Avanserte spa på medisinsk grunnlag i Litauen er en godt skjult hemmelighet for nordmenn flest. Jeg besøkte to byer der kurbad betyr alt – og kommer gjerne tilbake. For å være helt ærlig, behandling på spa er ikke det jeg i et langt liv har vært mest opptatt av. Det er sikkert heller ikke det våre trampebrødre er mest opptatt av. Derfor synes det inkonsekvent å invitere dere med på en reise til en rekke spa, eller kurbad som dette også omtales.
Men så har det seg altså slik at jeg ble invitert til å besøke og utprøve en rekke spa i hjertet av Litauen, og etter at besøket var over er min holdning til fenomenet en ganske annen. Det har en rekke årsaker. En av dem er at et par av stedene og byene jeg besøkte er fascinerende nybrottsland for oss i Norge. En annen årsak er at jeg nå er overbevist om at spa i Litauen virkelig kan pynte på min helse.
Jeg besøkte tre byer. To av dem er ukjente for de fleste og med navn som knapt nok kan uttales: Druskininkai og Birstonas. Den tredje byen er Vilnius – og samtlige var et besøk verd. Druskininkai og Birstonas ligger midt i landet, og for litauere, polakker, russere og delvis tyskere er de et begrep på steder man skal reise for å bli sunn og holde seg sunn, både i ung og moden alder.
For dem som ikke vet bedre, synes spørsmålet opplagt: Hvorfor reise helt til Druskininkai og Birstonas i Baltikum for å pleie helsen? Svaret er enkelt. Vann! For begge steder finner vi en helsebringende væske som i århundrer har forhindret og/eller kurert lidelser. Det dreier seg nemlig ikke om hvilket som helst vann, men et unikt mineralvann som det i Europa knapt nok finnes maken til. Mineralvannet befinner seg 200-300 meter under jordoverflaten og er spekket med godsaker som klorin, kalsium, natron og mye annet. Vannet finnes i blandinger, fra det lette og smaksfattige til det hypereffektive og metalliske som ikke smaker særlig godt. Mineralvannet er nøkkelen til alle helseinstitusjonene som har skutt opp i Druskininkai og Birstonas. Begge byene flommer over av spahoteller som hver dag tar seg av tusenvis av gjester som kommer for å helbredes for en rekke lidelser – eller for å forhindre at disse inntreffer.
Jeg besøkte først Birstonas og installerte meg på spahotellet Eglè, ca. 90 km fra flyplassen ved Vilnius. Birstonas er en liten by med 4500 innbyggere, totalt tuftet på helsebringende behandlinger. Hit har man reist i lange tider. Blant de besøkende finner vi fortidens riddere, forfattere, malere, musikere – og oss andre. Det er også verd å merke seg at Litauens myndigheter i stor utstrekning sender folk hit på rekonvalesens.
Jeg har altså ikke særlig erfaring med spa. Likevel påstår jeg at det man ble tilbudt virket svært seriøst og tillitsvekkende – i grenselandet mellom naturbehandling og skolemedisin. Spahotellet er flunkende nytt og tilbyr sine gjester bekvem overnatting, store åpne saler for måltider og avslapping og en lang rekke avdelinger for forskjellige behandlinger. Ved ankomst henvises gjesten til lege som kartlegger tilstanden og foreslår det behandlingen bør omfatte. Her er det mye å velge mellom, faktisk hele 140 alternativer! Legen anbefaler fem av alternativene som gjesten vil ha mest nytte av. De fem alternativene for behandling blir gjentatt hver dag. Altså ingen grunn til å kjede seg i «kontortiden».
Jeg valgte massasje av øvre delen av ryggen, gjørmebad (som jeg faktisk har prøvet før), innånding av fordampet mineralvann og såkalt haloterapi. Sistnevnte var svært så behagelig. Jeg lå tilbakelent på en myk lenestol omgitt av luft som var preget av fordampet mineralvann, utmerket for behandling av hud og astma. Mens det på en storskjerm ble vist en tilpasset og avdempet musikkfilm pusten jeg inn damp fra salt-aerosol ladet med negative ioner. Det heter at slik terapi er godt for nervesystemet og minsker stress. Jeg går selvsagt ikke god for alt det andre som terapien også skal være godt for; hudplager, psoriasis, astma, kols bihulebetennelser og bedre søvn for bare å nevne noe. Apropos det siste, jeg sovnet faktisk under den halvtime lange behandlingen.
Prisen på det hele er knapt nok til å tro. Det er vanlig at man kjøper pakker på fire dagers behandling. De omfatter overnatting i gode rom, full forpleining og altså fem behandlinger pr. dag. Prisen for det hele? En håndfull hundrelapper pr. døgnt! Det er mindre enn man betaler for en enkelt behandling hjemme uten noe som helst i tillegg. Både i Birstonas og i Druskininkai kan man få tilbud som er rimeligere og dyrere. Her er også muligheter for å velge rendyrket luksus, men uansett kommer man neppe over 800 kroner i døgn pr. person i dobbeltrom.
Mange regner Druskininkai som juvelen i Litauens kurtilbud. Det var her man for mange hundre år siden ble oppmerksom på byens gyldne kilder – mineralvannet som finnes i en rekke metninger, fra 5 til 50 gram miniralsalt pr. liter. Byen har ca. 20.000 innbyggere, og også her er kurbadene dominerende. De kan ta imot 7500 gjester pr. dag, og planlegger å u vide ytterligere til 10.000, men der vil man også si stopp. Nok er nok. Også i Druskininkai besøkte jeg Eglès anlegg som var langt større og mer omfattende enn i Birtstonas. Store svømmmebassenger, treningsavdelinger, behandlingsavdelinger og friområder, et imponerende skue. Tilbudene omfatter alle kategorier, fra det luksuriøse til det enkle, fra rene kurbad til rene hoteller.
Innendørs alpinanlegg. Men Eglè er altså bare en av byens syv store kursteder med tilbud om medisinsk behandling. Det vrimler også av muligheter for privat overnatting. Her er 14-15 hoteller og 60 private overnattingssteder. Et rent hotellopphold kan også kombineres med spa idet det i Druskininkai finnes et utmerket offentlig tilbud der man kan reservere den behandlingen man ønsker. Jeg fikk en gjennomgang av det offentlige tilbudet og det syntes å være svært bra.
Det er også all grunn til å merke seg omgivelsene i de to spabyene. Grønt, frodig, elver som slanger seg rundt byene, og unike turtilbud for dem som vil jogge, spasere eller sykle. Her er turveier fra 20 minutter til flere timer. Det må også nevnes at Druskininkai har et eget innendørs storslagent alpinanlegg med 400 meters bakke og alpepreget innendørs landsby.
Jeg tilbrakte bare to døgn i de to byene, langt fra lenge nok til å få en god oversikt over det samlede tilbud. Men fikk likevel vite nok til at jeg nå undrer meg over at dette ikke er bedre kjent på hjemmebane som bare er halvannen times rimelig flyreise unna. Da jeg også fikk bekreftet at disse kurstedene i Litauen mer enn gjerne ønsker norske gjester velkommen. Foreløpig er det ikke så mange av dem. Men føler meg rimelig sikker på at norske gjester også vil sette sitt preg på denne delen av Baltikum, bare de får kjennskap til mulighetene som ligger vid åpne for dem.
Også Vilnius er en reise verd. Det er i denne sammenheng en digresjon, men jeg må likevel ofre noen linjer på hovedstaden Vilnius. Jeg har tidligere hatt vellykkede besøk både Tallinn og Riga, men Vilnius står ikke tilbake for de andre baltiske hovedstedene. Gamlebyen er omfangsrik, vakker og godt bevart med en rekke severdige bygninger. En overnatting eller to anbefales i byen som skal være mer influert av italiensk enn nordisk arkitektur! – Det var italienske arkitekter som beredte grunnen, sier ordfører A. Zuokos som også kommer med mer overraskende informasjon. – Byen har 90.000 (!) studenter, og kan gi medisinsk utdannelse på mange språk. Du vet kanskje heller ikke at folk flest i Vilnius regnes som de mest optimistiske i hele Europa, og at det faktisk er flere ektepar i Storbritannia som har solgt sine ferieleiligheter i Spania og kjøpt nye i Vilnius, sier ordføreren som også la til at han setter pris på norsk tiltro til Litauen. Norge er da også 5. størst blant investorlandene. Kjente varemerker er Statoil, Rimi og DnB. Og han avslutter med å understreke at EU har vært viktig for Litauen – og det har vært en nesten utrolig overgang fra Sovjetimperiets tvang til EUs frihet. Derfor, velkommen til Litauen i alminnelighet og til Vilnius i særdeleshet. Vi skal ta godt vare på dere.