Onsdag 12. mars skulle fjellklatreren Robert Caspersen holdt foredrag, men han kunne ikke komme fordi han hang i en eller annen fjellvegg. Alternativet var Finn Aarefjord som skulle fortelle om en båttur fra England til Cape Town, men etter å ha fremkallet bildene ble det foredraget avlyst – Men.. Stian Sundt kunne stille på kort varsel, og med seg hadde han flotte bilder og en fargerik presentasjon av den lille øygruppen i Stillehavet, 1000 kilometer fra kysten til Equador som ble oppdaget av spanjolene på 1600-tallet: Galapagos. ”Islas Encantadas” – eller ”de forheksede øyer” ble de kallet i eldre tider, kunne Stian fortelle. Man visste at de var der, men de var vanskelige å finne med den tids navigasjonskunnskaper, men fant man dem var både frisk vannforsyning og fersk kjøttforsyning sikret. De kjempestore Galapagosskilpaddene, som kan bli en drøy kvadratmeter store, bli 200 år gamle og veie 150 kilo, var ypperlig føde for de gamle seilskutefolkene. De ble desimert så kraftig at de faktisk var på grensen til utryddelse. Det samme gjelder hummeren, som ”sto så tett at det så ut som en pisavakost stakk opp av vannet” – for å sitere Stian. Galapagos har et innbyggertall på ca 15.000 og består av fem store og en rekke mindre vulkanske øyer som alle er definert som nasjonalpark. På grunn av det karrige og sårbare miljøet disse lavaøyene har, er det begrenset hvor mange som får lov å besøke dem hvert år. Man må faktisk sette seg på venteliste.
Annerledes var det på 1920 – 30-tallet da bortimot 200 norske immigranter ble ønsket velkommen til øyene. De hadde planer om å dyrke jorden og produsere hermetisk nedlagt hummer, men de vanskelige forholdene gjorde at de fleste reiste vekk igjen. Enten til fastlandet i Chile og Equador, eller tilbake til gamlelandet. Men én familie ble igjen, familien Kastdalen, og det ble et hyggelig møte med tredje generasjon, oppkallet etter sin bestefar Torvald: Torbaldo kastdalen. Han driver i dag en gård på 2000 mål og dyrker poteter og bananer. Galapagos er kjent for to ting: Charles Darwin, som kom hit i 1835, og sitt unike dyreliv. Stian hadde fotografert mange av dem, og vi nevner i fleng; Land- og havskilpadder, suler med forskjellige fotfarger, sjøløver, iguaner, albatross og forskjellige finker. Alt i alt et utmerket foredrag, spesielt med tanke på at han bare fikk en dag eller to å forberede seg på. Takk for innsatsen, Stian! Reisekomiteen kunne denne kvelden legge frem det endelige forslaget til TC’s jubileumstur: Avreise fra Bergen den 28. september til Færøyene, deretter til Island og tilbake i Bergen den 3. oktober. Masse spennende å se og oppleve på begge plasser og underveis. Dett kan bli en flott Trampetur, og vi oppfordrer så mange som mulig å melde seg på. De har holdt av 30 plasser, og prisen for hele greia er beskjedne 6.700,- kroner! Vi gratulerer…
