Skrevet av Oddbjørn Monsen, foto Alan Billyeald.
En av Traveller Clubs mest markante og bereiste medlemmer var med å stiftet
Cluben i 1928.
Året var 1902. Peter Birger Holte var endelig klar for det store eventyret. Verden lå
og ventet - der ute et sted. Men adskillig tidligere var Birger full av "lopper i
blodet". Allerede som fjortenåring hadde han gjort et iherdig, men mislykket
forsøk på å skaffe seg hyre på en ishavsskute. Skipperen sa riktignok ja, men
Birgers far, Tromsøs telegrafbestyrer, sa nei. Og enda til var jo guttungen ikke
engang konfirmert...Telegrafbestyreren hadde dessuten andre planer for
avkommet enn ishavet. Birger ville bli en utmerket kontorist, hevdet bestyreren.
På kaia kunne han iaktta alle de spennende dampskipene som kom og forlot den travle
havna. Men det var trolig skipene som kastet loss som facinerte ham mest. I det fjerne
så han røyken fra dampskipenes skorstein svinne hen i horisonten. Hvor seilte de? Til
Bergen? Eller kanskje til Hamburg? Eller enda lenger, på denne vår klode. Og her satt
han selv, sementert fast på et kontor på brygga!
28 år gammel fikk han nok av kontorlivet. Nok av å hamre løs på en sliten skrivemaskin.
Nok av å være papirflytter. Han ville utforske en spennende verden beliggende syd for
damskipskaia i Tromsø. Ville oppleve eventyret som ventet der ute.
Sammen med en kamerat la Birger ut på en reise som varte i fire år. Et vedvarende
trampeliv som førte til at han ble en av Norges mest bereiste menn var omsider i
startgropen. Alt Birger foretok seg var drevet av eventyrlyst og trampefeber. Hans
mangfoldige reiser førte han først til diamantgruvene i Sør-Afrika. Derettter sto Brasil
for tur. Videre til Argentina, Nord-Amerika, Zanzibar, Seychellene - "kjærlighetens øer",
pyramidene ved Giza og Cairo og jaktekspedisjon ved Zambezi-floden. I sin
reiseskildring fra Zambezi skrev Birger blant annet:
Kanoens stevn ble vendt, ogforan os lå det herligste syn man kan tenke sig. Zambesi ved solnedgang. Dype skygger senket sig over de gjennemsiktige vanne. Vi merket aromaen fra skjulte orchideer, en blanning av ukjente parfymer fra et fremmed land, og noget av stedets barbariske ånd grep oss, særlig fra de dukle skoge, og vi følte at vi her så på et hjørne av verden hvor meget var slik, som det allerede eksisterte i tidernes morgen, ubunnet i sin skjønnhet og frihet.
Men gamlelandet var på ingen måte glemt. Fra 1923 ble reisene konsentrert om Norge,
Færøyene, Svalbard og Island. I Norge var det graving etter gull, perler og diamanter i
Øksfjord - nordgående hurtigrutes første anløpssted i Finnmark - som i første omgang
sto på agendaen. Senere ble virksomheten i hovedsak konsentrert i området rundt
Pasvik. Hjemme i Tromsø var han med på å bygge det nå vernede Meierikvartalet i
byen.
I 1928 var Birger med på å starte Trampelaget, Traveller's Club i Norge Han skrev også
Travellers Clubs "Nasjonalsang" "Trampelagets Skål", som synges den dag i dag i
Cluben. Han likte å kalle seg tramp, en som loffet rundt i verden og som ofte sov under
åpen himmel. På sine reiser jobbet han seg fra sted til sted. Var blant annet bartender,
lokfører, cowboy og utdannet seg som bergverksingeniør i Sør-Afrika.
I et omflakkende og rastløst liv ble det også tid til å skrive bøker og artikler. Han var en
dyktig fotograf og laget systematisk, vakre fotoalbum. Samlet på mengder av
avistegninger, fotografier, suvenirer og nips fra sine reiser. I tillegg brakte han med seg
hjem blant annet spaserstokker, tropehjelmer, skjell og støttenner.
Livet hjemme i Norge ble en slags resignasjon etter et forrykende og lidenskapelig liv,
ofte blant "Upper class"-folk der også slips og dress var en naturlig del av
reisegarderoben.
I Travellers Club fant han sitt vandringsstempel og der møtte han sine trampebrødre,
menn av verden, av samme trampeånd, som han skrev i sangen "Trampelagets Skål". I
Travellers Club ble han også "Trampchef". Med kallenavnet Pebe ble han en sentral
skikkelse i Clubens første år. Pebe hadde medlemsnummer 15.
Peter Birger Holte døde i på et pleiehjem i Østfold i 1959. Han var ugift og hadde ingen
barn. I Travellers Clubs medlemsblad Tramp sto følgende minneord:
Han hadde vært en ensom ulv på livets kronglete landevei, først i klubben fant han et forum
der han kunne slå seg til ro, og hvor han i sine beste stunder følte seg virkelig lykkelig.
- Etter onkel Birgers død ble alt av hans jordiske gods stuet bort på loftet, i store
trekasser, hjemme hos min far, samt hos min onkel, forteller Tone Holte. Hun fortsetter:
- På tidlig 60-tallet vokste jeg og mine brødre opp med en ekte skatt på loftet. I de store
kassene fant vi de utroligste klenodier som elfenbeslåtte spaserstokker, langpiper,
sjøkokosnøtter, håndkolorerte lysbilder på glassplater med motiver av slangetemmere,
haremspiker, gullgravere og pengevekslere. Vi fant støvete bokmanus, albumer og ikke
minst store samlinger av avistegninger. Denne skatten ble liggende på loftet i over 60 år,
sier Tone. - Skatten er nå endelig plukket frem i lyset igjen og vi er fortsatt bergtatt av
onkel Birgers jordiske gods. Ja, vi kalte han for onkel, selv om han egentlig var vår
grandonkel, sier hun.
- Min mann, mine brødre og jeg tok kontakt med Avistegnernes Hus i Drøbak, på
grunnlag av alle avistegningene onkel Birger hadde samlet gjennom livet. Kunne hans
samling bli en utstilling, undret vi. Stor var gleden over den gode responsen vi fikk i
Avistegnernes hus. Samlingen førte til utstillingen "Onkel Birgers bagasje". Den åpnet
19. juni i og varer frem til 10. oktober, forteller Tone Holte. Hun håper på at det også kan
lages "Onkel Birgers bagasje"-utstilling i hans fødeby Tromsø. Da vil ringen være
sluttet.
17. september var åtte medlemmer av Travellers Club tilstede i Avistegnernes Hus
under Tone Holtes foredrag om sin grandonkel, med utdrag av ett av Peter Birger Holtes
egne foredrag som ble funnet i hans bagasje: "Kjærlighetens Øer." I denne anledning
overleverte tidligere trampsjef Carl Emil Petersen et stort fotografi til Tone Holte. Bildet
viser Peter Birger Holte fotografert i Travellers Club. Travellers Clubs nåværende
Trampsjef, Aasmund Setsaas, takket på vegne av Cluben for at medlemmene fikk
oppleve den fantastiske utstillingen samt det detaljerte foredraget fra "Onkel Birgers
bagasje".
