Tekst og foto 971 Per Steffensen
Sammen med tre små øyer ligger Socotra i et område som geografisk er i Afrika og tilhører Jemen.
Socotra er den største øya, på 3.796 km2, og er 132 km lang og 50 km bred. Innlandet er fjell med den høyeste toppen på 1.503 meter over havet.
På nordsiden av øya ligger administrasjonsbyen Hadibo, et støvete tettsted hvor det blant annet finnes en høyskole, teknisk skole og et mindre universitet. Butikkene har et begrenset vareutvalg som er beregrenet på lokalbefolkningen.
Nesten 60.000 mennesker bor på øya, hvor av de fleste er bønder.Noen få veistrekninger er asfalterte, men er stort sett dårlige, og i fjellet svært dårlige. Mange steder ligger "veien" i elveleier full av rullesteiner.Busser finnes ikke, men de lokale tar med passasjerer dersom det er plass på lasteplanet.
MC med mange passasjerer er vanlig. Det er registrert nesten 1.000 biler på øya. Motorsykler, som det er mange av, har ikke registreringsplikt.
Socotra ligger strategisk til i Arabiahavet og ble i 2015 okkupert av Emiratene, med hjelp fra Saudi-Arabia. Innbyggerne frykter somalisk innflytelse og derved kanskje en invasjon. Øya mangler skikkelige havnemuligheter og tidligere kolonimakter som Portugal og England ga opp å kolonisere øya. Dagens havn består av en liten moloutfylling som kan ta imot mindre skip på dagtid.
Emiratene har modernisert flyplassen, tatt full kontroll over den, og sørger for at det kommer et sivilt fly t/r en gang i uken fra Abu Dhabi. Dette tar med turister som betaler en overpris for turen.
Innsjekkingen er svært byråkratisk og treg. Ved ankomst på øya blir passasjerer og bagasje sendt raskest mulig ut av flyet og retur-passasjerer og bagasje hurtigst mulig inn i flyet, uten at motorene stoppes. Tjenester for sivile fly finnes ikke. På flyplassens utkant sto det to militære Herkules. Emiratenes militære tilstedeværelse synes ikke for besøkende. Derimot er koranskoler og moskeer, som det er bygget mange av, godt synlig i terrenget. Våre lokale guider snakket ikke om dette og vi spurte heller ikke.
Rester etter Sovjetunionens marxistisk-kommunistiske styre på 70-tallet er synlig i strandsonen hvor det står noen rustne stridsvogner.
Jeg bodde på byens kanskje eneste hotell. Enkelt, men greit. Kun SIM kort fra Jemen, Emiratene og Saudi Arabia kan brukes på øya, men det var dårlig wi-fi tilgang i fellesområdene, selv med Starlink.
Jeg klarte ikke å bruke opp de 20,- USD som jeg vekslet inn i lokal valuta.
De fleste turister bor i telt i to permanente camper hvor det er bygget noen enkle fasiliteter, som dasser og utedusjer med ferskvann. Disse ligger i tilknytning til fantastiske hvite strender. Medbrakte kokker sørger for maten, blant annet fisk og skalldyr, når dette er tilgjengelig. Ellers serveres kylling og ris. Friske grønnsaker og frukt i tillegg. Turistene som bor i telt, blir flyttet til forskjellige steder i løpet av den uken de er der.
Naturen og terrenget er unikt og spektakulært på Socotra, og er attraktivt for de få turistene som reiser dit.Drageboldtrær og flasketrær (ørkenrose) er unike, sammen med hundrevis av planter og dyr.
Drageblod som er sevjen fra treet, ble blant annet brukt av romerske gladiatorer for å lege sår og skader etter kamper. I folketroen brukes sevjen fortsatt som et helbredende middel. Flasketrær (ørkenrose) finnes i mange land. De gror gjerne på steingrunn og er sukkulente. Blomsten faller av når det blir kjølig. Da jeg var der, kom en gruppe med botanikkinteresserte turister for å se på plantelivet.
Er Socotra verdt et besøk? Absolutt - for den som søker etter opplevelser som du ikke finner andre steder.