murene ble antakelig bygget av de første kongene i Pergamon. Det gir et spektakulært inntrykk når man vandrer omkring i amfiet, og de 80 trinnene fra bunnen til toppen er fullgodt med dagens trim.

Veien til helse – eller i hvertfall til Asklepieion

Disse to blide damene har ikke noe som helst å gjøre med helsen i Asklepieion. Men de er smørblide og er på vei tilbake fra dagens økt på åkere ved siden av Asklepieion.

Hovedgaten Curetes er omkranset av søyler og bygninger fra romertiden. Det gir en flott opplevelse å rusle nedover denne flere tusen år gamle gaten.

Amfiteatret i Efesos gir plass til 25.000 tilskuere – og benyttes den dag i dag som amfi for store arrangementer.

Fasaden på det praktfulle biblioteket i Efesos. Her har arkeologene gjort en fantastisk jobb. Det gjorde også de som bygde biblioteket!

Vær oppmerksom på at Pergamon består av tre deler, øvre, mellomste og nedre Pergamon. De fleste besøkende har fått mer enn de klarer å få med seg på øvre besøk. Og det er trist, for også de to andre delene inneholder fantastiske reminisenser fra oldtiden.

Helse og velvære i antikkens tid Dersom du føler deg uvel, og når du likevel er i området, anbefales mitt neste mål – Asklepieion – datidens viktigste helsesenter. Også her finner vi en flott samling reminisenser fra en svunnen tid. Selveste Hippokrates, legekunstens far, skal ha studert her i sine unge år. Her må han ha godt å en tradisjonsrik skole, for stedet ble grunnlagt så tidlig som 900 år f. Kr. Historikeren Pausanias skrev at Asklepieion` tempel ble bygget 400 år f. Kr. Altså, tradisjoner i rikt monn.

Her er mye å hvile øynene på. Fra inngangspartiet vandrer vi langs en brolagt hovedgate flankert av søylerekker på begge sider. Den er på hele 140 meter . Den ble gravet ut fra i årene 1957-1972. Vi finner også flere søylerekker som er i forbausende god stand. Hvordan har de overlevet tidens tann med kriger, jordskjelv og naturens nedbrytende krefter. Arkeologene kan fortelle at dette hellige området ble bevart til vår egen tid fordi grunnen ble fylt med jord som regnvann brakte ned fra høydene. Dermed lå alt til rette for vår tids arkeologer.

Asklepieion hadde flere store perioder, og den siste var i romertiden. Men fra år 400 e. Kr. begynte stedet å miste sin betydning og ble fraflyttet. Man mener det skyldes kristendommen som ikke aksepterte gudenes helbredende krefter.

Tunnel for kropp og sjel Et viktig element i Asklepieion er en 80 meter lang hellig tunnel med kjølig luft. Den skulle hjelpe syke mennesker til å komme seg igjen etter å ha blitt behandlet i varmebad. Her skulle pasientene oppleve to slags behandling. De skulle bli inspirert av å være på et hellig sted, og de skulle føle seg forfrisket av lyden fra rennende vann. Om de ble bedre? Svaret er kanskje like omstridt som mye av vår egen naturmedisin. Etter å ha besøkt alle søylerekkene og bygningsrestene kan vandringen avsluttes med et opphold på amfiteatret som er godt bevart. Teatret ble bygget for å underholde pasienter og de som livnærte seg med å holde offentlige taler.

Bare for ordens skyld. Den store mannen i Asklepieion var Claudius Galenos som levde i 129-199 e. Kr. Han etterfulgte Hippokrates og ble kjent som en av datidens mest feirede leger. Han ble berømt for å være den første som fastslo at arteriene transporterte blod gjennom kroppen. Han studerte også hjertets nervesystem.

En vandring gjennom Asklepieion og datidens helsevesen gjør et mektig inntrykk, og man undrer seg over alle virkemidler som den gang ble satt inn for å helbrede og forlenge livet. Her er livgivende varmekilder, gjørmebad som vi også kjenner fra vår egen tid, her er hellige kilder, rommene med drømmeterapi og hygieniske latriner. Og midt i min vandring i fortiden møter jeg to blide tyrkiske koner i åkeren ved siden av søylerekken. De smiler bedt, lar seg gjerne fotografere – og gjør dagen til denne observatør enda litt hyggeligere.

Mine drømmers Efesos Så til reisens arkeologiske høydepunkt – Efesos. Ruinene etter den berømte oldtidsbyen ligger 50 km fra verdensbyen Izmir (opprinnelig Smyrna) og et par små timers kjøring fra kysten og turiststedet Cesme. Efesos, byen som ble grunnlagt i år 1400 f . Kr., er et ikon i den arkeologiske historie, og sammen med Pergamon igjen et vitnesbyrd på at antikkens underverker ikke nødvendigvis må stedfestes til Syd-Europa. I århundrer gikk ryktene om byens skjønnhet og rikdom. Her bodde tusenvis av mennesker i det som må ha vært et arkitektonisk paradis. Lite av de opprinnelige byggverk er tilbake, det meste av det vi i dag ser er stammer fra romertiden.

For en besøkende er inntrykkene så mange og overveldende at man raskt må erkjenne at i løpet av noen timer ikke er mulig å fordype seg i alt man finner i dette arkeologiske skattkammer. Dermed blir det til at man konsentrerer seg om det mest spektakulære selv om det kanskje i historisk sammenheng ikke er det mest bemerkelsesverdige. Men før vi vandrer inn i Efesos, er det enda en gang nødvendig med en aldri så liten historietime:

Historietimen

400 år etter at byen ble grunnlagt, ble den kolonisert av kongen av Athen, Adroklos i år 1000 f . Kr. Sagnet forteller at kongen var på disse kanter da han så et villsvin springe frem fra en busk. Han hadde allerede rådført seg med oraklet i Delfi, og bestemte seg for å grunnlegge en koloni på stedet. I det 6. århundre f. Kr. opplevde byen sin storhetstid. Rikdommen og skjønnheten fristet kong Krøsus av Lydia i 560 til å angripe byen. Så kom perserne som dominerte byen i 200 år. Da ble byen frigjort av Alexander den store på trehundretallet f. Kr. Han erklærte at Efesos skulle styres av folket. Etter Alexanders død, tar general Lysimachos over og i 133 f . Kr. kommer byen under romersk styre. Under keiser Augustus opplever byen en ny blomstring. Efesos ble en av de fem største byene i Romerriket. En gothisk flåte plyndret byen i 262. Byen måtte tåle flere plyndringer og jordskjelv, men holdt stand til det 4. århundre. Da ble den restaurert og det meste av det vi ser i dag stammer fra den tiden. Men da et stort jordskjelv rammet byen på 1000-tallet, ble den dekket av sand og glemt inntil arkeologene begynte utgravningene i 1869.

Det fantastiske biblioteket

Det mest spektakulære blikkfanget i Efesos er fasaden på det mektige biblioteket som vender ut mot den søyleprydede Celus-avenyen. Biblioteket gjør et mektig inntrykk. Det er så overveldende at det kan sammenlignes med det som møter en når man for første gang vandrer inn i Jordans Petra etter å ha forsert en lang smal kløft. Dernest åpner rommet seg mot tempelet som er hugget inn i fjellet.

Biblioteket ble bygget for Tiberius Julius Celsus Polemaeanus. Celsus’ sønn Gaius Julius Aquila (konsul i år 110) bygde biblioteket til ære for sin far som var konsul i år 92. Biblioteket ble bygget for å romme 12 000 bokruller og tjene som en monumental grav for Celsus. Det var uvanlig å bli gravlagt innenfor et bibliotek eller selv innenfor bymurene, så dette var en spesiell ære for Celsus.

Bygningen er en av de få gjenværende eksempler på antikk, og romerskpåvirket bibliotek. Det viser også hvordan offentlige biblioteker ikke bare ble bygget over hele Romerriket. Etter en omfattende restaurering, er det betraktet som svært likt den opprinnelige historiske bygningen.

Ikke langt fra biblioteket ligger restene etter det offentlige bordellet. Arkeologiske funn tyder på at rensligheten og hygienen i denne ”offentlige tjenesten” langt overgikk det man kan finne i dagens ”gledeshus”. Menn som kom til dette huset, måtte først vaske seg grundig i alle bauer og kanter før de kunne gå videre inn. Bordellet var viet Venus, og ble bygget i det 4. århundre e. Kr.

Paradegatene Efesos har to store gater som begge er omkranset av reminisenser fra romertiden. Arcadian-gaten førte ned til havnen, og ble restaurert av keiser Arcadian (395-408 e. Kr.) Gaten er flankert av store marmorsøyler, og marmor er det også i gatedekket. Mest imponerende i dag er imidlertid Cortes-gaten som leder ned til biblioteket fra inngangen som mange velger å benytte seg av. Gaten er flankert av store marmorsøyler, og på sidene finner man rster etter mange viktige byggverk. Jeg kan nevne keiser Trajans fontene, Herackles-porten, Mermius-monumentet og mange fler.

I en omtale av Efesos, må også Det store teatret nevnes. Det ligger ved enden av Arcadie-gaten, og er et imponerende skue. Det var keiser Cladius (år 41-54) som fullførte teatret som ga plsss til 25.000 tilskuere. Arkeologene har brukt titalls av år på å grave frem teatret. Dessverre er sitteplassene av marmor fjernet i tidligere tider for å bli benyttet til andre formål. Men helhetsinntrykket er likevel imponerende, både når det gjelder omfang og bevaringsgrad.

I denne sammenheng er det ikke mulig annet enn å nevne et fåtall av de utgravede fortidsminner som man kan glede seg over. Til den som virkelig er interessert i et arkeologisk festspill må rådet vær: Reis og se selv!

En omtale av Efesos vil ikke være komplett uten å nevne Jomfru Marias kapell som ligger rett i nærheten. Her finner vi jomfruens minnestøtte idet hun skal være gravlagt i dette området. Selve gravstedet er foreløpig ikke funnet, men arkologene har nå tatt i bruk svært så vitenskapelige metoder i letingen etter jomfruens grav. Men uansett, får mange kristne er dette en av de mest hellige steder på vår klode, og hver eneste dag valfarter tusenvis av troende til kapellet.

#1Public

0 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no