Onsdag 9. november fikk vi en telefon om at vårt medlem Kjell-Otto Solberg hadde lagt ned vandringsstaven. Vår husdikter er borte. Vi hadde ventet det, slik han selv gjorde, men allikevel gir en slik beskjed et vondt knip i magen. Begravelsen fant sted i Haslum kirke, og over 20 Tramps var møtt frem for å vise ham den siste ære. Vår fane ble senket over båren og Trampsjefen fremsa en siste hilsen. Våre tanker går til Maysen og guttene, Otto og Harald.
Kjell-Otto var et aktivt medlem som var glad i Cluben, og vi var glad i ham. Kjell-Otto var alltid positiv og opptatt av at vi skulle ha det "KOS"...I en årrekke var han i reisekomiteen og sørget for at turet ut i det blå og andre steder ble spennende og vellykket. Han satt også i ballottkomiteen og han spilte sin rolle i opptakskollegiet på en utmerket måte. Da han ble syk og forsto at det ikke var håp om bedring tok han det som en mann uten å klage. I vårsesongen var han innom Cluben noen ganger, men kjente på seg at det gikk mot slutten. Kjell-Otto sendte oss en hilsen i sommer, og der skrev han:
Kjære brødre i Travellers’ Club. Takk for hilsninger og gode tanker. Som dere er klar over har jeg kreft med spredning og tror ikke jeg klarer å komme mer i Cluben. MEN… det gjør godt å vite at dere er der, i alle fall hver onsdag, og mesker dere med Tores uforlignelige retter. Jeg savner dere, og vil takke for all hygge både ved det ”lange” og ”det runde” bord. En varm takk til dere alle for fine kvelder og godt samhold.
La vennskaps flamme lue
og lev litt mer i nuet.
Da kan du gode minner sanke
til en stille ettertanke.
Kjell-Otto Solberg - ”KOS” - vårt medlem nr. 1037, en av de siste gangene han var i Cluben.
Et siste ønske...
Ved begravelsen i Haslum kirke fortalte presten at Kjell-Otto hadde hatt regien helt til det siste. Han hadde blant annet insistert på at han ville begraves med lyseblå skjorte og halstørkle, og han ville ha med seg både pipa og tobakken sin - og det fikk han.
Foto: Alan Billyeald
Jeg sitter og ser at det lakker mot høst,
- trærnes blader de sitter så løst.
I solfargers prakt de stråler som gull
- og faller til jorden, og blir til muld
Kjell-Otto, oktober 2011