Søk

Dit vil jeg tilbake .... Lofoten.


Kjære Lofoten,

Kanskje vi må bare se litt mindre av hverandre en periode?

Jeg føler nesten jeg er utro mot deg etter en forelskelse som har vært i 40 år. Jeg har lært deg å kjenne, jeg har verdsatt din skjønnhet, og jeg har lært meg dine uvaner når det gjelder været. Jeg er trist og nå ser jeg etter en annen jeg kan legge min elsk på.

Turistfri Lofoten

Mine venner kaller meg for Lofoten ambassadøren. Jeg har vært ansvarlig for at mange hundre, kanskje flere tusen, turister har besøkt Lofoten. Jeg må forte meg å si jeg er dessverre ikke lengere en aktiv ambassadør, tvert i mot fraråder jeg nå mine venner å reise til Lofoten, spesielt fra midten av juni til midten av august.

Min forelskelse startet for nøyaktig 40 år siden. Vi kom som ensomme turister til Reine den 7/7/77, er det rart jeg husker datoen?

Den gangen var det ikke ferje mellom Bodø og Moskenes. Vi måtte kjøre rundt og hvis jeg ikke husker feil var det fire ferjer mellom Svolvær og Reine. Nei da, det var ikke bruer og tunneler den gangen.

Den gangen var det en ekte bank med ekte mennesker i Reine hvor jeg tok ut kontanter for å betale rorbuen jeg fant gjennom en annonse jeg hadde plassert Lofotposten. Nei da, dette var før internett, man brukte aviser til å finne en rorbu.

Lønninger var ikke så store den gangen og det var heller ikke rorbuleien. Femti kroner dagen og da hadde vi fire senger. Nei da, det var ikke minibank den gangen, ”cash is king” sa hvalfangeren jeg leide rorbuen av.

Det var heller ikke øl å få kjøpt i butikken og jeg tenkte åååhhh to uker med ferie og ikke øl i sikte. Hvalfangeren sa det var kvinnfolka som hadde ordnet med forbudet når mannfolka var på hvalfangst.

Men det ordnet seg. Hvalfangeren hadde flytende ballast om bord og donerte en kasse øl til min ferie. Ikke nok med det men han kom innom robrua med ti kilo hvalbiff , og jeg skjønte veldig fort det er kun beste sort som havner i fryseren til hvalfangeren.

Så måtte vi ut hver annen dag med hvalfangeren og ta storseien. Gud bevare meg vel, jeg har aldri før i mitt liv sett så mange store fisk. Husker at bilen var tungt lastet på returen til Oslo med ferdig filetert sei.

Etter mange turer med Leif Junior og alle gaver tror jeg ikke de satt igjen med mye for selve utleien. De ville nok dele Lofoten med oss.

Vi ble møtt med en ekte gjestfrihet av disse stolte Lofotværinger. De fortalte om fiske, hardt og til dels farlig arbeid, uværet, om mørke tiden, om naturen, og om Lofotens historie. Og selvfølgelig har vi holdt kontakt alle disse årene.

Er det rart jeg ble forelsket?

Jeg klarte ikke å holde meg unna. Jeg fikk ikke nok av skjønnheten og ble mer og mer betatt av Lofoten. Jeg har reist mye i verden og bodd i mange land, men det var en magnetisk tiltrekningskraft som tvinger meg tilbake til Lofoten minst en gang i året. Ekte kjærlighet også.

Husker godt jeg hadde med meg en Afro Amerikansk venn til Reine i 1982. Alle barn i Reine kom for å beskue min venn Maurice. Sant noe hadde de ikke sett før. De var nysgjerrige og var forundret og alle var fornøyd, spesielt Maurice som fikk verdens største sei på over 25 kilo.

Lett å drømme seg bort

Så hva skjedde? Plutselig måtte jeg dele Lofoten med mange andre turister. De kom fra hele hele verden. Det ble trangt og det ble dyrt. Og lokal befolkningen som ikke var engasjert i turistnæringen følte presset. I år er det over 1 million besøkende til et lite samfunn av kun 25,000 mennesker. Det er klart det vil skape friksjoner og konflikter når infrastrukturen ikke er på plass. Har du vært i Venezia en gang så holder det og det samme blir nok tilfelle med Lofoten.

Jeg tror vi kan takke internett for turist eksplosjonen som kom. Det kom flere og flere og alle la ut sine erfaringer og bilder på Facebook og SnapChat og Twitter og hva det nå heter. Du kan bestille en rorbu eller leiebil fra Hong Kong eller Sydney. Digital informasjon og handel flyr med lynets hastighet. Vet du hvilken land i verden har størst innbygger tall? Glem Kina (1,4 milliard) og India (1,3 milliard) . det er Facebook med 1,8 milliard brukere. Når du legger ut et bilde på Facebook med en flott midnattssol fra Ramberg er det millioner som ser det og ønsker den samme opplevelse.

Jeg fant løsningen. Jeg ville komme om vinteren, og min første vinter tur var for 10 år siden. Jeg skulle fotografere og fange Lofoten på nytt. Jeg var alene, det var ikke andre turister å se, og da fikk jeg en ny forelskelse …. Vinter Lofoten. Ingen hadde oppdaget vinter Lofoten!

Jeg har reist til Lofoten hver februar de siste 10 årene og jeg har registrert det kom flere og flere for hvert år. I februar i år var det ganske vanskelig å finne en seng i Reine. Hvem var disse turistene? Fotografer fra USA, Polen, Tyrkia, og Tyskland og aurora jegere fra Kina og India. De hadde oppdaget nordlys og Lofotfiske og eventyrlig vinter lanskap. Lokal befolkningen har registrert mange utforkjøringer med leiebiler sist vinter.

- No snow in Dehli you know!

Ingen mangel på farge fantasi!

Det to siste somrer har jeg besøkt Lofoten med bobil. Det var en prøvelse! Jeg har etter beste evne funnet ut at det er nå 45,000 bobiler registrert i Norge. Fikk høre det ble fraktet 48,000 besøkende bobiler med ferje fra Danmark til Norge i fjor. Hvor mange som kommer landeveien er ikke godt å si. Men det jeg kan si er at mange av disse finner veien opp til Lofoten. Ikke rart de må parkere overalt og er en belastning på veier og ferjer.

Jeg kommer nok til å fortsette å besøke Lofoten om vinteren, men jeg har funnet et nytt sted...og den seier jeg ikke bort!

Har «Turist-Lofoten» bygget seg et «hus» uten toalett, bad og avfallshåndtering?

Felles utfordringer i Lofoten

#Lofoten #1Public #bobil #turist #AlanBillyeald #Reine

40 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no