Vi kjenner vel alle til historien om Christianias forlis i Nordsjøen i september 1997, og eventyret da den ble hevet fra 500 meters dyp den 3. mai 1999. Har du lyst til å se filmen om Christianias redningsoprerasjon kan du se den ved å klikke på denne linken: http://ssca.no/8-nyheter/111-heving-rs10
Hvorfor sank egentlig Christiania?
I følge båtkonstruktør Jeppe Jul Nielsen i Risør skjedde det slik: "Christiania" fikk en kjempebølge som kastet båten kraftig over på siden. Dette medførte et kraftig dynamisk press på lesiden i tillegg til oppdriftspresset. Masten trykker samtidig kraftig nedover. Spantene blir derfor strukket og vil prøve å rette seg og bunnstokkene presses kraftig nedover.
Forbindelsen mellom spant og bunnstokker blir derfor hardt belastet. Mastetrykket skal fordeles over minst 3 spant ved mastefisken/kjølsvinet.
Kjølsvinet her er ikke særlig sterkt under masten. Det er mye svekket av hullet fra mastetappen og er dessuten svekket av alderen. Mastetrykket må derfor tas av det ene spantet under masten.
Nå viser det seg at nettopp spantene fra masten og forover ikke har dobbel bunnstokk som forskrevet av Colin Archer.
Spantet var butt-skjøtt like under mastefisken. Disse støtene er heller ikke forsterket med beslag som ellers på spantene. Spantene ble opprinnelig boltet sammen med kjempestore gjennomgående og bøyde (nøvede) skipsspiker. Disse er nå for lenge siden rustet over.
Når så spantet ble rettet under den kraftige påkjenningen, har den nedre enden av spantet blitt som en brekkstang med bunnstokk-støten eller kjølsvinet som vippepunkt. Denne har således presset bordgangen ut.
Man kan se at denne spantehalvdelen ligger litt utenforden andre halvdelen. Denne er i eik i eik mot resten av bunnstokkene som er i furu. Båtbyggeren har kanskje ikke hatt stort nok kne-emne i eik til å lage en bunnstokk og tenkt at det sikkert var godt nok allikevel. Det har det jo også vært lenge.
Under bunnstokkene har det merkelig nok vært tynne jernplater. Disse er det nå bare rust igjen av.
Dette har medvirket til at bunnstokkene ikke har hatt helt god kontakt med trekjølen slik at dette eikespantet lettere har kunnet bevege seg.