Søk

Rapport fra Krim


Etter noen år i Angola kom Trampbror Per Holter-Andersen tilbake til gamlelandet for å lene seg litt tilbake og nyte en lang ferie, men slik skulle det ikke gå! Nå er han på farten igjen, og i et brev til Cluben skriver han: ”Jeg har altså vært så heldig at jeg har pådratt meg et nytt arbeidsoppdrag - og denne gang på Krim. Jeg reiste ned hit 23. mai. Hovedbasen min er en liten by ved kysten på vestsiden av øya/halvøya som heter Chernomorsk.”

Det er en fin, liten by med badestrand og bondeland, men alt er selvfølgelig i litt ’østeuropeisk’ stell og stil. Jeg bor på et lite, privat hotell, Hotel Briz, som er veldig bra etter forholdene med ca 20 rom, badebasseng (med en del frosker som de ivrigste brukerne) og et hyggelig uteområde. Folkene er hyggelige, vennlige og over alle grenser hjelpsomme, men ingen snakker engelsk. Hotellrommet mitt er blitt forsterket med ordentlig kontorpult og stol. Nå mangler bare vannkoker og en bordlampe, så er det i orden.

Utsikten fra hotellrommet, med min arbeidsplass, havet, i bakgrunnen.

Jeg har vært et par turer ned/bort til Simferopol som ligger to timer innenlands sydøstover og som er hovedstaden på Krim. Transporten pr bil går i en slags blanding mellom fandango på gulvet og slalom i bakkene – alt utført i hastigheter 100-150 km i timen. Blant utfordringene er selvfølgelig forankjørende trafikk og en endeløs mengde store hull i veien som helst skal unngås, Sjåførene her nede ler hånlig av sikkerhetsbeltet og konsentrerer seg om hvordan de skal ta neste forbikjøring. ’Rekorden’ var da vi gikk fire i bredden inn i en venstre sving med en BMW suv av øverste sortering ytterst – dvs det var liten plass til en eventuell motgående biler (NB: dette skjedde på en vei med nominelt étt felt i hver retning). Vi var heldigvis bare nr 2 i bredden og hadde vel uansett en rimelig sjanse.

Selve prosjektet jeg skal jobbe med er legging av ca 76 km med 16” gassrør mellom to platformer i Svartehavet for Ukrainsk O&G selskap Chernomorneftegaz, og jeg er arbeidsleder for prosjektet.. Og i tillegg, fortalte eieren, (en matador fra Florø!) at han også hadde ting under oppseiling i Kamerun i Vestafrika. Kunden her nede er statsoljeselskapet Chernemorneftegaz (Svartehavsolje&gas) som har sitt regionale hovedkontor i Simferopol og like ved kontoret ligger hotel Ukraine og i umiddelbar nærhet har vi funnet en veldig god kafe. Og da mener jeg virkelig god og bedre enn det aller meste jeg har vært borti noen steder før. Og VELDIG billig. De har til og med en egen meny for vannpiper – som jeg skal forsøke for første gang når jeg skal ned dit neste gang.

skipsverft / olje&gass support base 10 minutter fra hotellet. Andre veien går 10 minutter langs badestrand inn til vår lokale og fine by/landsby Chernomorsk (kanskje 10,000 mennesker). I mellom alt er det veldig dårlige veier, mye bare som gammeldagse, dårlige landeveier med hull og støv, og endeløse marker så langt øye rekker ene veien og sjøen andre veien. Langs veiene og rundt hotellet bygges det i privat regi små og store hus (opp til 3-4 etg) – alt i grov, stor lokalprodusert murstein og lite som egentlig blir helt ferdig. Jeg tok fri forrige lørdag noen timer og kom meg til Yalta dvs sydøstover, og da la vi slettelandet bak oss nesten med en gang og dro inn, opp og nedover gjennom et landskap som kunne minne om Aar/Mosel før vi tilslutt gled ned mot Yalta og sjøen. Det er store fjellområder enda lenger øst og nordover igjen på andre siden, så dét får bli mål for neste tur. Jeg har også sjekket ut den lokale ’The Military Club’ som holder en god middagsrestaurant. Efter to besøk er jeg nesten blitt stamgjest og min ferdigtrykte engelsk-russiske (kyrilliske bokstaver) sprogbro med alt fra bønn om toilettpapir til bestilling av mat og drikke fungerer med smil på begge sider, når vi bare i fellesskap konsentrerer oss om de riktige feltene. Jeg synes jeg er kommet langt fra den opprinnelige håndtegnede kyllingmenyen på hotel Briz.

Den uskyldsblå bruden

I går var det en gedigen bryllupsfeiring som dominerte stedet og jeg hang med fra sidelinjen i tre timer. Med ni-’manns’ kvinnelig fiolingruppe som underholdt til å begynne med og ble avløst av et par i tartardrakter som utførte symbolrike danser for brudeparet – det hele var en stor opplevelse både for meg og forhåpentligvis også for brudeparet. Men jeg er ikke overbevist om at brudgommen i 2056 husker noe mer enn jeg gjør fra mitt bryllup på Rena i 1968...

Uansett – helt topp å være i arbeid igjen og å tjene penger for første gang på nesten 18 måneder. Det var hakket før jeg takket ja til fast ansettelse hos NAV.

Jeg ønsker alle mine Trampbrødre en god sommer!
Hilsen Per Holter-Andersen

#1Public

0 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no