VÄrt medlem Helge Baardseth har vÊrt pÄ togtur i Spania. Og hvilken herlig tur!
Noe helt annet, av og til er det fint Ă„ gjĂžre noe helt annet â enn det vanlige.
Madrid. RĂžd lĂžper. Betjening i flotte uniformer. Bagasjen blir tatt hĂ„nd om, jeg blir vist vei gjennom korridorer til min kupĂ©. Ikke en lyd hĂžres, til det er teppene for tykke. KupĂ©en har vegger i innlagt tre. Romslig, med bĂ„de klesskap og et lite skrivebord. TilstĂžtende baderom. Mer enn pent â lekkert! Pakker ut, en lett sommerdress, nypussede sko. Slips? Nei, men et tynt lite silkeskjerf gjĂžr susen.
Dette livet passer for meg, tenker jeg.
4-retters â med drikke. Alt her er fĂžrsteklasses.
Toget er langt, nesten i halv kilometer. Jeg passerer resepsjonen, to salonger og ender opp i den ene restaurantvognen. Plysj, porselen, skinnende bestikk og damaskduker. Meny som byr pÄ trÞfler og spanske retter tilberedt av kjÞkkensjef med stjerne. Fire retter mÄ til, det er tross alt lunsj. TilhÞrende viner, kanskje litt for mye av hver.
Dette livet passer for meg, gjentar jeg. For meg selv.
Chef of Iberico. FĂ„ kan mer om Ă„ skjĂŠre skinker enn han.
Toget, Al Andalus i bevegelse, pÄ vei sÞrover. Til Sevilla. Egentlig ikke sÄ lange biten, men vi skal inn pÄ sidespor, sove der om natten og reise videre neste dag. Litt fram og tilbake fÞr vi havnet i Andalucias hovedstad.
Utflukter: Aranjuez, Toledo, CĂĄceres og Merida. Zafra og til Sevilla. Hyggelige, striglede mennesker fra hele verden, alle kommer godt over ens. Som pĂ„ et cruise, tenker jeg. Kirker, gull og glitter, El Greco, palasser gjort om til paradores med mange stjerner â hoteller. Interessant, absolutt. Dosenter doserer om spansk historie, sĂ„nn sett en opplysningsreise. Og jeg fikk en forkjĂŠrlighet for Carlos III, og da tenker jeg ikke pĂ„ brandyen.
Et hyggelig hjĂžrne i togets pianobar.
Grisefarm med skitt pÄ skoene. Fine griser, blide griser veltet seg i gjÞrma eller lÞper i full fart over store avstander. Er litt misunnelig. For Ä veie opp for dette «simple bondeliv» viser en firestjerners kokk oss hvordan en Iberico-skinke skal skjÊres riktig. Og hva som skal drikkes til.
Nye herlige middager, nye viner som skal testes, flere kirker og om kvelden er det dempet musikk i pianobaren. Flott, fantastisk.
Etter fem dager gÄr jeg av toget i Sevilla. En velorganisert tur, men nÄ er jeg mett av mat, vin, utflukter og bukkende kelnere.
Min kupé. Flere av vognene ble brukt av den engelske kongefamilien
pĂ„ begynnelsen av 1900-tallet â fra Calais til Rivieraen.
Jeg finner fram den gamle sekken min fra kofferten, slenger den nonchalant pÄ ryggen og gÄr ut av stasjonen. Vet ikke helt hvor jeg skal, ikke hvor jeg skal bo i natt og slettes ikke hvor jeg skal spise. Fri som fuglen. Og jeg tenker:
Det er nĂ„ dette som er livet â mitt liv!