Det er ikke mange av oss forunt å være del av spektakulære sykkelturer fra Norge til Kina – eller Kamchatka-halvøya i Sibir. Likevel vil de færreste av oss karakterisere Thor Haraldsen som ”heldig”. Eller hva skal man si til frivillig og månedslangt slit på sykkelen gjennom fremmede landskaper og et villniss av uforutsigeligheter. Men nå er altså Thor underveis igjen. Og ikke bare det. Sammen med sine medsammensvorne nærmer han deg nå målet for sin eventyrreise. Det har ikke vært enkelt. Det ventet de seg heller ikke ufremkommelige veier – eller veier som ikke var der. Følgebil med bensinmangel og uvisshet om transport over bukter og fjorder. De reiste 3. juli og vil etter planen være tilbake 5. oktober, altså drøye tre måneder hengende over sykkelstyrene.
Her er guttene som to fatt på det laaaange turen. Fra venstre Arne Blakkisrud som var med i to måneder til Magadan, ekspedisjonens leder og initiativtaker, Thor Haraldsen og Tom Abrahamsen som var med den første måneden.
Det er ikke mange av oss forunt å være del av spektakulære sykkelturer fra Norge til Kina – eller Kamchatka-halvøya i Sibir. Likevel vil de færreste av oss karakterisere Thor Haraldsen som ”heldig”. Eller hva skal man si til frivillig og månedslangt slit på sykkelen gjennom fremmede landskaper og et villniss av uforutsigeligheter. Men nå er altså Thor underveis igjen. Og ikke bare det. Sammen med sine medsammensvorne nærmer han deg nå målet for sin eventyrreise. Det har ikke vært enkelt. Det ventet de seg heller ikke ufremkommelige veier – eller veier som ikke var der. Følgebil med bensinmangel og uvisshet om transport over bukter og fjorder. De reiste 3. juli og vil etter planen være tilbake 5. oktober, altså drøye tre måneder hengende over sykkelstyrene.
Utrettelige Thor bak sitt sykkelstyre på vei mot eventyret langt der øst..
Mot slutten av ferden Når dette skrives, er det ikke mer enn en snau måned igjen av utfordringene – og opplevelsene. Jeg hadde telefonkontakt med ekspedisjonen 3. september, og i følge både Gorm og Thor var da alt vel – i hvert fall nesten. De oppholdt seg i byen Magadan i Sibir og undret seg over hvordan de skulle komme seg videre. Problemet var at de måtte ferdes over Shelikovgulfen til Kamchakta , og til de trengte de at fartøy som kunne ta med både dem og følgebilen. Det var ikke enkelt. En skipper i Magadan lovet å løse problemet – hvis de kunne vente noen uker. En annen sa at dette skal vi ordne, må man må dere først ble med i svipptur til Japan. – Det er ikke langt til Japan, sa Gorm noe formummet på en sprakende telefon. Men som den evige optimist han er, mente at dette skal nok gå bra, denne gangen også. Thor var på godt fornøyd. En helsesjekk ved et lokalt sykehus ga ham beskjed om at alt var i orden, og at det bare var å stå på mot målet.
Hva gjør man vel når følgebilen kjører tom for bensin? Man handler av forbipasserende. Her er det en tankbil som forarmer seg over ekspedisjonen.
Følg med på hjemmesiden I begynnelsen av oktober skal det hele være over. Men inntil da kan du følge med på ekspedisjonens hjemmeside – www.sibir08.no. Der får du høre om fremdriften, viderverdighetene, problemene – og gleden over enda en gang å prestere det andre bare kan drømme om. Hva de ønsker å oppnå? De har selv erklært at lysten styres av gleden ved å utfordre og være underveis, treffe andre folkeslag som ikke er vant til oss, og oppleve miljøer som få fra den vestlige verden kjenner til. Det er områder som må tåle 60-70 minusgrader om vinteren og brennende hete om sommeren. Og ikke minst ønsker de seg å komme under huden på disse menneskene og få en liten del av deres sjel. De forflytter seg på sykkel, og da skjer det så langsomt at de kan få med seg detaljene. Man har god tid og virker ikke skremmende på utbefolkningen. Thor har tidligere erfart gleden ved å sykle i ukjente områder da han i 2000 syklet til Kina. Den gang viste det seg at folk flest var gjennomgående positive, nyssgjerrige, generøse og viste glede over å få møte fremmede fra land langt borte.
Sibir er ikke kjent for gode veier – snarere det motsatte. Her er et eksempel på hvordan veien fortoner seg for to- og firehjulede. Et er like mye synd på begge.
Opplevelser i kø Ekspedisjonen oppsøker de forskjellige etniske folkegruppene som har overlevd her i hundrevis av år. Den ønsker å dokumentere sibirfolkenes liv og levnet, og komme inn på menneskene, leve sammen med dem i deres hverdag og fest. Her finnes Koryakfolket som er ur-samene i Yakutsk, de siste 1400 itelmenfolket som lever av jakt og fiske og noe over 1000 lamyteere som livnærer seg av rensdyr. Det finns bare 390 igjen av disse forfedrene til inuittene i Alaska, Grønland og Aleutene Andre spennende opplevelser er mammutstøttennene som presses opp av jorden under vårløsningen, Lenin-statuene som står igjen, og folkets mening om denne del av historien. Her er aktive vulkaner, geysirer og isbreer, arkitektur og kunst, høytider og ritualer. Og ikke minst den gigantiske elven Lena og lakseelver, Beringhavet – og alt det andre. De siste ukene tilbringer ekspedisjonen nå i Kamtsjatka. Her er verdens største tetthet av bjørner, og mange andre dyrearter. Ingen tvil om at gutta vil ha mye å fortelle når den tid kommer. Vi kan bare glede oss!