top of page
SĂžk

Alhambra: Andalucias mauriske smykke


En del av Alhambra slik festningen fremtrer utenfor murene.

Det er en vakker dag tidlig i mars 2008 da vi forlater den tiltalende lille kystbyen Nerja, 4-5 mil nord for Malaga. MĂ„let er Granada i alminnelighet og den mauriske festningen Alhambra i sĂŠrdeleshet. Alhambra! Navnet i seg selv lyder som en fanfare - eller som et kulturelt begrep for en severdighet som man ikke kan tillate seg i gĂ„ glipp av pĂ„ vĂ„re breddegrader. Noen av oss har et visst begrep om den historiske bakgrunn, om maurernes siste skanse i vĂ„r del av Europa under middelalderen. Man har ogsĂ„ en viss fornemmelse av skjĂžnnhet og kontemplative opplevelser. Alt er korrekt. Men la oss begynne med begynnelsen. Opplevelse fremfor komfort Vi reiser fra kysten, og velger den lengste og mest snirklede veien i stedet for Ă„ hive oss pĂ„ motorveien nordover fra Motril. Hensikten er Ă„penbar. I dag gjelder det skjĂžnnhet og opplevelser fremfor komfort og hurtighet, og vi blir rikelig belĂžnnet. Vi kjĂžrer inn i landet fra den lille kystbyen Almunicar, retning Granada. De fĂžrste kilometerne er veien svingete og ikke sĂŠrlig severdig. Det retter seg snart. Veien er fortsatt svingete, men nĂ„ kommer vi opp i hĂžyden, og til det ene utkikkspunktet etter det andre. Denne del av Andalucia utmerker seg med sine bratte og hĂžye fjell. Vi kjĂžrer fra 0 og helt opp til 1600 meter, og fremdeles kneiser fjelltoppene over oss. Det er vilt, det er vakkert og det er der ”ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Men det gjĂžr de! GĂ„rder og smĂ„ landsbyer klamrer seg til fjellsidene, og pĂ„ de mest utrolige steder ser vi dyrket mark i hyller og lommer. Oppstigningen fortsetter helt opp til en grĂžnn og frodig hĂžyslette der gĂ„rdsdriften later til Ă„ vĂŠre et godt utkomme. Mot nord skimter vi det som mĂ„ vĂŠre utkanten av Granada, og mot Ăžst reiser snĂždekte Sierra Navada seg som Spanias tak. I flere av landsbyene vi kjĂžrte forbi kunne de skryte av 30 minutter til stranden og 30 minutter til alpinbakkene. Vi nĂŠrmer oss Granada – og Alhambra og vi forsĂžker Ă„ hente opp det som sitter igjen av barnelĂŠrdom, og det vi nylig har lest oss til. Tilbake til 710 La oss gĂ„ langt tilbake i historien, helt til 710 da de muslimske nordafrikanerne erobret den iberiske halvĂžy og frembrakte en andalusisk hĂžykultur med sentrum i Granada. Navnet maurere hadde erobrerne fĂ„tt etter det romeriske navn pĂ„ befolkningen i det nordlige Algerie og Marokko som ogsĂ„ ble kalt romernes Mauritania.

Maurerne, muslimer fra MidtĂžsten og Nord-Afrika, kom altsĂ„ fĂžrste gang til Spania i Ă„r 710 etter invitasjon for Ă„ ordne opp i en krangel mellom Visigother-konger som hersket den gang. Året etter vendte de tilbake og invaderte like godt landomrĂ„dene. I lĂžpet av bare ti Ă„r hersket de over nesten hele dagens Spania og Portugal, minus noen omrĂ„der pĂ„ nordvest- og nordkysten. De brakte med seg mye av kunnskapen fra den arabiske verdenen pĂ„ omrĂ„der som matematikk, byggekunst, arkitektur. I Ă„rhundrene senere ble det innbyrdes krig og stridigheter, og de kristne kom etter hvert pĂ„ offensiven. I 1085 falt Toledo i nord og dette lĂžsnet kraftig pĂ„ maurernes kontroll i det som er dagens Spania. I perioden 1175-1200 slo maurerne tilbake mot de kristne og vant

Fra citadellet er det strÄlende utkikkspunkter over Granada som slynger seg Alhambras hÞydedrag.

landomrÄder, og i 1238 startet Nasrid-dynastiet i Alhambra. De fÞrste historiske dokumenter som nevner Alambra stammer fra 900-tallet, og de refererer til Sawwar ben Hamdrun som i 889 sÞkte tilflukt i Alcazaba der det var et fort. Da bygde man fortet Alhambra hvorfra det var et fantastisk utsyn over hele byen. PÄ tross av den strategiske beliggenheten, var det ikke fÞr vi fikk den fÞrste kongen i Nasrid-dynastiet pÄ 1300-tallet at den kongelige residens ble etablert pÄ Alhambra. Det var under Mohammed ben Al-Hamar 1238-1273. Det var i 1238 at Mohammed klatret opp til stedet, sÄ seg om, skrittet opp hvor slottet skulle ligge, og overlot resten til arkitekter og hÄndverkere. Planene inkluderte seks palasser, vidunderlige haver, og selvforsynt med vann som ble samlet i cisterner Maurernes siste sukk Slottet markerte begynnelsen pÄ Alhambras mest feirede periode, en tid som ogsÄ gjorde slottet til en pÄminnelse om hÞydepunktet for den muslimske kultur i Vest-Europa. Det var ogsÄ pÄ den tid at Spania nÄdde sitt kulturelle hÞydepunkt under maurernes styre.

BesÞk Alhambra fÞr du gÄr pÄ oppdagelsesferd i Granada. Det vide utsynet gir deg et godt utgangspunkt for Ä utforske den vakre byen.

I 1472 mistet maurerne Granada og Alhambra. Kong Ferdinand og dronning Isabelle erobret hele regionen. Maurerne og jĂždene fikk valget mellom Ă„ konvertere til katolisismen eller bli drevet ut. Hele regionen opplevet tilbakegang og kollaps da grunnlaget for all fremgang ble borte. Begrepet ”maurernes siste sukk” som ogsĂ„ er tittel pĂ„ en bok av Salman Rusdie, stammer fra den mauriske herskeren Boabdil som under beleiringen av Granada, snudde seg mot Alhambra og sĂ„ den vakre festningen og slottet for siste gang. Den berĂžmte replikken stĂ„r i stil med setningen som er risset inn pĂ„ Alhambras murer: Det finnes ingen skjebne verre enn Ă„ vĂŠre blind i Alhambra.

Dette er altsÄ historien om Alhambra som vi nÄ alle gleder ss til Ä oppleve, Vi nÊrmer oss, og kjÞrer snart inn pÄ hovedveien fra Motril til Granada, veien vi ogsÄ skal kjÞre tilbake igjen. Granadas forsteder passerer revy, og etter noen minutter er vi ved Alhambras murer. Vi er vel tilfredse med at vi har forberedt oss godt. PÄ forhÄnd fikk vi tips om at det er stor pÄgang og begrenset atkomst til festningen. Derfor hadde vi noen uker i forveien pÄ internett bestilt inngangsbilletter. Selv klokkeslettet for inngang var forhÄndsbestemt. Ved inngangen var det plassert billettautomater, og ved Ä mate dem med kontantkortet, spyttet de ut billettene og presis klokken 14 slapp vi inn i det mektige citadellet Alcazaba som tilhÞrer den eldste del av Alhambra.

Citadellet Citadellet bestÄr blant annet av massive yttermurer som slutter seg rundt platÄet. Mye av den opprinnelige bygningsmassen er borte. Men det mektige observasjonstÄrnet er fremdeles intakt. Det var her Ferdinand og Isabella heiste flagget 2. januar 1492 for Ä markere at spanjolene hadde erobret Granada. Citadellet kan besÞkes uten Ä betale inngangspenger og er et besÞk verd i seg selv. BÄde pÄ grunn av stÞrrelse, utforming og ikke minst utsiktspunktene over Granada den ene retningen og snedekte og mektige Sierra Nevada mot Þst. FÞr vi slipper inn i det avsperrede omrÄde, besÞker vi Karl V palass som blant annet inneholder en storslagen plass kranset av sÞyler. Likevel er det litt trist Ä tenke pÄ at den samme Karl lot rive et maurisk palass for Ä fÄ plass til bygningen som bÊrer hans navn. Her er mange rom og saler Ä besÞke, men de fÄr vente. Viktigst i denne omgang er Ä komme inn i den opprinnelige mauriske del av dette enorme komplekset som innbyr til bÄde konsentrasjon og kontemplasjon.

Bare vakkert, bare praktfullt Tiden er inne. Endelig vandrer vi inn i den mauriske fortid, og skjÞnner snart hvorfor Alhambra er en av nÄtidens underverk. De mange saler, dekorasjoner og installasjoner lar seg ikke beskrive pÄ vÄr hjemmeside med begrenset plass. Derfor mÄ vi begrense oss til Ä omtale bare deler av det av det vi frydet oss over i de tre timene vi vandret rundt.

Det kongelige kompleks bestÄr av tre hoveddeler: Mexuar, Serallo og Harem. Mexuar er forholdsvis beskjedent dekorert, og har gitt rom for maurernes administrasjon og forretninger. Serallo, som ble bygget under Yusefs herredÞmme pÄ 1400-tallet, er rikt dekorert og inneholder Patio de los Arrayanes. Endelig har vi haremet som ogsÄ er rikt dekorert og inneholder

Et blikk inn i den pampede sentrale plassen i Karl Vs palass.

oppholdsrom for de arabiske kongenes hustruer og elskerinner. Denne delen inneholder dusjbad med varmt og kaldt vann. Haremet inneholder ogsÄ bilder av mennesker, noe som er forbudt under islamsk lov. Det skyldes antakelig at bildene ble utfÞrt av kristne kunstnere, og de ble tillatt av de tolerante arabiske herskerne pÄ en tid. AmbassadÞrenes hall er den stÞrste i hele Alhambra. Dette var en hall for de store mottakelser, og sultanens trone sto motsatt av inngangsdÞren. Det var her Christoffer Columbus i sin ble tatt imot av Isabel og Ferdinand da han ba om stÞtte til Ä seile til den nye verden. PÄ veggene er det en serie ovale medaljonger, tre pÄ hver vegg. BÄde tak og vegger er rikt dekorert.

LĂžvenes plass En av de mest kjente elementene er Patio de los Leones – LĂžvenes plass. Den er avlang og 20 meter lang og er omgitt av et lavt galleri som holdes oppe av 124 marmorsĂžyler. Plassen er dekorert med fargede fliser. Midt pĂ„ plassen ser vi den berĂžmte LĂžvenes fontene, et flott springvannanlegg av alabast omkranset av 12 marmorlĂžver. Da vi besĂžkte stedet, var dessverre fontenen under rehabilitering, og vi kunne bare ane den opprinnelige skjĂžnnhet.

Vi vandrer gjennom saler og rom, alle dekorert med en nesten heseblesende hang til smÄ detaljer. Vegg etter vegg, himling etter himling, de var alle sÄ rikt og detaljert dekorert at i vÄr tid ville det kanskje ha tatt et Är

En av de mange dekorasjonene som preger vegger og tak

i Alhambras mange byggverk.

eller to bare Ä fullfÞre en av veggene. Men i maurernes tid var verken mÄneder eller arbeidskraft mangelvare.

Havenes have

En frittstÄende del av Alhambra er den praktfulle haven Generalife som egentlig er et eget anlegg tilknyttet festningen med en bred spaservei. Generalife var sommerpalasset til de mauriske kongene og stÄr pÄ toppen av El

Sol, SolhÞyden hvorfra man har en fantastisk utsikt. I motsetning til det store palasset vet man med nÞyaktighet at Generalife ble bygd i 1318 av Aben Walid Ismail. I dag er det bare to bygninger igjen og de stÄr pÄ hver sin side av El Patio de la Acequia. I de vakre hagene fins utallige smÄ kanaler, mange fontener og springvann. Alhambra og Generalife som ble satt pÄ Unescos liste i 1984 hÞrer til den siste perioden med maurisk kunst pÄ den iberiske halvÞya. De kunstferdig klippede hekkene er et syn verd. Med stor presisjon er hver eneste av dem utformet til kuber, kuler og figurer. I flere timer har vi nÄ vandret gjennom maurernes rike, deres stÞrste arkitektoniske prestasjon pÄ Den iberiske halvÞy. Det er over 500 Är siden deres spanske Êra var over, og mye av det de etterlot seg av kunst og kultur er borte, ogsÄ pÄ Alhambra. Spesielt var franskmennene pÄ 1800-tallet hissige etter Ä rive ned. Men det ble satt en stopper for vandalismen, og pÄ 1900-tallet begynte bevaringen og rehabiliteringen. Selv om mye er gÄtt tapt, fremstÄr fremdeles Alhambra som Granadas og Andalucías juvél som hvert Är millioner av besÞkende kan glede seg over. Her er et par rÄd til de som mÄtte ha til hensikt Ä gjenta vÄrt besÞk:

Noen gode rÄd - Bestill inngangsbilletter pÄ Alhambras hjemmeside god tid i forveien - Sett av god tid, besÞket tar flere timer, og lar seg gjerne kombinere med et godt mÄltid pÄ en av restaurantene ved inngangen. - Har du planer om Ä oppleve Granada og Alhambra pÄ samme dag, glem det! Granada fortjener en dag eller tos oppmerksomhet i seg selv. Men ta Alhambra fÞrst. Fra festningen har du storslagen utsikt over det meste av byen, og herfra kan du peke ut attraksjonene som du senere kan besÞke. - Ekstra glede av besÞket fÄr du dersom du skaffer deg litt forhÄndsinformasjon fra reiseguider eller internett, - Og nÄr du fÞrst er i Andalucía med egen bil, passer det utmerket ogsÄ Ä oppleve Cordoba, Sevilla, Marbella og Ronda. Dette vil gi deg en ukes minneverdige opplevelse, minst, dersom tiden pÄ stranden faller deg for lang. Og apropos bil: Vi leide hos Centauro, via internett, pÄ flyplassen i Malaga. En firedÞrs Ford Fusion kostet en tusenlapp for en uke. Vi ble hentet pÄ flyplassen og kjÞrt til utleieren noen minutter unna. Det var en stor fordel, fordi motorveien gikk rett forbi og dermed var det enkelt Ä orientere seg i begge retninger, enten man skulle i retning Marbella eller Motril, og like enkelt var det da vi skulle levere bilen tilbake.

Siri, Anders og Turid beundrer mangfoldet og skjĂžnnheten i en del av Generalife.

Og til slutt: Hvem var ”vi” som jeg omtaler hele tiden? Der var Anders Lorange og Turid samt Siri og undertegnede. ”Og alle var vi enige om at vi hadde hatt en hyggelig tur”.

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page