Visste du at det var vikingene som sto bak den første statsdannelsen i Russland på 700-800 tallet? For de aller fleste som lyttet til Halvor Tjønns foredrag i cluben 11. mars var dette ny kunnskap. Og ikke bare det! Novgorod er en av byene der det hele begynte, og bynavnet er en «russifisering» av vårt hjemlige navn «nygard»!
Halvor Tjønn tok oss med på en spektakulær, informativ og spill levende reise i vikingskipenes kjølvann for 1200-1300 år siden. Som mangeårig journalist i Aftenposten, og med signaturen i en rekke fremragende bøker, bidro han til at vi stilte store forventninger. De ble innfridd alle som en. Med verbal dyktighet, ledsaget av illustrasjoner og tekster på lerretet, kommenterte han historien sammenhengende, poengtert – og uten manus. Ikke rart Tjønn har førstehånds kjennskap til de historiske forbindelser mellom vikingene på imperiet i øst. I 2006 ga han ut boken «Vikingenes Russland» som naturlig nok dannet bakgrunnen for kveldens foredrag.
De nære politiske bånd mellom Skandinavia og Russland var for mer enn 1000 år siden et resultat av vikingenes ønske om å ta seg frem til Svartehavet og Det kaspiske hav. De forestilte seg at den letteste veien var å følge elvene gjennom Russland. Drivkraften bak bestrebelsene for å krysse det mektige landskapet var ønske om å tilegne seg datidens gull – nemlig sølv. På den tid ble metallet brukt som betalingsmiddel i store deler av Europa. De som hadde tilgang på mye sølv, kunne skaffe seg militær makt og territoriale erobringer. Sølv var gull!
Tjønn forteller at mye av kunnskapene vi har fått om vikingenes tilknytning til datidens Russland, skriver seg fra munken Nestor. På 1100-tallet satt han i et kloster i Kiev og nedtegnet hvordan det russiske riket hadde oppstått. Det var vikingene som sto bak, fastslo han uten snev av tvil. Skandinavene bygde opp den første russiske staten i området Ladoga og Novrogod (Nygard). På folkemunne fikk dette området navnet Rus – derav Russland en del år senere. 862 var et sentralt og viktig år. Da ble den nordiske vikingehøvdingen Rurik bedt om å komme for å lære bort hvordan et rike burde styres. Han ble faktisk invitert til å styre et stort område i dagens Nordvest-Russland. Rurik var lett å be. Vikingene tok kontroll over regionen, og det er all grunn til å anta at de gjorde det med datidens virkemidler – brutalitet og plyndring.
Den barbariske fortiden til tross, på 1000-tallet var en lykkelig tid for datidens Rus-land. På den tid var norske leiesoldater, stormenn og konger hyppige gjester hos fyrsten i Nogorod og Kiev, og Rus-riket ble en politiske og kulturell stormakt i det østlige Europa.
Tjønn geleidet oss sikkert og veltalende gjennom denne fascinerende epoken i den skandinavisk/russisk historie som de færreste av oss kjente til. Han rakk ikke å berøre hvordan dette nordiske innslaget i russisk historie ble behandlet under Stalintiden nesten 1000 år senere
. Under kommunisttidens despotiske styre, var det tabu å omtale Russlands nordiske fortid. Det kan vi lese mer om i Tjønns bok om vikingtidens Russland. Skandinavenes innflytelse ble erklært som umarxistisk, og enhver historiker med omtanke for egen fremtid holdt seg i god avstand fra Nestors historieoppfatning. Heller ikke blant vesteuropeiske marxister var det god takt og tone å frembringe slike tanker. Det er alltid underlig å reflektere over hvordan vestens kulturelle spydspisser svært ofte falt som ofre for sine egne forestillinger om kommunismens ufeilbarlighet. Men det var den gang. Tjønns foredrag brakte oss dermed å dype tanker, både når det gjelder historisk fjernhet og politisk nærhet.
Foto: Oddbjørn Monsen