Har du ikke vært i Makedonia? Ikke det, men det hadde ikke jeg heller inntil for noen uker siden. Kjente så vidt navnet, og i bakhodet befant det seg navn som Filip og en stor Alexander, og ikke stort mer. Det var derfor jeg kanskje ikke hadde de helt store forventningene da jeg reiste til det lille landet som ikke er særlig større en Oppland fylke og to millioner innbyggere. Grekerne påstår dessuten at landet har stjålet navnet Makedonia fra det som i historisk sammenheng var en del av Hellas. Men akkurat det interesserer meg mindre enn at Makedonia i dag overasket med å være en innbydende, sjarmerende og opplevelsesrik nasjon for den som kommer for å oppleve utenfor charterreisenes lysløype. Kort sagt, jeg ble betatt, og jeg kommer gjerne tilbake.
Da jeg landet utenfor hovedstaden Skoplje, visste jeg ikke at Makedonia er et kulturelt knutepunkt for mye av det som har skjedd i fjern fortid, i historisk tid og i nåtid. Det er kunnskaper som i pinlig liten grad var en del av meg selv. Inntil nå. Landets har det meste av det reiseglade folk ønsker å oppleve. Vakker og variert natur som inviterer til opplevelser enten man beveger med bil, til fots eller på sykkel. Historikk så det monner. Kultur preget av nåtid – og en flere tusen år gammel fortid. Og ikke å forglemme praktfulle Skoplje. Store ord? Tror ikke det. Jeg ble i hvert fall bergtatt da jeg intetanende og uten forventninger av noe slag vandret de par hundre meterne fra mitt komfortable hotell inn til byens sentrale plass. På forhånd hadde jeg satt meg inn i byens fortid som i etterkrigstiden er preget av årstallet 1963. Da ble byen så godt som knust under et blodig jordskjelv. Litt over klokken fem om morgenen den 26. juli skjedde katastrofen. Tusenvis an mennesker omkom og skadet, 20.000 ble hjemløse og 90 prosent av all bebyggelse på i ruiner. Dette hadde jeg i bakhodet da jeg kom til den store plassen i sentrum – og trodde knapt mine egne øyne. En fantastisk, hellebelagt stor plass som ble dominert av en enorm statue av Alexander den store ridende på toppen av en søyle på sin legendariske hest, Bukefalos. Rundt folkehelten passer løver og soldater på hans ve og vel. Det hele overrisles av en rekke fontener der vannet danser i forskjellige formasjoner som også skifter farger. Du tror det ikke før du får se det!
Alexander den store som ruver på torvet i Skoplje
Noen hundre meter borte vifter Filip II av Makedonia med knyttet neve fra toppen av sin sokkel. Og mellom disse en annen fontene der Olympia, Filips hustru og Alexanders mor, er modellert i forskjellige stadier av Alexanders første år, fra Olympia er gravid til den kommende storhet sitter stolt på morens fang. Rundt disse sentrale personene i Makedonias historie finner vi en rekke byggverk, det ene mer staselig enn det andre. Byporten der veien fører inn til torvet er formet som en romersk triumfbue. En rekke storslåtte museer og administrative bygninger ligger på begge sider av den brede elven Vardar som splitter sentret i to deler. De to delene bindes sammen av en steinbro fra 1500-tallet. Plassen strekker dessverre ikke til for å nevne alle de severdige bygningene. Nevnes må imidlertid Monumentet over den ukjente soldat, Holocaustmuseet som ble bygd i 2011 og som går for å være en av verdens mest fremtredende museer over jødenes lidelser under den andre verdenskrig. Jeg kan heller ikke hoppe over en mer beskjeden bygning, minnehuset over Mor Theresa som står der det tidligere var en kirke der Mor Theresa ble døpt. Hun ble født i Skoplje i 1910, og fikk Nobels fredspris i 1979.
Mor Theresa foran museet som er bygget til hennes minne rett ved der hun ble født i Skoplje
Det er tett av store inntrykk når du vandrer rundt i Skopljes gater. Jeg undret meg over de mange og omfangsrike statuene som prydet nesten hver plass og hvert hjørne. Og all den storslagne arkitekturen, mye av den ble fullført for få år siden og mye er enda ikke ferdig. Meg bekjent er økonomien i Makedonia langt fra overveldende. Derfor spurte jeg en makedoner om hvordan byen og nasjonen har råd til alt dette. «Ja, det lurer jeg også på», var svaret som ikke gjorde meg stort klokere. Der var lettere å forstå sammenhengen mellom bebyggelse og økonomi da jeg vandret rundt basarene som ligger i hyggelig gangstand fra Alexander og pappaen hans. Hver enkelt basar er ikke imponerende, men omfanget er storslagent. Basarene i Skoplje regnes som de mest omfattende i det tidligere ottomanske rike, basarene i Istanbul unntatt. Har kan du handle, glede deg over fotomotiver rundt hvert et hjørne – eller bare rusle rundt og ta inn over deg over et vell av eksotiske inntrykk. Og fra basarene er det gangavstand opp til fortet som helt siden 700-tallet har bevoktet Skoplje mot ytre fiender. Fortet ble faktisk bygget på det som var igjen av byen under keiser Justinians levetid i begynnelsen av 500-tallet. Fortet er severdig den dag i dag, og herfra får vi et storslagen utsikt over byen – og fjellene rundt. Hvis værgudene spiller på lag, kan du se opp mot toppen av fjellet på den andra siden der det i 2002 ble reist verdens største kors, hele 66 meter høyt. Det ble i sin tid bygget for å minnes at det var 2000 år siden Makedonia ble kristnet. En taubane kan bringe deg opp til korets fot.
I min begeistrede beretning om Skoplje står jeg i fare for å overse resten av Makedonia. Det er i så fall både synd og skam. For her er så mye å glede seg over, enten det er historikk, kultur – eller ganske enkelt det å ha det trivelig på ukjent grunn. Omgivelsene preges av nærhet til fjell, sjøer, dyrket mark og vakker natur. Og ikke minst, avstandene er små, blant annet til Makedonias nest største by Ohrid. Når du kommer frem dit, og ikke vet bedre, har du fornemmelsen av å befinner deg i en eller annen innsmigrende by ved Middelhavet. Nå er det imidlertid slik at Makedonia ikke grenser til noe som helst hav. Det som fortoner seg som en middelhavsby er tuftet ved den store innsjøen av samme navn – Ohrid. Byen er avslappet sjarmerende og innbyr til å leve ferielivet med en blanding av nye opplevelser, gode restauranter, mange severdigheter – og strandliv. Men byen Ohrid og Makedonia kan ikke påberope seg eierskap til hele sjøen, for den må de dele med Albania på den andre siden av sjøen. Der skuer vi vill natur og store fjellmassiver.
Nei, dette er ikke fra Costa del Sol, men fra den deilige stranden i Ohrid
I Ohrid er det et must å besøke det prangende fortet som ligger på en høyde. For å komme opp passerer du et romersk amfiteater som ble bygget for 2000 år siden som i romertiden også var åsted for grusomme gladiatorkamper til glede for et blodtørstig publikum som omfattet både fattig og rik.
På toppen av åsen ligger Samuels festning som ble bygget 2-300 år før vår tidsregning. Fra festningen er det strålende utsikt over byen og sjøen, og til flere kirker. Apropos gudshus i Makedonia så vrimler det av dem. Klostre og kirker alle tidsaldere siden år 0. Det påstår at det i Makedonia finnes 365 slike gudshus, og at for eksempel Skoplje i sin tid ble kalt de ortodokses Jerusalem. Landet har all grunn til å være fornøyd med sin fortid, selv om de fleste prøver å legge bak seg de 500 årene da der var en del av det ottomanske imperium. 17 prosent av befolkningen er muslimer, og Makedonia går i dag for å være det sikreste landet for dem. Faren til det Moderne Tyrkias grunnlegger, Kemal Ataürk, er født i Makedonia der St. Clement-universitetet ble bygget nær år 1000, og ble det første slaviske universitet noen sinne. Der kyrilliske alfabet skal være utviklet ved dette universitetet.
Landet kan de siste årene glede seg over turismens solide vekst. I 2013 fikk Makedonia besøk av 700.000 turister, og turismen har økt med 140 prosent de siste 14 årene. - Men det kommer dessverre ikke så mange fra Norge, sier Skopljes turistsjef, Kristijan Djambazovski. Det skal vi rette på, for vi har mye å tilby som bør interessere nordmenn, ikke minst utfordrende og vakker natur. – Vi har i dag 60 hiking-ruter på til sammen 120 mil for både syklister og gående. Vi legger stadig flere ruter til rette, og vil kunne tilby 360 mil når prosjektet er ferdig utviklet. I dag kommer både finner og svensker til Makedonia. Nå er tiden inne til at også nordmenn besøker oss. Hjertelig velkommen!
Jeg fikk også gleden av å få tid til en fottur i fjellet, fikk vandre lands sjøer og fjellsider, og undret meg stadig over at dette lille landet har så mye å by på. Flere frodige nasjonalparker innbyr til vandring. Et av stedene som begeistret mest var fjellbyen Janche i Mavrovo-området, 10-12 mil fra Skoplje, og det skyldes ikke minst hotellet Tutto som er en historie for seg. Restauranten består av en forførende blanding av vitaminbomber i form av ville planter og dyrkede grønnsaker – alt oversådd med næringsstoffer i bøtter og spann, og alt man ellers forbinder med et spisested. Hotellet ligger idyllisk til med vid utsikt til landsbyene i den frodige dalen. I de små er en del av bebyggelsen flere hundre år gammel. Der er også nyere bebyggelse, men beboerne sier at den 250 år gamle bebyggelsen er mer solid og motstandsdyktig mot tidens tann enn de som ble satt opp for 30-40 år siden. Etter utseende å dømme vet jeg ikke helt om jeg skal ta denne påstanden bokstavelig, for mange av husene bar preg av en slitsom fortid.
Det er så mye jeg kunne ha berettet etter min lille rundreise i Makedonia. Hyggelige mennesker, god mat og drikke og priser som absolutt er å leve med. Apropos drikke. En av de største overraskelsen er at det lille landet som man ikke akkurat forbinder med produksjon av vin, har en av Europas aller største vingårder, Stobi. Den gangen Makedonia var en del av Jugoslavia, sto regionen for to tredjedeler av all vinproduksjon i landet som ikke i oppløsning. Moderne teknologi og godt jordsmonn gjør det mulig å produsere eminente viner som hadde fortjent en plass i Vinmonopolets hyller.
Altså mange gode grunner til å ta en tur. Gjør det da vel! Direkte fly går detfra Torp to ganger i uken, og det er ungarske Wizz Air som flyr.
Tekst og foto: Alf G. Andersen