NĂ„r man rusler formĂ„lslĂžst omkring i LĂŒbeck en dag i august, snubler man over den ene rariteten etter den andre. Eller hva skal man si om den striglede tomasteren Solvang som ligger fortĂžyd i kanalen i hansabyen. Navnet forekommer norsk, og innbyr til nĂŠrmere bekjentskap selv om navnet pĂ„ akterstevnen stĂ„r over LĂŒbeck, den er altsĂ„ hjemmehĂžrende her. Men slik har det ikke alltid vĂŠrt. I bĂ„ten var det ingen til stede som kunne fortelle historien om Solvang. Men etter at jeg kom hjem gjorde bĂžker og internett meg litt klokere.
LĂŒbeck er en vakker by med sin sĂŠregne arkitektur, hyggelige gater og trivlige plasser. Mange gode spisesteder er det ogsĂ„.
Fra Norge Det viste seg at min mistanke er korrekt, at Solvang faktisk ble bygget i Norge i 1939 ved verftet Aasheim og Valvatne Skibsbygeri i Sagvaag i Sunnhordland. Det var et kombinert fiske- og fraktfartÞy pÄ 80 fot. Under byggingen ble det benyttet furu, mens stevn og stilk var av eik. Solvang var klassifisert som et seglende fraktskip, en galeas, og var utstyrt med 400 kvadratmeter seil. Navnet var opprinnelig Solvang II. Solvang ble overlevert til sin eier, Ole Skinnarland fra Haugesund, 21. august 1939. Frem til krigsutbruddet i 1940 fraktet Solvang varer og folk mellom Bergen og Stavanger. Men 9. april var det stopp. FÞrst ved juletider ble fartÞyet igjen satt inn i trafikk mellom Bergen og Stavanger.
Under en vandring lang den idylliske kanalen ser jeg plutselig et staselig fartÞy fra en annen tid. Det bÊrer navnet Solvang. BÄten er registrert i Lûbeck, men har det en norsk fortid?
Etter krigen ble levert tilbake til Norge og overtatt av norske interesser, og ble satt inn pĂ„ en fraktrute mellom Haugesund og Lofoten. Mot slutten av 1960-Ă„rene ble Solvang solgt og gikk fortsatt i godsfart. 18. juli 1979 ble det igjen et sceneskifte. DavĂŠrende eier var Johan Reinard Shar fra Korssund, og han solgte fartĂžyet til davĂŠrende Vest-Tyskland. Der pĂ„tok verftet Trave i LĂŒbeck Ă„ restaurere fartĂžyet, og tiden var nĂ„ inne for en ny kommersielle karriere. Det ble overfĂžrt til RĂžnne pĂ„ Ăžya Bornholm i Danmark der det igjen seilte som galeas, antakelig med turister. Fornyelsen Solvang fikk nye master som bestĂ„r av lerk fra RĂžnnes kjente lerkeskoger. I 1981 var Solvang fullstendig restaurert. Lasterommet var bygget om til lugarer for passasjerer som sĂžker til slike maritime omgivelser for Ă„ oppleve havets gleder. I 1984 ble den gamle maskinen byttet ut med en sekssylindret diesel pĂ„ 300 hk. NĂ„ er Solvang utstyrt med moderne navigasjons- og sikkerhetsutstyr. Den er blitt en del av âmuseumshavnenâ i Lubeck, og inviterer til seilturer, fĂžrst og fremst i ĂstersjĂžen, men foretar ogsĂ„ enkelte skoleseilaser i Atlanteren. Dette var det jeg klart Ă„ fĂ„ av informasjon om Solvang som verken hadde mann eller mus om bord da jeg spaserte forbi langs kanalen. Men heldigvis var det lagt ut informasjonsmateriell som altsĂ„ danner grunnlaget for det jeg her har fortalt. Solvang er for Ăžvrig i praktfull forfatning. Det skinner i nyakket treverk, og messingbeslag og skipsklokke er blankpolert. Det er nesten som om Solvang skulle ha blitt levert fra verftet for kort tid siden. Dessverre tillot ikke tiden en seilas med fartĂžyet â men neste gang!
Den underlige skuffen I vakre og inntagende LĂŒbeck er kontrastene store. Store deler av byen ble jevnet med jorden palmesĂžndag 1942, men mange av bygningene er gjenreist med respekt og pietet. Det er gangavstand til alle severdigheter, og byens fasader er for meg det mest severdige. Det var mens jeg frydet meg over fasadene mellom kanalen og Marienkirche i sentrum at jeg snublet over en tankevekkende raritet. PĂ„ en av fasadene i Mengstrasse var det en liten dobbeltdĂžr av tre. PĂ„ dĂžren var det et langt vannrett hĂ„ndtak som Ăžyensynlig var til Ă„ trekke ut. Merkelig. Jeg studerte fenomenet nĂŠrmere, og fant ut at bygĂ„rden heter Agape Haus, og at âuttrekketâ var beregnet for uĂžnskede spedbarn. AltsĂ„ nyfĂždte som moren/foreldrene Ăžnsket Ă„ kvitte seg med. Jeg leser et lite skilt og blir litt klokere. I LĂŒbek som i andre byer inn- og utland fĂždes barn som moren ikke Ăžnsker eller ikke er i stand til Ă„ ta vare pĂ„. For at
disse spedbarna ikke skal lide overlast, fĂ„r moren et seriĂžst tilbud om hvordan hun skal lĂžse âproblemetâ. Hun gjĂžr fĂžlgende: Stanser utenfor Agape Haus med sitt barn i armene, trekker ut skuffen der hun kan lese âBaby Klappeâ, legger barnet forsiktig ned pĂ„ det myke underlaget i bunnen av skuffen, lukker den, ringer pĂ„ klokken og forlater gaten. Den frivillige organisasjonen i Agape Haus tar seg av barnet pĂ„ beste mĂ„te. Dersom moren angrer seg, kan hun mĂžte opp og fĂ„ barnet tilbake. I motsatt fall vil det bli overlatt til velegnede adoptivforeldre. Hele prosessen skjer med et eneste formĂ„l: Alt skal vĂŠre til barnets beste.
Mye Ă„ se SĂ„ stĂ„r man Mengstrasse 62 i hansabyen LĂŒbeck og filosoferer over at vi lever i en underlig verden samtidig som man undrer seg over om Baby Klappe i Agape Haus er et utslag av humanisme eller et vitnesbyrd om det motsatte. LĂŒbeck for Ăžvrig? Absolutt et besĂžk verd. Med noen fĂ„ unntak er byen vakkert gjenoppbygget etter bombingen under 2. verdenskrig. I slutten av middelalderen var den ĂstersjĂžens viktigste by og er i dag blant annet kjent for sin Backsteinsgotik. Med det mener man den gotiske mursteinsarkitekturen som nesten er blitt et nasjonalsymbol. Flere av de mest fremtredende bygninger som Marienkirche, middelalderhospitalet, fasadene, byportene og det vakre rĂ„dhuset er alle preget av samme arkitektur. Blant severdighetene er St. Annen Museum en av de viktigste. Det er basert pĂ„ et gammel kloster med en fantastisk samling av altere i tre. FĂ„ ogsĂ„ med deg Buddenbrook Haus. Bak rokokkofasaden finner vi et museum viet Thomas Mann. Det var her Mann skrev krĂžniken om Huset Buddenbrooks, en litterĂŠr bragd som innrakte ham Nobelprisen i 1929.