Ulf Prytz, om sitt livs seilas

Det var bare så vidt Ulf ble medlem av vår Club. Ikke fordi han ikke fylte kriteriene, Gud bevare meg vel... Hvis noen fyller dem, så er det han. Nei, årsaken var at den gang hans søknad ble godkjent og han sto klar for opptaksprøven, så ble han alvorlig syk og kunne ikke komme. Han kjempet seg gjennom lymfekreften og kom seg på beina igjen – og så ble han tatt opp som medlem av Travellers' Club.

Så ble han syk igjen. Han tok nok en gang tyrene ved hornene og kom seg tilbake. Riktignok noe tynnere i håret og 20 kilo lettere, men smilet og optimismen var på plass. Han kjøpte seg seilbåt og dro på seilas, langs Norges kyst og opp til Bjørnøya og Svalbard. Han hadde til og med et par av gutta fra Cluben som mannskap. (Sverre og Gorm.)

Det var denne seilasen, og hans egen skjellsettende seilas i livet, han foredro om en gusten vårdag i april. Han skulle få nok et tilbakefall, som ville tatt livet av ham om han ikke hadde fått transplantert inn et nytt immunforsvar i form av stamceller fra en fremmed donor. Nå, etter tre beinharde runder, ser det ut til at de har tatt rotta på kreften – og Ulf seiler videre i livet i solgangsbris.

Det var et sterkt foredrag. Meget personlig, og flott. Vi har godt av å bli minnet om hvor smal eggen vi balanserer på egentlig er, og hvor stor pris vi bør sette på livet – så lenge vi har det. "Ikke visste vel jeg at alle hverdagene som kom, var selve livet" – skrev en gang et klokt hode. Det var vel noe av det samme budskapet Ulf hadde til oss denne kvelden.

Eller for å sitere ham direkte: "Jeg vet at livet ikke gir garantier. Men etter 11 år med usikkerhet i bakgrunnen, føler jeg nå sterkt at jeg har fått et helt nytt liv! Jeg velger bort usikkerheten! Livets seilas fortsetter!"

(Vil du lese flere detaljer om Ulfs seilas: se "TRAMP" jubileumsnummer 2013.)

#1Public