Planene var lagt, alle var godt forberedt og 48 forventningsfulle Trampbrødre var møtt fram til “Vårens vakreste eventyr” - Generalforsamlingen i Travellers’ Club. Etter at møteleder Hallvard Austlid erklærte møtet for åpnet, grep Per Holter-Andersen ordet og ba pent om vi kunne ta oss litt god tid denne gang. De siste års årsmøter har nemlig vært gjennomført på et kvarters tid, og ikke gitt mye rom for diskusjon, morsomheter eller fargerike meningsutvekslinger slik det var vanlig i eldre tider.
Det var på alle plassene lagt ut en invitasjon fra redaksjonen om å støtte Tramp med en liten annonse, så nå blir det spennende å se hvor mange som vil bidra og støtte. Innkallingen ble godkjent, likeledes redegjørelsene fra Clubens forskjellige komiteer, og regnskap og budsjett reiste ikke andre spørsmål enn om Clubens økonomi kunne nyte litt mer godt av Gårdens solide overskudd.
Generalforsamlingen står for døren. Planene for kommende år er lagt - og gutta er klare for dyst og kameratslige meningsutvekslinger.
Skulle vi øke medlemskontingenten slik at Clubregnskapet kom i balanse? Kontingenten har stått urørt siden 2008. Hvis det lot seg gjennomføre ville Th. Haraldsens forslag om å tilgodese Cluben med noe av overskuddet på Gården gjøre en økning overflødig, og da var vi i gang etter gammel kjent stil. O. Lorange mente at Cluben gjør så mye for Gården at disse tjenestene måtte kunne belastes Gården. Holter-Andersen mente at vi er en rik klubb, og det burde medlemmene nyte godt av. Trampsjefen stilte spørsmål om det er riktig at Gården skal ”sponse” Cluben og T. Guldberg manet til varsomhet, slik at vi ikke la oss på en linje hvor Cluben blir avhengig av penger ”utenfra” for å få regnskapet til å gå opp. H. Austlid, som ikke bare er advokat, men også har vært ansvarlig for regnskapene i en årrekke, gjorde oppmerksom på at når man driver forretningsvirksomhet (utleie) må man nok dessverre betale skatt. Cluben er en ideell forening og med den stiller det seg annerledes. Her må man ha tungen rett i munnen og gjøre det som er korrekt. Ordskiftet ved bordet minnet om gamle dager. Mange mente noe, og mange ville ha ordet. Konklusjonen ble at styret mot neste generalforsamling vil se på mulighetene og jobbe frem et nytt forslag.
Så var det valg, og nå begynte det virkelig å likne på gamledager. Det var kun én kandidat til Trampsjefstillingen, nemlig den sittende. Det var tilløp til akklamasjon, men så ble det forlangt skriftlig avstemming. Carl Emil jr. ble gjenvalgt med solid flertall, men det artige var at også to andre, ikke valgbare kandidater, fikk stemmer. Litt som i gamle dager...
Aspenberg ble gjenvalgt til styret sammen med to nye: P. M. Alvenes og H. Willoch. Finn Aarefjord ble erstattet av Anders Lorange som revisor, og i ballotten ble Th. Haraldsen og A. Billyeald gjenvalgt, mens John Mosvold og Per Steffensen erstattet Stian Sundt og Olai Lorange.
Med så mange forskjellige navn på stemmesedlene hadde tellekorpset en tidkrevende jobb, så aftenens ”sorte gryte” ble servert mens de fortok opptellingen. Lapskausen var like god som underholdningen hadde vært tidligere på kvelden.
Stillferdig og ettertenksomt reiste også vårt eldste Æresmedlem Carl Emil seg.
”Jeg vil bare henlede oppmerksomheten til en setning i vår egen Clubsang,” – sa han. ”Her har vi noen retningslinjer om hvordan vi bør oppføre oss: Hevet over byens take, over smålighet og strid…”
Gode og kloke ord, Carl Emil, og en nyttig påminnelse til alle som er glad i Cluben sin og vil bringe den gode ånden videre.