Rett fĂžr 17. mai grep Matz mikrofonen og fortalte om sin odyssĂ© jorden rundt. âDa russerne bygget den trans-Sibirske jernbanen fra Moskva til Vladivostok..â - begynte han, og dermed var temaet presentert. Jernbaner, sporbredder, fjĂŠringer, komfort, sovevogner, utsikt fra toget, trassĂ©er, sporvekslere og hastighet â var nĂžkkelord i en flom av informasjon om hvordan Matz forflytter seg pĂ„ sine reiser. Luften er for fugler, ikke mennesker, derfor reiser han pĂ„ landjorden. Og der det ikke gĂ„r tog velger han buss eller bĂ„t, og byer med respekt for seg selv bĂžr ha trikker og severdigheter i gangavstand, ikke slik som i den mislykkede byen Canberra i Australia â var en av hans sidekom-mentarer. Matz jobber i jernbaneverket, og skulle vel egentlig ikke hatt lĂžnn for det. Han burde nesten betalt for Ă„ fĂ„ lov Ă„ jobbe der. Tog, og den slags, er nemlig hans store lidenskap og hobby, og han kan âaltâ om det, og han husker alle detaljene ogsĂ„! Uten manus loset han oss gjennom turen sin, ledsaget av lysbilder og vittige kommentarer. Vi ble med fra Ăstbanen, gjennom Russland pĂ„ den Trans-Sibirske, Mongolia og ned (via Harbin) til Beijing. Han mĂ„tte selvfĂžlgelig skifte tog i Saibaikalsk pĂ„ grunn av sporbredden, men det gikk greit. Imponert over hvor flott kineserne har modernisert sine jernbaner dro han videre pĂ„ smalsporet gjennom Vietnam. Vi lĂŠrte mye av Matz. I Hanoi gĂ„r toget gjennom smale gater i byen, og madrassene i sovevognene til Saigon er ikke mer enn 2 mm tykke..
Han fikk med seg mange utflukter underveis ogsĂ„. BĂ„ttur pĂ„ Mekong, besĂžk til Ankor Vat, og da toget til Cambodia var innstilt tok han bussen. Via Malaisia og Kuala Lumpur til luksus pĂ„ Raffels hotell i Singapore. Luksusen fortsatte pĂ„ et cruiseskip til Indonesia, hvor et smalsporet, dampdrevet tog tok ham inn i jungelen â og sĂ„ fortsatte bĂ„tturen til Australia og smĂ„-Ăžyene rundt. Der var tog og busser bĂ„de dyrt og dĂ„rlig syntes han, og en dyr tur til Uluru brakte ham sĂ„ vidt innenfor synshold, men Australia har jo faktisk tre forskjellige sporbredder (!) sĂ„ helt bortkastet var det ikke. Tasmania overrasket med 1067 mm sporbredde, og en tur med et krengetog i 107 km/t var heller ikke Ă„ forakte. Turen fortsatte med bĂ„t over Stillehavet, gjennom Panamakanalen, over Atlanteren - og noen tog senere kunne han avslutte turen med DanskebĂ„ten til Oslo.
Og som den jernbanemann han er, kunne han fortelle at turen tok 122 dager - og femten minutterâŠ
Et spennende og lĂŠrerikt foredrag av en entusiast, etterfulgt av Tores deilige kjĂžttkaker.. Hmmm