Vi vet nå, etter mange år med Tore på kjøkkenet, at vi er bortskjemt i matveien. Allikevel er det greit at vi en gang i mellom får det demonstrert. Rett etter 17. mai skulle Tore få ryddet opp i elektronikken rundt hjertet sitt. Han hadde i en lang periode vært plaget av hjerteflimmer, men en stopp av hjertet, etterfulgt av en re-start, ville forhåpentligvis kalibrere takten tilbake til den ønskede rytmen. Det virket som om Tores største bekymring i denne forbindelse var hvordan det skulle gå med oss.. Fordi dette skulle skje på en onsdag.
Vi ga ham streng beskjed om å ikke bekymre seg. Peppes Pizza leverer mat på døren, og vi skulle nok klare oss denne ene dagen uten ham. Onsdagen kom. Og det gjorde Tore også! Sprek som en gyngehest. Startkablene på sykehuset hadde gjort underverker, og med sterke og regelmessige sinusrytmer gjennom hele kroppen følte han seg helt fin og ville være med på pizzakveld med gutta i Cluben.
Pizzaen kom. Vi spiste og skravlet som vanlig, og ikke for å si noe galt om pizza, men vi avslutter dette lille innlegget slik vi pleide å avslutte stiloppgavene på folkeskolen:
”Alle var enige om at det var en fin kveld, men… vi er veldig glade for at Tore er tilbake på kjøkkenet fra neste onsdag.”
Vårt mangeårige medlem og uerstattelige intendant Tore Oseberg stråler som en sol etter "omstarten" og har ikke følt seg så sprek på lenge.