Datalagringens forbannelser
- Alan Billyeald
- 9. feb. 2011
- 2 min lesing

Samfunnet ser deg! Hva du gjør, hvem du ringer, hvor du er, hvor du kjører, hva du betaler etc., etc., etc. Vi er på full fart inn i overvåkingssamfunnets tidsalder – 1984 er nå, sa avdelingsdirektør Kim Ellertsen i Datatilsynet under sitt foredrag i Cluben. Med 1984 henviste han selvfølgelig til Georg Orwells dystre fremtidsroman som første gang ble utgitt i 1949. Det var ikke småtterier Orwell skremte oss med, og det var ikke småtterier Ellertsen bombarderte forsamlingen med av facts, visjoner og konsekvenser.
Det vil i denne sammenheng være å gå for langt å referere Ellertsens totale rapport og argumentasjon. Vi skal i stedet se litt på utgangspunktet for Ellertsens redegjørelse. Han innledet med å stille spørsmål om personvern har noen plass i overvåkingssamfunnet. Spørsmålet ble bare indirekte besvart ved at foredragsholderen ramset opp alle truslene mot personvernet i de moderne samfunn, Innledningsvis kom han med et interessant konklusjon når det gjelder Internett og internettbasert kommunikasjon. Her advarer Ellertsen mot at ved å (mis)bruke disse mediene, frasier man seg retten til å bli glemt. Det som svever der ute av personlig informasjon som man selv eller andre har lagt ut om andre, vil sveve der ute til evig tid. Unektelig en tankevekkende betraktning.
Ellertsen tok så fatt på en oppramsing av de fleste av overvåkningssamfunnets virkemidler – alt fra telefon/mobil til kameraovervåking, bomstasjonenes registrering, overvåking av økonomiske transaksjoner, offentlige registre osv – og alt dette munnet ut i en fullstendig overvåkning. Og dermed frasier vi oss retten til å være i fred. Vi beveger oss rakt og sikkert mot Orwells overvåkingsdiktatur der ”store bror alltid ser deg”.
Det var unektelig dystre perspektiver som Ellertsen rettet søkelyset mot, og blant Clubens medlemmer var det mange som nikket megetsigende. Men desserre ble det ikke satt av tid til å debattere Ellertsens facts og synspunkter. Han sto på farten til å reise til Bryssel for å være med på behandlingen av en viktig sak, og det er, ikke overraskende, datalagringsdirektivet som norske politikere nå skal ta stilling til.
Ellertsen representerer altså Datatilsynet, og dermed er det ikke å undres over at fremstillingen tidvis bar preg av å være et partsinnlegg, helt blottet for motforestillinger. Personvernet ble i alle sammenhenger tillagt større vekt enn for eksempel forbygging av kriminalitet. For undertegnede er det nok knapt til å forstå at Kripos` tiltak mot barnepornografi har noe å gjøre med personvern. Kripos fanger pr. i dag opp store mengder av barnepornografi fra andre land på nettet. Man har ikke myndighet eller mulighet til å stoppe dette. Derimot vises på skjermen en klar advarsel når brukeren er i ferd med å bevege seg inn på sike sider. Denne innsatsen karakteriseres Ellertsen som et ledd i overvåkingssamfunnet. Dette er et av de elementene som som krever en langt mer balansert vurdering.
Altså, det ble en interessant aften i en smekkfull møtesal. Aftenens verbale foredragholder var avgjort et trekkplaster. Det var også Tores kjøttkaker. Men det er en annen sak.

Avdelingsdirektør Kim Ellertsen i Datatilsynet ga en tankevekkende innføring om hvordan vi beveger oss mot overvåkingssamfunnet. Det var interessant, ikke minst fordi flere av utspillene må karakteriseres som kontroversielle. .
Tekst og foto: Alf G. Andersen
Comments