Petter lener seg mot denne steinen pÄ Lamu, en brennhet Þy i Det indiske hav utenfor kysten av Kenya
Da Petter ble medlem av vĂ„r klubb i 2001 var sĂžknaden fyldig og viste til et potensielt medlem som var bereist. Det er nĂ„ syv Ă„r siden. Mye vann har rent i havet, mye flybensin er brent av og mange nye land er besĂžkt siden den gang. Hvor mange? - Pr. i dag â 2. mars anno 2008 â mener jeg Ă„ ha besĂžkt tilsammen 102 land. Dermed er jeg underveis. - Til hva? - Til Ă„ besĂžke alle land i verden selvfĂžlgelig, selv om jeg er noe i villrede om hvor mange det totalt er. Under sommer-lekene i Sydney deltok angivelig 200 nasjoner, teller jeg alle flagg i atlaset er det 197. Pr. i dag har jeg altsĂ„ besĂžkt 102 land, sĂ„ jeg har fortsatt mye ugjort. Som ovenstĂ„ende viser, er ikke Petter som oss andre. Han har gĂ„tt diverse fotturer pĂ„ sine reiser, dykket i mange eksotiske farvann og jaktet over hele verden. Han elsker jakt like mye som Ă„ reise og han klarer Ă„ kombinere begge pasjoner. Stort sett til glede, men ikke alltid uten viderverdigheter, for det hender det inntreffer begivenheter som forlĂžper helt annerledes enn planlagt. - Jeg glemmer aldri det som skjedde i Nepal. Vi skulle hilse pĂ„ en hyggelig elefant og hadde lĂŠrt at vi skulle si god dag pĂ„ fĂžlgende mĂ„te: Du tar tak i snabelen og blĂ„ser inn i denne slik at elefanten skal kjenne bli kjent med deg via lukten. Det gjorde jeg uten Ă„ tenke pĂ„ at jeg pĂ„ forhĂ„nd hadde gjort en tabbe, nemlig styrket meg pĂ„ en Underberger (du vet jo at du mĂ„ passe pĂ„ magen under slike himmelstrĂžk). Jeg ga elefanten et solid pust. Den reagerte momentant med Ă„ gripe tak i hele meg, lĂžftet meg opp og sendte meg seilende i god fart langsetter ryggraden. Ferden endte pĂ„ bakken bak halen. EtterpĂ„ ble vi venner.
16-Ă„ring med utferdstrang Petter begynte sin reisevirksomhet i ung alder. Han var ikke mer enn 16 Ă„r da han reiste til sjĂžs etter turbulente forhold pĂ„ hjemmebane. Ferden gikk blant annet til Fjerne Ăsten. Da han kom hjem igjen, sendte pappa NĂžrholm ham til Tyskland i seks mĂ„neder for Ă„ lĂŠre sprĂ„ket, til en fabrikk som produserte damestrĂžmper! - Tilbake i Oslo som rotlĂžs 17-Ă„ring, ble jeg et entusiastisk medlem av Club 7. En torsdag aften inviterte jeg generĂžst alle de tilstedevĂŠrende pĂ„ Club 7 med meg hjem. Vi hadde en fantastisk aften, og deretter en grenseprengende innsats for Ă„ sette stuen i orden igjen fĂžr mor kom tilbake, noe vi ikke lyktes helt med. Jeg forsvant derfor til Tyskland nok en gang for noen mĂ„neder, denne gang for Ă„ arbeide pĂ„ jernbanen. - FĂžr jeg havnet i 15 mĂ„neder i Marinen, var jeg ogsĂ„ syv mĂ„neder i London hos Harrods, der jeg solgte ski til pengesterke briter. Etter Marinen reiste jeg til Chicago. Meningen var at jeg skulle vĂŠre der noen Ă„r, men like fĂžr avreise traff jeg Brit. Derfor returnerte jeg moderlandet etter bare fĂ„ mĂ„neder, til min fars fortvilelse. - Du har altsĂ„ 102 land pĂ„ samvittigheten. NĂ„r du ser tilbake, hvilket land er det du ser tilbake pĂ„ med stĂžrst glede? - Syd-Afrika, uten tvil. Landet har alt: Naturen. Menneskene. Dyrene. Klimaet. Mat og Vin. Det hele i en forunderlig og tiltalende blanding som gjĂžr at landet aldri slipper tak i deg. Jeg har vĂŠrt der fem ganger, og kommer ganske sikkert til Ă„ reise dit igjen.
Ut pĂ„ tur â aldri sur. Her ha Petter sĂžrget for Ă„ utstyre
seg for morgenens spasertur i Masai Mara etter nattens mange utflukter til nĂŠrmeste toalett..
Med den gode historien pĂ„ lur Petter er en lystig fyr. Latteren og den gode historien har han alltid pĂ„ lur. Og om du skulle be om en tjeneste, sier han ja. Dessuten vil han nĂždig gĂ„ glipp av nye opplevelser: Vi var 8-10 venner i Masai Mara og hadde tilbrakt natten pĂ„ en camp ute i Ăždemarken. For Petter hadde ikke natten vĂŠrt sĂŠrlig god med hardkjĂžr bĂ„de oppe og nede. For Ă„ si det enkelt: Den natten lĂŠrte Petter seg veien til dass, selv i stummende mĂžrke. Neste morgen, da solen vippet opp over bakkekammen og ga savannen dette underlige fargesterke lyset som er en ave for enhver amatĂžrfotograf, dukket Petter opp i all sin skrud. Vi skulle bli med masaiene pĂ„ en morgenvandring og ble bedt om Ă„ ta med det vi trengte de nĂŠrmeste par timene. Petter hadde tatt med seg det han trengte: han var innpakket i toalettpapir fra topp til tĂ„. NĂŠrmest som en slektning av Michelin-mannen. â Ja, sĂ„ er vi klare til Ă„ dra, sa han muntert med spak og âdiarektiskâ stemme. Men jammen holdt han turen ut, og det uten sutring.
Brit og Petter pĂ„ safari i Masai Maras nasjonalpark. De fikk se tusenvis av dyr, blant annet de fem store â nesehorn, elefant, jaguar, lĂžve og gepard.
Dramatiske opplevelser Det er ikke i denne hjemmesides makt og ta med mer enn en liten brÞkdel av Petters opplevelser, mange av dem ganske dramatiske. Vi fÄr nÞye oss med noen smakebiter fra Petters rikholdige buffÚt:
- Jo, jeg husker godt da vi var i Honduras. Hver gang vi la oss hÞrte vi skyting rundt hushjÞrnene. Riktig utrivelig var det. Jeg husker ogsÄ godt da vi var i Canada for 15 Är siden. Vi var ute i Þdemarken. Det var kaldt og det var vilt. Vi tok peiling pÄ en Äsrygg som vi trodde var smal, men som utvidet seg som et strykejern, Vel oppe mistet vi fullstendig retningssansen, og holdt pÄ Ä gÄ oss vill. Jeg tror vi bare var en hÄrsbredd fra Ä bli oppslukt av villmarken. Det var forresten ogsÄ i Canada jeg var pÄ jakt etter bjÞrn og puma. Uten vÄpen var vi en gang 10 minutter borte fra bilen for Ä rekognosere. Da vi kom tilbake sÄ vi fotavtrykkene etter en grizzly som hadde vandret over bilsporene. Senere pÄ dagen trodde jeg hundene hadde drevet en puma ned i en hule. Ved nÊrmere ettersyn viste det seg at det der lÄ en grizzly i hi. Jeg kom meg raskt vekk! En annen dag, alene pÄ post, ble jeg plutselig omringet av 5 bjÞrner. Gode rÄd var dyre. Egentlig hadde jeg bare lov til Ä felle en, men situasjonen gjorde at jeg var nÞdt til Ä felle to av bjÞrnene. To av de andre klarte jeg Ä skremme vekk ved Ä skyte rett foran labbene deres, mens den siste inviterte nesten til nÊrkamp fÞr den trakk seg tilbake.
Dagros` vÄte kyss Spennende var det ogsÄ da vi var pÄ walking safari i Zimbabwe og plutselig kom for nÊr en elefantmor og ungen hennes i bushen. Da var moren ikke i godt humÞr! FÄr kanskje ogsÄ ta med historien fra en villsvinjakt i Polen, der jeg jaktet sammen med en kjentmann. Ute i skogen overrasket vi plutselig en krypskytter og det var ingen spÞk. Han tok ladegrep og siktet mot oss. Vi kom oss unna, men min jaktkamerat fortalte at han nÄ visste hvordan det fÞles Ä vÊre i dÞdens skygge. - AltsÄ mye spenning? - Ja, og mye rart. Som da jeg satt og hvilte under et tre mens jeg jaktet i Nord-Irland. Det er halvmÞrkt og dÄrlig sikt og jeg halvdupper. Plutselig kjenner jeg noe iskaldt,
Petter og Brit omringet av gode venner, og med godsaker i glasset, i Estlands hovedstad Tallinn.
Bilder er tatt under Travellers-turen i april 2005.
vÄtt og stort mot det ene kinnet. Jeg farer skrekkslagen opp og fÄr full oversikt over trusselen. Det er en ku! Den har kysset meg pÄ kinnet med sin fuktige mule og ser meg nÄ spÞrrende inn i Þynene. Petter forteller at stadig nye reiser stÄr for dÞren. Heldigvis deler han sin utforskende interesse med Brit, som han har vÊrt gift med i 39 Är. - Det er klart Brit skal vÊre med. Hun er like glad i Ä reise som meg. NÄ tror jeg at Taiwan, Kina, Japan og SÞr-Korea stÄr for tur. Og i Europa fÄr jeg vel snart ta en week-end til det nylig selvstendige Kosovo, forteller Petter til undertegnede som ogsÄ har vÊrt pÄ reisefot. Jeg var i StrÞmstad sist lÞrdag.