Tenk på å reise til et sted som nesten ingen andre reiser til. Tenk på å reise til en festival nesten ingen andre besøker. Tenk på å møte opp på torvet og bli dynket og tilgriset av knuste egg og mel, og derpå bli spylt av et brannslukkingsapparat. Tenk på å gjøre alt dette helt frivillig! Heldigvis gjorde Dag Spant akkurat det. Og han fikk betalt i form av knakende gode fotos og en subtil opplevelse. Og cluben fikk betalt i form av et foredrag mange av oss ikke kommer til å glemme.
Enda en gang hadde altså Oddbjørn Monsen klart å frembringe en foredragsholder som hele tiden hadde cluben i sin hule hånd. Dag Spant snakket om fotografering, om nye og forbløffende kameraer og egne fotoopplevelser på noen av sine mange reiser. Vi fikk presentert bilder fra frisk natur, fra «torvslag», fra barer og nattcluber – og burleske levninger etter mennesker i et museum. Spania, USA, Tyskland og Nederland var representert.
Allerede etter noen få minutter hadde Tenk Dag Spant klart å vise oss at han er en karismatisk og spill levende foredragsholder – og en glitrende god fotograf. Det hjalp også godt at Carl Emil jr. gjentatte ganger bidro med å holde orden på bildefremvisningen!
Spants utgangspunkt var egentlig bruk av et splitter nytt kamera - Olympus Stylus 1 som er en hybrid av et småbildekamera og en mer avansert speilrefleks. Han selv hadde liten erfaring med kameraet da han i romjulen reiste til den spanske byen Ibi et sted nord for Alicante og Benidorm.
Et eller annet sted hadde han fått vite at det der skulle arrangeres en ungkarsfestival som få har hørt om og som enda færre besøker. Hensikten med festivalen var noe uklar, men et virkemiddel for å få opp stemningen var å dynke seg selv og alle andre med knuste egg og mel slik at hver enkelt etter hvert så ut som en deigklump. Helt håpløst, spør du meg – men det ble fantastiske bilder av det! Spant hadde klart å fange og spikre fast utrolige øyeblikk. Flere av motivene bar nesten preg av å ha vært foreviget av renessansens malere.Joda, Spant ble også tilgriset fra topp til tå så det holder, men kameraet hadde han gudskjelov klart å beholde intakt. Bildeserien fra Ibi var en innertier. Selv fremragende fotografer som Alan og Oddbjørn ble nesten stumme av beundring, noe som i seg selv er enestående.Siden ble vi med Spant på besøk i nattklubber og restauranter der utfordringen var å fotografere under vanskelige lysforhold og uten flash. Det mestret både Spant og kameraet som fokusert ved berøring på displayet. En liten touch med fingerspissen og på displayet viste det seg en liten firkant. Når denne ble plassert mot motivet, fant eksponeringen sted. Resultat var knivskarpe bilder i en lyssetting som nesten bar preg av studioopptak. På spørsmål etterpå om dette var utvalgte bilder, svarte Spant at han sjelden eller aldri tok uskarpe eksponeringer. Heller ikke på denne turen.Spant avsluttet med å ta oss med til et burlesk museum i Amsterdam der «gjenstandene» var oss mennesker før eller etter døden. Fostre, hodeskaller, sjeletter – alt var utstilt og foreviget. Når vi hevet oss over bildenes tristesse, kunne vi i stedet glede oss over perfekt lyssetting og dybdeskarphet.Dessverre gikk tiden så altfor fort. På kjøkkenet ventet vårt siste æresmedlem med hjortestek, og dermed måtte vi sette sluttstrek for Dag Spants forunderlige reise i fotografiets verden. Etterpå snakket han med flere av oss om hvordan kameraet best kommer til sin rett. Da var det ideen dukket opp om en kamerareise til en eller annen by der Spant, blant minneverdige motiver, kunne lære oss mer om sin edle fotokunst. Men det kommer vi kanskje tilbake til. Bildene er fra Ibi og viser til fulle Dag Spants og kameraets evne til å gjengi spektakulære motiver.
